Blogg

Å bruke ordløse bøker til språkstimulering: Hvorfor, hvordan og hvilke?

Med ordløse bøker tenker de fleste på pekebøker for små barn. I det siste har jeg fått øyene opp for de mange flotte og artige ordløse bøkene som finnes også for eldre barn. Det som er artig med disse bøkene er at barnet, med støtte fra den voksne, selv «leser» og forteller historien.

Hvorfor ordløse bøker?

Vi har ikke selv brukt ordløse bøker i språkintervensjonene våre, så dette innlegget er altså ikke basert på egen empiri om at dette «virker». Neste gang vi gjør en slik undersøkelse skal jeg imidlertid helt klart inkludere ordløse bøker som en del av intervensjonen. Grunnen til det er at det er en så fin måte for barnet å bruke språket og uttrykke seg. Det gir også barnet innsikt og forståelse av gangen i en historie og hvordan en historie bygges opp.

Ordløse bøker kan være viktig for å fremme narrativ forståelse, som jeg har blogget om tidligere her. Narrativ forståelse er en viktig del av språkforståelse og grammatikk, og også viktig for senere leseforståelse. I tillegg viser mine anekdotiske bevis fra lesing for noen få barn at ordløse bøker er veldig morsomt, det er noe nytt og annerledes enn vanlige bøker.

Selv om vi altså ikke selv har brukt ordløse bøker i våre språkstimuleringstiltak, er det imidlertid andre som har sett på dette og fått interessante resultater. I forskergruppen min har Kari Anne Næss, Liv Inger Engevik og Bente Hagtvet brukt ordløse bøker i et prosjekt med barn med Down syndrom. De videofilmet syv interaksjoner om en ordløs bok mellom barn med Down syndrom og lærer. De fant at barna med Down syndrom med voksenstøtte var i stand til å bruke boken til å trekke slutninger utover det som skjer her-og-nå. Det er noe som mange tidligere har hevdet er vanskelig for barn med Down syndrom.

En annen større undersøkelse har sett på hva det krever av barnet å leses ordløse bøker. Basert på 257 barn viste resultatene at å lese ordløse bøker er avhengig av barnets vokabular og evne til å trekke slutninger. I tillegg er det også avhengig av såkalte eksekutiv funksjoner, altså evne til planlegging, kontroll og oppmerksomhet. I motsetning til hva man kanskje rent intuitivt kunne tenke seg, var det liten grad av sammenheng mellom det å lese ordløse bøker og evnen til å skifte perspektiv/ta andres perspektiv (såkalt theory of mind).

Uansett, dette sier noe om at lesing av ordløse bøker er avhengig av et sett av både kognitive og språklige ferdigheter. Det som selvsagt ville vært mest interessant er ikke bare å se på hva som predikerer det å lese ordløse bøker, men også å undersøke hvordan det å lese ordløse bøker i seg selv påvirker språk og kognisjon. Det er det så langt jeg kan se ingen som har undersøkt. Det kan være altså være interessant å teste ut i nye undersøkelser. I mellomtiden, før vi får direkte undersøkelser av effekten på språk, kan vi glede oss over at undersøkelsene som er gjort rapporterer at barn synes slike bøker er engasjerende, de kan bidra til en god dialog og styrket relasjonen mellom voksne og barn, og det er jo heller ikke å kimse av.

Hvordan bruke bøkene?

Som påpekt her, er det ingen gal eller riktig måte å lese en ordløs bok. Litt av poenget er at barnet selv skal bruke fantasien og lage sin egen historie.

Det kan være lurt å først se på forside og tittel. Hva tror barnet at historien handler om? Min erfaring etter å ha brukt slike bøker er at barnet ofte trenger litt støtte fra den voksne, før det blir vant med hvordan det kan gjøres.

Dersom barnet første gang du bruker boken sier lite, kan du vurdere å være en modell for barnet ved å fortelle en historie, bruke stemmer også videre for å gi barnet inspirasjon.

Det kan også være lurt å lese den ordløse boken mange ganger, stadig ta den frem. Da vil du ofte se at barnet eller barna etter hvert forteller mer og mer avanserte og detaljerte historier .

Dersom du bruker spørreordene hvem, hva hvor og hvorfor kan du få frem egenaktivitet hos barnet.

Som påpekt her kan det være lurt å avrunde «lesingen» ved noen spørsmål til barnet, som: Likte du boken? Hva var din favorittdel av historien? har du opplevd noe lignede?

Fire ordløse favoritter for aldersgruppen 3-9 år

Det finnes mange ordløse bøker for ulike aldergrupper. Her er mine favoritter for aldersgruppen 3-9. De er lett tilgjengelige på for eksempel Amazon, og siden de er ordløse kan man kjøpe de rimelig på engelsk (bare tittelen er altså engelsk). Jeg har forsøkt bare ordløse bøker av engelske forfattere, si gjerne fra i kommentarfeltet dersom du kjenner til norske bøker.

1. A boy, a dog and a frog av Mercer Mayer.

Denne ordløse boken er nærmest en klassiker og forteller en historie om en gutt og hunden hans som er på fisketur og forsøker å fange en frosk. Det greier de ikke, men da de kommer hjem blir de overrasket for frosjken har fulgt etter dem. En kjempefin bok, med en overraskende morsom slutt. Passer best for nedre del av aldersgruppen.

2. Rainstorm av Barbara Lehman

Denne boken forteller historien om en gutt som er alene hjemme og finner en mystisk nøkkel. Nøkkelen leder til et nettverk av hemmelige ganger som leder gutten til en strand hvor han kan leke med andre barn. Er dette virkelig? Spennende historie, rom for refleksjon og samtaler, passer best for øvre del av aldersgruppen 5-9.

3. The Lion and the Mouse av Jerry Pinkney

Basert på en kjent fabel hvor en liten mus som en gjentjeneste redder en løve. Flotte illustrasjoner og artig historie som barn lett kjenner seg igjen i og kan reflektere rundt. Passer for alderen 4 og oppover.

4. The Snowman av Raymond Briggs

Boken handler om en gutt som blir venn med en snømann som han lager. Om natten får han ikke sove, og da han ser ut av vinduet oppdager han at snømannen er blitt levende. Spennende, fin historie som passer best for alderen 3-6 år.

Forfatterbilde

Monica Melby-Lervåg

Monica Melby-Lervåg er professor på Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun forsker på språk, læring og leseutvikling, og har arbeidet mye med meta-analyser.

Foreslåtte artikler