– Skreddersy undervisningen til elever med autisme

Det er fare for at barn med autisme isolerer seg hvis de ikke forstår metaforer og ironi.

Tekst: nettredaktør Marika Vartun og kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal

Visste du at vi voksne i snitt bruker 8 % ironi i samtaler med venner? Vi forventer at våre venner forstår ironi. Det er en del av det sosiale samspillet at vi bruker ironi og humor og på denne måten knytter oss nærmere hverandre.

Humor og ironi i språket er viktig

Språklige ferdigheter utvikler seg normalt med alderen. Ordforrådet vokser, sosiale og kulturelle koder knekkes. Humor er også sosialt og kulturelt betinget, og nyere studier viser at til og med små barn kan forstå at en kommentar er ment ironisk og ikke bokstavelig.

Etter hvert er språket såpass utviklet at barnet forstår overført betydning i vitser og kommentarer: barnet forstår ironi. Sarkasme, det vil si en ironisk kommentar som blir brukt for å såre eller fornærme, forstås og brukes også av de fleste allerede i barneskolen.

Tamar Kalandadze som er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo forsker på autisme.

– Siden vi forventer at de fleste barn i samme klasse kommuniserer godt med hverandre, er det ikke vanskelig å forstå at man lett faller utenfor hvis man ikke forstår det klassekameratene mener.

Forskning på barn med autisme viser også at de blir mer og mer isolerte med alderen.

– Jeg har stilt meg spørsmålet: «I hvor stor grad har dette med språkforståelsen å gjøre?», sier Kalandadze engasjert.

Forstår barn med autisme den overførte betydningen?

Elever med autisme er en gruppe barn som på mange områder ikke følger den typiske utviklingen som de andre barna i klassen gjør. Kalandadze har i sitt doktorgradsprosjekt fokusert på det figurative ved språket, det vil si det som ikke skal eller kan forstås bokstavelig, slik som ironi, sarkasme og metaforer.

Kvinne som smiler med lukket munn

– Bare tenk på metaforen «Nina er en engel». Tar du det bokstavelig begynner du kanskje å lete etter vinger på Nina. Man kan ikke gjette seg til at det skal bety at Nina er snill. Metaforer og strategier for å forstå dem må læres, forklarer Kalandadze.

Kalandadze har nylig skrevet en forskningsartikkel sammen med Courtenay Norbury ved University College London, Terje Nærland ved Oslo Universitetssykehus og Kari-Anne Bottegaard Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Artikkelen er publisert i det britiske tidsskriftet Autism.

Både barn og voksne med autisme har problemer med metaforer

Kalandadze og hennes kollegaer har gjennomgått forskningslitteraturen og sett hvilke funn som går igjen. De fant totalt 41 studier som har undersøkt forståelse av figurativt språk hos barn og voksne med autisme, sammenlignet med jevnaldrende, eller sammenlignet med personer på samme generelle språknivå. Hovedfunnene er tydelige:

  • Personer med autisme forstår figurativt språk dårligere enn sine jevnaldrende.
  • Av ironi, sarkasme og metaforer, er det metaforer som barn med autisme har størst vansker med å forstå.
  • Generelle språklige ferdigheter har stor betydning for forståelsen av figurativt språk. Dette betyr at barna og ungdommene må ha nådd de grunnleggende språkutviklingstrinnene før de kan begynne å forstå og bruke det figurative språket.

Alle funn er på gruppenivå, det vil si det var når man sammenlignet gruppen med autisme med gruppen uten autisme, som funnene ble tydelige. Det betyr også at funnene ikke gjelder for alle med autisme.

Metaforer kan forenkle eller forvirre

Metaforer brukes ofte, både i samtaler, skrevne tekster og i undervisningen. Metaforer beriker språket og gjør det mer fargerikt.

– Tanken med metaforer er jo å gjøre det enklere for mottakeren å forstå budskapet. Man skal få et bilde i hodet som forklarer en følelse eller en situasjon mer fargerikt, sier Kalandadze.

Å si at man er en rev, er en god beskrivelse på hvor lur du er. Men hvis mottakeren ikke vet at «rev» er en metaforisk forklaring og ikke bokstavelig ment, så vil mottakeren misforstå.

Vi kan jo alle kjenne oss igjen i å prøve å forstå figurativt språk på andre språk. For det første må vi forstå at utsagnet er i overført betydning, og for det andre må vi forstå hva uttrykket betyr. Det svenske uttrykket «Dyka upp som gubben i lådan» betyr å dykke opp fra intet, når en minst aner det.

Metaforer er kulturelt betinget og brukes mellom dem vi kjenner fellesskap med. Vi skaper fellesskap med språket. Vi hører til når vi forstår det samme språket. Metaforer finnes i lærebøkene og brukes hyppig av lærere. Metaforforståelse er med andre ord viktig både for kommunikasjon og sosialt samspill med andre. Metaforforståelsen begynner å utvikle seg i tidlig i barndommen, og utviklingen fortsetter gjennom ungdomsårene.

Viktig med undervisningsopplegg i språkforståelse

Kalandadze forteller at forskningslitteraturen sier at barn og unge med autisme av ulike årsaker faller utenfor sosialt. Per i dag finnes det mange opplegg som fokuserer på forbedring av sosiale ferdigheter.

– Vi må ikke glemme at barn med autisme ofte henger etter språklig. Dette kan være en av årsakene til sosiale samhandlingsvansker.

Det er viktig at lærere er oppmerksomme på barn og unge med autisme. De kan ha et tilsynelatende godt språk, lese raskt og komme igjennom lærebøkene på lik linje med jevnaldrende. Det er lærerens oppgave å fange opp at de allikevel kan streve med språkforståelsen.

Siden vi vet at språkforståelse påvirker hvordan barn fungerer sosialt, kan et godt undervisningsopplegg med fokus på trening i språkforståelse ha avgjørende betydning for det sosiale livet.

– Et undervisningsopplegg i språkforståelse kan gjøre en forskjell i livskvaliteten senere. Hvis ikke barna lærer å forstå det figurative språket vil de sosiale utfordringene bare øke med alderen, påpeker Kalandadze.

– Ikke skjerm barna!

Det er veldig viktig med tidlig hjelp. Ofte anbefales det at lærere og foreldre skal skjerme barna ved å unngå å bruke figurativt språk i interaksjon med barna.

Det er derimot viktig å la barna få erfaring med språk som brukes i overført betydning, slik at de kan trene seg i å forstå og selv bruke det. Det som er avgjørende, er at de voksne støtter og forklarer for å forsikre seg om at barna virkelig forstår.

Fortsetter forskningen på barn med og uten autisme

Resultatene fra oversiktsstudien bruker nå Kalandadze i sin videre forskning. Hun har rekruttert barn og ungdommer mellom 10 og 16 år med og uten autisme og gjør en grundig språkkartlegging av dem.
I tillegg kartlegger hun strategibruk for å se om det også er forskjeller i hvordan barn løser oppgavene, og om det er typiske mønster som går igjen.

Barna blir testet på mange enkeltord, men også uttrykk som brukes i overført betydning. Foreldrene fyller også ut spørreskjemaer om hvordan barnet fungerer språklig og sosialt. Dette for å se sammenhengen mellom språklige og sosiale ferdigheter.

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler