– Problemet er ikke at jenter er flinke, men at gutter underpresterer

Gutter og jenter presterer forskjellig på skolen, men forskere er usikre på hvor mye som skyldes ulik modning.

Artikkelen er hentet fra Kilden kjønnsforskning.no

– Forskjellen mellom jenters og gutters prestasjoner i fagene engelsk, norsk og matte øker fra femte klasse i jenters favør. Forskjellene toppes i tiende klasse, for så å bli mindre i løpet av første videregående, forteller Jens B. Grøgaard, forsker ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og sosiolog ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Sammen med forskerkollega Clara Åse Arnesen har Grøgaard nylig publisert artikkelen «Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning?» i Tidsskrift for ungdomsforskning. Studien tar utgangspunkt i registerdata for grunnskolekull fra 2010–2011.

Modningshypotesen

Grøgaard og Arnesen har tatt utgangpunkt i en hypotese som er lite diskutert, nemlig modningshypotesen. Den går ut på at jenters og gutters ulike prestasjoner skyldes at jenters intellektuelle modning skjer tidligere enn gutters, i takt med at jenter også kommer tidligere i puberteten.

– Ungdomsskolen kommer på et tidspunkt hvor det er store fysiske forskjeller mellom gutter og jenter. Jenter modnes tidligere enn gutter fysisk, det er derfor nærliggende å anta at de ligger i forkant også sosialt og kognitivt, sier Grøgaard.

Jens B. Grøgaard har testet ut modningshypotesen. Foto: NIFU

Studien baserer seg på resultater fra nasjonale prøver på barneskolen, og karakterer på ungdomsskolen og videregående. Forskerne har også gjort en litteraturgjennomgang av forskning på IQ og kjønnsforskjeller.

– Materialet viser at forskjellene mellom gutters og jenters prestasjoner er små i barneskolen, større i ungdomsskolen og litt mindre på første trinn i videregående. Dette støtter modningshypotesen i første omgang, sier Grøgaard.

Studien diskuterer i liten grad sosiale faktorer, understreker Grøgaard. Den ser på elevenes kjønn, alder og karakterer fra femte klasse til første år på videregående.

– Vi vet fra før at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner uavhengig av sosiale forskjeller. Det at gutta henger etter når det gjelder faglige prestasjoner er altså et robust funn.

Yrkesfag virker utjevnende

I tiende klasse på ungdomsskolen er jentene bedre enn gutter i alle de tre fagene engelsk, norsk og matematikk. Forskjellene mellom gutter og jenter i norsk tilsvarer en halv karakter.

– Forskjellene blir mindre i første år på videregående. Spørsmålet er hva det skyldes. Skyldes det at gutta tar igjen jentene modningsmessig, eller skyldes det at man velger forskjellige utdanningsløp og fag som har forskjellige evalueringsmetoder? Spør Grøgaard.

– Gutter er overrepresentert på yrkesfag, og der er det også bedre prestasjonsutvikling enn på studiespesialisering. På yrkesfag synes det å være et litt mildere evalueringsregime som kan påvirke resultatene i norsk, engelsk og matte.

Grøgaard peker på at kjønnsforskjellene i studievalg er såpass store at det kan forklare utjevningen av prestasjoner mellom gutter og jenter.

– Vi kan derfor ikke si at modningshypotesen er styrket, men den er heller ikke avvist. En måte å komme nærmere svaret på, ville vært å følge elevene etter første år på videregående, og sett om den positive utviklingen hos gutter fortsatte.

Grøgaard og Arnesen har også sett på studier fra forskjellige land som kartlegger om det er forskjell mellom kjønn i IQ-skår.

– Alle studiene bortsett fra én amerikansk studie, viser at kjønnsforskjellene i IQ-skår er så små at de ikke får noen praktiske konsekvenser, sier Grøgaard.

– Vi konkluderer derfor med at det er svakt grunnlag for å forankre forskjellene mellom gutter og jenter i at de utvikles i ulikt tempo IQ-messig.

Sosiale faktorer

En svakhet ved studien som Grøgaard og Arnesen selv påpeker i artikkelen, er at de ikke diskuterer den sosiale delen av modningshypotesen, kun den kognitive.

– Vi har ikke sett på forbindelsen mellom den kognitive, fysiske og sosiale modningen.

Men også sosiale faktorer spiller inn på prestasjonsnivået i skolen.

– Det har for eksempel mye å si hvem man går sammen med, påpeker Grøgaard.

– Mye peker i retning av en positiv effekt av å gå på en skole med høyt prestasjonsnivå. Gode elever gjør hverandre bedre, men dette har liten betydning for kjønnsforskjeller i prestasjoner.

Her viser Grøgaard til forsker Tormod Øia i NOVA, som finner at jenter jobber hardere enn gutter i ungdomsskolen, men forskjeller i innsats forklarer bare en del av kjønnsforskjellen i prestasjoner.

Grøgaard har ingen klare svar på hva som kan gjøres for å minske kjønnsforskjellene på prestasjoner i skolen.

– Det er viktig å huske at problemet ikke er at jenter er flinke på skolen, men at gutter underpresterer, understreker han.

– Også faktorer som foreldres utdanning, økonomi og hvorvidt foreldrene bor sammen spiller inn på prestasjonsnivået til både gutter og jenter. Derimot ser lærerens rolle – mannlig eller kvinnelig lærer, med eller uten pedagogisk utdanning – ikke ut til å virke inn på elevenes prestasjonsnivå.

Noen spekulasjoner om hvorfor det er så stor forskjell på gutters og jenters prestasjoner i denne fasen av utdanningsforløpet, kan han likevel tillate seg.

– Forskning på NOVA av Anders Bakken og på NIFU viser at miljøfaktorer kan forklare en del. Punktlighet, det vil si at både lærere og elever møter opp til avtalt tid, å utvikle et støttende og inkluderende læringsmiljø og det å ha positive relasjoner til lærerne, virker inn på elevenes prestasjoner. Disse faktorene bidrar samtidig til å utjevne forskjeller mellom gutters og jenters prestasjonsnivå, sier han.

Målrettede tiltak mot gutter

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark og leder for Senter for praksisrettet utdanningsforskning, mener også at modningshypotesen har noe for seg. Men han ser en tendens til at man «gjemmer» seg bak slike forklaringer, og derfor ikke tar problemene guttene har på alvor.

Thomas Nordahl mener skolen må iverksette tiltak rettet mot gutter. Foto: Høgskolen i Innlandet

– Vi ser for eksempel at gutter som er født sent på året, er mest utsatt, noe som støtter hypotesen om at de modnes senere. Men kjønnsforskjellene på prestasjonsnivået i skolen kan ikke forklares av modningshypotesen alene, understreker han.

Ifølge Nordahl er ikke guttene like motiverte som jentene.

– De trenger mer struktur og er i større grad kanskje avhengig av gode relasjoner til lærerne. Og de må møtes med høye forventninger, mener han

– Du må ha kunnskap for å tilegne deg ny kunnskap. Kunnskapshull kan derfor få store konsekvenser, for eksempel for gutter som begynner å henge etter i skolen. Mange av dem vil fortsette å henge etter hele livet.

Nordahl mener derfor det er viktig å iverksette målrettete tiltak mot gutter i skolen tidlig. Men innenfor den norske skolen slik den er organisert i dag.

– Vi trenger pedagogiske tiltak som vektlegger at gutter har noen andre utfordringer enn jenter, sier han.

Lærerstyrt undervisning

Jens B. Grøgaard er opptatt av at den politiske diskusjonen stiller det rette spørsmålet: Nemlig hvordan skolen kan bli bedre for gutter, uten at jentene får det dårligere.

Selv om kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er mindre i Danmark enn i Norge, tror ikke Grøgaard det vil bli bedre om man, i likhet med danskene, lar barn begynne senere på skolen.

– Jentene har vært bedre på skolen enn guttene lenge, også før vi innførte skolestart for seksåringer. Dessuten utvikles store kjønnsforskjeller først i ungdomsskolen, ikke i barneskolen, mener han.

– Derimot kan vi kanskje minske kjønnsforskjellene ved å utsette prestasjonspresset med noen år. Kanskje gutter ikke tåler prestasjonspresset som tenåringer like godt som jentene? Alternativt, og mindre politisk korrekt, kan det kanskje være positivt å forsiktig innføre evaluering i barneskolen, når kjønnsforskjellene er små.

En annen faktor som ifølge Grøgaard kan synes å redusere kjønnsforskjellene på prestasjoner i skolen, er organiseringen av undervisningen.

– Lærerstyrt undervisning kan være en fordel fremfor nyere modeller som bygger på elevaktive metoder. Lærerstyrt undervisning innebærer at læreren underviser hele klassen kollektivt, gir felles oppgaver som løses individuelt under oppsyn av læreren og diskuteres i plenum under ledelse av læreren, sier Grøgaard.

Før tok guttene igjen jentene

Det at gutter henger etter i skolen er ikke noe nytt, understreker Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.

Harriet Bjerrum Nielsen mener alle barn bør begynne senere på skolen. Foto: UiO

– Jentene har alltid vært faglig sterkere på barneskolen, men tidligere, på 1960-tallet, tok gutta dem igjen på ungdomsskolen. Det nye er at nå gjør de ikke det. Jentene har bedre karakterer når de går ut tiende klasse, og det gir dem et fortrinn også når de skal velge videre utdanning, sier hun.

Bjerrum Nielsen heller mot at jenter modnes tidligere enn gutter, for eksempel språklig og sosialt. Det er da snakk om gjennomsnittsforskjeller, altså ikke alle jenter og alle gutter.

– Skolen i dag baserer seg på prosessorientert undervisning. Jenter er flinkere til å ta og gi beskjeder, og tar derfor ledelsen i gruppebasert undervisning. Slik blir det til at jenter fordeler oppgavene i gruppa og gutta henger etter og gjør det de får beskjed om av jentene.

Bedre med senere skolestart

Hun mener at alle barn, både gutter og jenter, hadde tjent på å vente et år med å begynne på skolen.

– Ved senere skolestart ville gutter vært litt mer modne og jentenes forsprang dermed litt mindre.

Hun har i høst fulgt en ny førsteklasse og sett hvor mye irettesettelse og disiplinering av små barn det må til for at lærere skal kunne klare å håndtere opp til 28 så små barn i en kunnskapsorientert skole.

– Mye av uroen i småklassene er knyttet til at gutter blir urolige når de er flere sammen. Noe som ikke gjelder jenter i samme grad, sier hun.

Bjerrum Nielsen tror i tillegg at jentene er mer motiverte.

– Jeg har forsket på tre generasjoner kvinner og menn fra ulike sosiale klasser. Her kom det tydelig frem at mennene i alle tre generasjoner hadde vært mer skeptiske til skolen enn kvinnene, noe som støtter antakelsen om at jenter er mer motiverte for skolearbeid.

Tekst: Ida Irene Bergstrøm, Forskningsjournalist

Foreslåtte artikler