- Så enkelt kan læreren vurdere barnas sosiale ferdigheter

Forskere har utviklet et skjema som tar to minutter for læreren å bruke. Skjemaet gir en pekepinn på hvilke ferdigheter læreren, eleven og foreldrene kan jobbe med. Det skal liten innsats til for å bedre barns sosiale ferdigheter.

Sosial kompetanse – er ikke det bare å ha venner?

Er du en av de som tenker at sosial kompetanse bare handler om å være sosial? At om at barnet ditt har venner er en indikator på at det har god sosial kompetanse?

– Vel, det er litt mer komplekst enn så, sier Anne Arnesen, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Arnesen forklarer:

– Det «å være sosial», er en egenskap som utvikles i samhandling med andre fra vi blir født. Sosial kompetanse er noe man oppnår gjennom trening og mestring av flere forventede sosiale ferdigheter. Og det er som med alle andre kompetanser, at trening gjør en god. De aller fleste barn viser god sosial kompetanse i ulike sammenhenger både i og utenfor skolen. Andre får derimot ikke helt til å være sammen med andre på en sosialt akseptert måte. Det kan også gjøre at de strever i den skolefaglige situasjonen i klasserommet og hindres fra å lære godt.

Hva er god sosial kompetanse?

Stipendiat Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (foto: UiO) – Hvis jeg måtte forklare hva god sosial kompetanse er i én setning, så ville jeg si at det er summen av å mestre sosiale ferdigheter som andre vurderer som viktige i gitte sosiale situasjoner, sier Arnesen.

– Sosial kompetanse utvikles over tid og handler om å kunne vise ansvarlighet, innlevelse i andres situasjon, ha selvkontroll, kunne samarbeide, hevde seg selv positivt, kommunisere og inkludere andre. På skolen er det først og fremst læreren som vurderer om barna har den kompetansen de trenger for å være og lære sammen med andre, fortsetter Arnesen.

Arnesen er spesialpedagog, og interessert i de barna som strever i sin sosiale og skolefaglige læring. Hva er det de strever med og hvordan kan vi hjelpe dem så tidlig som mulig?

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin har hun gjort et dypdykk i forskningslitteraturen på området. Hun oppdaget at det per i dag ikke finnes et eneste forskningsbasert observasjonsskjema på norsk, med klare ferdigheter, som lærere enkelt kan bruke i sitt daglige arbeid for å vurdere barns sosiale ferdigheter.

– Da må vi begynne der, tenkte Arnesen, vi må utvikle og kvalitetsvurdere et observasjonsskjema som lærere kan bruke i skolen.

Sosial kompetanse er grunnleggende

Arnesen mener at det er tankevekkende at vi har mye kartlegging av faglige ferdigheter i skolen, men ingen som raskt og enkelt kan brukes for å vurdere sosiale ferdigheter. Dette er jo også viktig for hvordan barn lærer og trives på skolen. Det er litt rart, når nettopp sosial kompetanse er grunnleggende for å delta i skolen, samfunnet og senere i arbeidslivet.

Arnesen og hennes forskerkollegaer, Keith Smolkowski, Terje Ogden og Monica Melby Lervåg, har nå kvalitetsvurdert observasjonsskjemaet «The Elementary Social Behavior Assessment» (ESBA), videreutviklet det for norske forhold, og prøvd det ut i norske skoler. De ville teste kvaliteten på det og finne ut:

  • Er det lett å bruke?
  • Fanger lærerne opp de barna som strever ved å bruke skjemaet?
  • Er skjemaet egnet for hele barnetrinnet og skoler over hele landet?

Da svaret ble ja på alle spørsmålene, publiserte Arnesen og hennes kollegaer sine funn i det britiske tidsskriftet Emotional and Behavioural Difficulties.

12 viktige ferdigheter

Nå, etter å ha forsket på temaet, vil Arnesen helst bruke 12 utsagn for å forklare hva gode sosiale ferdigheter er i en læringssituasjon på skolen. Et utsagn for hver ferdighet som barn må mestre for å klare seg i skolehverdagen:

  1. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder
  2. Følger lærerens beskjed
  3. Viser god arbeidsinnsats
  4. Sitter ved plassen sin og jobber når det er forventet
  5. Ber om hjelp på en hensiktsmessig måte
  6. Oppfører seg som forventet i klasse- og undervisningsrommet
  7. Følger regler selv om jevnaldrende oppmuntrer til å bryte dem
  8. Oppfører seg som forventet utenfor klasse- og undervisningsrommet
  9. Håndterer/regulerer sine følelser på en hensiktsmessig måte
  10. Kommuniserer greit med jevnaldrende uten å provosere eller være negativt innstilt
  11. Går godt overens med jevnaldrende
  12. Løser konflikter med jevnaldrende uten hjelp fra voksne

– Det som er fint med disse, er at det som vurderes er beskrevet med positivt ladede ord. Det står ikke «Hører ikke på læreren», men «Hører etter når læreren snakker og gir beskjeder», forteller Arnesen.

At et utsagn er positivt ladet understreker også at dette er et læringsmål som læreren skal streve etter at alle elever skal nå. Læreren skal vurdere hver elev ut i fra en 3 graders skala fra «Mestrer», og «Trenger å forbedre», til «Trenger å lære» ferdigheten.

Om det er mange ferdigheter som en enkelt elev sjelden eller aldri viser, så er det et signal om at her må eleven få grundig hjelp av læreren til å lære seg den, sier Arnesen.

Arnesen understreker også at læring av sosiale ferdigheter og resultatene av kartleggingen må kommuniseres godt til elevene og foreldrene og at det må jobbes både hjemme og på skolen for å oppnå raskere resultater.

– Det er klart at hvis læreren skal hjelpe elevene til å mestre sosiale mål, må læreren ha både elev og foreldre med på lag, mener Arnesen

Kartlagt 800 elever på 1. til 6. trinn

For å vurdere kvaliteten på observasjonsskjemaet i norske skoler, var det behov for en bred kartlegging av elever i landets forskjellige områder, på forskjellige skoler og i forskjellige klasser. Skjemaet viste svært god kvalitet uavhengig av hvor i landet lærervurderingene ble gjennomført. Et spørreskjema til foreldre ble også brukt, for å se om ulike sosiale bakgrunnsfaktorer, som foreldrenes utdanning og økonomi, familiesammensetning, søsken og kjønn kunne forklare eventuelle variasjoner i resultatene.

Totalt var nærmere 800 elever og 151 lærere med i forskningsstudien. Elevene ble observert og vurdert to ganger med 8 ukers mellomrom, for å undersøke hvorvidt det var samsvar mellom lærernes vurdering av de samme elevene på de samme spesifikke ferdighetene på to forskjellige tidspunkter. Det viste seg at det var det – altså viste vurderingsskjemaet å ha såkalt god stabilitet.

Ett til to minutter per elev er nok

Lærerne måtte vurdere sosiale ferdigheter på hver elev på to skjemaer, et kort som altså var «The Elementary Social Behavior Assessment» (ESBA) og et mer omfattende, som heter «Social Skills Rating System for Teachers» (SSRS-T). Det viste seg at det førstnevnte skjemaet, ESBA, var nok til å vurdere elevenes sosiale ferdigheter.

– Det er klart at det betyr noe for lærerens hverdag, å kunne bruke 1-2 minutter på å vurdere hver elev, sammenlignet med det å bruke 20 minutter, sier Arnesen.

Feedback på læreren

Det å vurdere barns spesifikke læringsbehov er viktig. Hvis en hel klasse skårer dårlig på for eksempel «Sitter ved plassen sin og jobber når det er forventet», så er det et signal til læreren om at hun eller han må gjøre noen forandringer ved å vise og forklare for alle elevene hva de skal gjøre for å mestre denne ferdigheten.

– Dette er jo en vinn-vinn sak. Elevene får hjelp der læringsbehovet ligger, men lærerne får også hjelp til å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer i klasserommet, sier Arnesen.

Arnesen er entusiastisk på vegne av elever, lærere og spesialpedagoger. Hun vet at mange som jobber i skolene har etterspurt nettopp et slikt verktøy. Alle barn har et potensiale å utvikle seg, også sosialt. Noen trenger bare mer trening enn andre. Det gis best i naturlige læringssituasjoner under ledelse av læreren og i samhandling med andre barn.

– Vi håper at observasjonsskjemaet vil øke forståelsen for hva den enkelte strever med for å gi tidlig læringsstøtte. Vi ser også at det er liten innsats som skal til for å løfte en elev fra «Grunn for bekymring» til «mestring». Det er godt for eleven. Og det er godt for foreldre og lærere, avslutter Arnesen.

Av Marika Vartun & Inger Schedell Flattum 

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler