Hvor viktig er det at elevene ser på seg selv som lesende?

LÆRERROMMET: Engasjement og interesse for det du leser er viktig for mer leseglede. Hør samtalen i Lærerrommets episode 64 mellom pedagog/prosjektansvarlig Troels Posselt og forsker Tove Stjern Frønes . Foto: Kristin Strøm/Shane Covin/UiO

Hør på episode 64 av podkasten 64 direkte her:

Episode 64: Hva kan gi barn og ungdom mer leseglede?

Gjestene i denne episoden er forsker Tove Stjern Frønes ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og pedagog/prosjektansvarlig Troels Posselt i Foreningen Les.

Interesse og engasjement viktig

Kartlegginger og forskning viser at lesevanene til barn og unge er i forandring, og ikke alltid til det bedre. Leseferdighetene til 15-åringene i Norge er nokså stabil. Men mange sier at de «ikke leser i det hele tatt» når de blir spurt om sine lesevaner på fritiden. I fagmiljøet er det er en bekymring for langlesingen.

– Det å lese litt hver dag, og å være en som ser på bøker som en ting det går an å sette seg ned med - de som gjør det leser veldig mye bedre enn de som aldri leser. Men kanskje viktigere enn det er alle opplevelsene de som ikke leser går glipp av, og den berikelsen det gir, sier Frønes.

Det er noen barn og unge forskeren er mer bekymret for enn andre når det gjelder lesing: Det er flere gutter enn jenter sliter med lesing eller lar være å lese, og forskeren rekker også fram elever fra hjem der bøker ikke har sentral plass. For disse blir skolen ekstra viktig for å bli kjent med bøker, mener Frøne, som vil slå et slag for det hun kaller den «generelle lesekulturen».

Posselt påpeker i episoden at man leser på en annen måte når man leser med interesse og engasjement.

Foreningen har flere lese-prosjekter, og trykker blant annet opp antologier med smakebiter på litteratur som kan gi lyst til å lese mer. Posselt sier de også er opptatt av betydningen av at barn og unge skal få si selv hva mener om litteraturen, hva de liker. Så kan det tas hensyn til når bøker formidles til dem.

– Dette kan også bidra til bedre samtale om litteratur, og mer temperatur når man diskuterer «hva er det jeg liker». De bryr de seg, og det gir mer eierskapsforhold til egen lesing når de får lov å mene noe, sier Posselt.