De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. Men hvilke oppfatninger har elever av nettbrett som læringsverktøy? Både positive og negative, ifølge en litteraturgjennomgang av internasjonal forskning på nettbrett fra 2019.

Tittel: Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

Rapporten: Les hele notatet hos Universitetet i Stavanger

Utgiver: Kunnskapssenter for utdanning

År: 2022

Elever oppfatter nettbrett som nyttig læringsverktøy

Samlet viser resultatene fra litteraturgjennomgangen at elever er positive til nettbrett i skolen. Elevene oppfatter dem som lette å bruke og tilpasset deres læringsbehov. Det enkelt å lese tekster, lete etter informasjon på internett, kommunisere og dele læringsmateriale ved hjelp av nettbrett. Elevene er også fornøyde med at et lett nettbrett kan erstatte tunge skolebøker.

Elevene mener nettbrettet er et nyttig læringsverktøy som gir rask tilgang til læringsressurser, gjør fagene kjekkere og mer interessante, og som legger til rette for mer læring, forståelse og organisering av fagstoffet. De setter også pris på at nettbrett er et personlig læringsverktøy som kan tilpasses hver enkelt elev.

Nettbrett er ikke alltid læringsfremmende

Enkelte elever er uenige i at nettbrett er et godt læringsverktøy. De synes det er vanskelig å skrive tekster på nettbrettet, og foretrekker å bruke penn og papir. Flere elever rapporterer også at de støter på tekniske problemer med nettbrettene, som virus og skjermfrys. Dette kan føre til at dokumenter går tapt, i tillegg til at det forstyrrer læringen.

Noen elever får også fysisk ubehag, som øye- og/eller hodesmerter, som følge av langvarig bruk av nettbrettet. Det er også noen elever som opplever at nettbrett ikke hjelper dem å studere og lære, eller at det ikke gjør læringen mer interessant. Elevene forteller blant annet at flere av oppgavene som blir gitt, ikke er læringsfremmende eller tilpasset nettbrett.

Noen elever mener også at nettbrettene er en distraksjonskilde, for eksempel ved at de gir tilgang til ulike spill-apper. Elever i enkelte av studiene sier også at nettbrettene har en negativ påvirkning på sosiale relasjoner ved at de reduserer den visuelle kontakten mellom elever og mellom elev og lærer.

Viktig at lærerne er digitalt kompetente

Flere av studiene i litteraturgjennomgangen konkluderer med at læreren har en svært viktig rolle i overgangen til digitale verktøy. De må ha den digitale kompetansen som trengs for å tilpasse oppgaver til nettbrett.

Lærerens veiledning er også viktig for at elevene skal oppfatte nettbrett som læringsverktøy på en positiv måte. Selv om mange lærere antar at nettbrett fremmer elevenes autonomi, viser resultatene at oppgaver må tilpasses og at elevene trenger å bli fulgt opp og veiledet av lærere.

Hvorfor studere elevenes oppfatninger?
Forfatterne av litteraturgjennomgangen påpeker at det er viktig å forstå hvordan elevene oppfatter nettbrett som læringsverktøy. Det er disse oppfatningene som bestemmer hvordan elevene bruker nettbrett, og dermed også verdien av nettbrett for elevenes læring.

Om dette notatet

Som en del av forskningsprosjektet GrunnDig i regi av Utdanningsdirektoratet, har Universitet i Stavanger sett nærmere på internasjonal forsking på nettbrett som læringsverktøy i skolen.

Denne litteraturgjennomgangen er et kort dokument som kan leses i sin helhet og lastes ned som PDF hos Universitetet i Stavanger. Dette er en oversettelse av en litteraturgjennomgang fra 2019. Gjennomgangen sammenfatter forskning fra 41 studier som belyser oppfatninger av nettbrett-bruk blant elever i grunnskolen og videregående opplæring. Studiene i litteraturgjennomgangen er fra ulike land i Nord-Amerika, Asia og Europa, publisert mellom år 2000 og 2019.

Alle studiene som inngår i litteraturgjennomgangen, er gjort før pandemi og nedstengning av skoler. Ingen norske studier inngår i litteraturgjennomgangen.

Litteraturhenvisninger

Mulet, J., van de Leemput, C. & Amadieu, F. (2019). A Critical Literature Review of Perceptions of Tablets for Learning in Primary and Secondary Schools. Educational Psychology Review, (2019) 31:631-662.