– Alle kan jobbe kreativt

Det er en myte at det å være kreativ er det samme som å være kunstnerisk eller bare «tenke utenfor boksen». Så hvordan kan ledere bruke sin og de ansattes kreativitet i barnehage og skole?

Tekst: Eli Kristine Korsmo

Du trodde kanskje at kreativitet var en betegnelse forbeholdt kunstnere, musikere, dansere eller «folk som er flinke til å tenke utenfor boksen»? At det bare er fag som Kunst- og håndverk eller Musikk i skolen som er kreative fag? Eller at det bare er den pedagogiske lederen med kunstneriske evner som kan jobbe kreativt med barna?

Trenger kreativitet i alle bransjer

Disse mytene ønsker Torild Oddane å avlive gjennom boken Kreativitet og innovasjon – fem sider av nesten samme sak, basert på hennes doktorgradsavhandling fra NTNU.

– Kreativitet trenger vi for å løse såkalte åpne problem, problem som ikke har en ferdig oppskrift eller fasit. Lukkede problem kan for eksempel være å strikke en genser eller bake en kake etter en bestemt oppskrift. Eller løse en oppgave i matematikk som har et fasitsvar, forklarer Oddane, som er førsteamanuensis ved Organisasjon og ledelse, samt programansvarlig for Master i kunnskapsledelse, ved NTNU Handelshøyskolen.

– Et åpent problem derimot, har ingen bruksanvisning og ingen fasit. Det kan for eksempel være å designe et nytt strikkemønster til en VM-genser, finne ut hvordan du kan lære bort brøkregning til en klasse eller finne ut hvordan du skal få til barns medvirkning i en barnehage. Du finner åpne problem i nesten alle bransjer og for å løse disse trenger vi kreativitet, sier hun.

KREM-modellen

Så hva er egentlig kreativitet?

– Kreativitet er en individuell og kollektiv evne til å løse et åpent problem. I boken presenterer jeg blant annet. KREM-modellen, som kan kalles kreativitetens DNA. Hva skal til for å være kreativ? Den første bokstaven står for Kreativ kompetanse. Mitt poeng med dette er at det handler om mye mer enn å «tenke utenfor boksen». Det handler også om å legge til rette for at mennesker med ulike perspektiv møtes og kan bryne seg mot hverandre, sier hun, og fortsetter:

– R-en står for relasjonell kompetanse. Dette er en helt ignorert kompetanse fordi folk tror at det kreativitet handler om å tenke ut nye ideer inni hodet. Kreativitet skapes også i møte mellom mennesker og du må kunne håndtere relasjoner og kommunisere. E-en står for Ekspertise. Du kan for eksempel ikke være en kreativ matematikklærer uten riktig kompetanse. For å kunne finne fram til de gode løsningene på åpne problem, som å finne ut hvordan du skal lære bort brøkregning, er det selvsagt en forutsetning at du kan faget ditt, sier Oddane.

Den siste bokstaven M står for Motivasjon. Uten motivasjon hos den eller de som skal løse et åpent problem, kommer du ingen vei, uansett hvor dyktig du er.

– Jeg ønsker å si at åpne problem er noe som angår veldig mange av oss. Nye rammeplaner, digitalisering, nye elev- eller barnegrupper, en lærerrolle i endring, alt dette krever evner til å løse problemer som ikke har en gitt fasit. Derfor er det viktig å kunne noe om kreativitet og hvordan vi kan få til kreative prosesser. Mange jobber kreativt hele tiden uten å være klar over det. Dette er egenskaper som etterspørres og kreves av stadig flere av oss, og det kan derfor være lurt å reflektere over hva vi gjør og hvorfor vi gjør det slik. Kanskje vi heller kan gjøre det på andre måter, sier førsteamanuensisen.

Litteraturhenvisninger

Oddane, T. A .W. (2017). Kreativitet og innovasjon. Fem sider av nesten samme sak. Fagbokforlaget. 2017. ISBN 978-82-450-1826-4.

Oddane, T.A.W. (2015). "The collective creativity of academics and practitioners in innovation projects", International Journal of Managing Projects in Business, Vol. 8 Iss: 1, pp.33 - 57

Foreslåtte artikler