ABC, så lett som bare D?

Det er ikke fullt så enkelt som barnesangen skal ha det til, mener forsker Linda Larsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun bekymrer seg for trenden med raskere introduksjon av bokstaver for førsteklassinger.

Tekst: Marika Vartun, Kathrine Høegh-Omdal og Trine Smestad

Tenk deg at du er tilbake på skolebenken igjen. Det er første klasse, og du skal holde tritt med resten av klassen, som har som mål å lære seg alle bokstavene før jul. Du har kommet til bokstavene B, F og W. Du vet hva de heter, nemlig BE, EFF og DOBBELTVE. Men hvordan leser du dem?

  • B uttales BE og begynner altså på bokstavlyden.
  • F uttales EFF og har bokstavlyden på slutten.
  • W uttales DOBBELTVE og mangler faktisk bokstavlyden.

Når du leser bokstaver, sier du bokstavenes lyd. Hvis du kun pugger bokstavens visuelle form og den lyd som bokstaven sier, vil du ikke forstå sammenhengen. Da utvikler du heller ikke din fonologiske bevissthet, som handler om å kunne forstå ditt eget språks lydmessige struktur.

Linda Larsen er postdoktor på Institutt for spesialpedagogikk og ekspert på tidlig leseutvikling og lesevansker. Hun forklarer hvorfor ABC ikke er lett som bare D for alle elever:

– Selv om mange elever nok kan en del bokstaver og bokstavlyder når de starter på skolen, kan vi ikke anta at alle kan det. De elevene som ikke forstår sammenhengen mellom bokstavers visuelle form og deres språklyder vil ikke komme godt ut fra start, hvis læreren har som mål å introdusere flest mulig bokstaver på kortest mulig tid.

Bokstavinnlæring er en kompleks prosess

Bokstavinnlæring er alfa og omega når det gjelder barns leseutvikling. Bokstavinnlæring handler om å lære

  • hvilke navn bokstavene har
  • å kombinere riktig bokstav, eller bokstavgruppe med riktig lyd; det som kalles bokstav-lyd-ferdigheter
  • å skrive både store og små bokstaver korrekt

Med andre ord, er bokstavinnlæring en sammensatt prosess.
Forskningen som Larsen har gjennomgått viser at det er mange faktorer som har innflytelse på barns bokstavinnlæring. En av de faktorene er bokstavenes navn.

– Barn tar nemlig bokstavenes navn i betraktning når de skal lære en bokstavs lyd, sier Larsen.

Andre faktorer som spiller en rolle er hvor ofte bokstaven forekommer i tekst og om bokstaven er en vokal eller konsonant. Mere frekvente bokstaver og konsonanter er lettere å lære når det kommer til bokstav-lyd-sammenhenger.

Fenomenet «raske bokstaver»

Flere og flere skoler i Norge bruker nå en raskere fremgangsmåte enn før når det jobbes med bokstavinnlæring i førsteklasse. Det er blitt populært at førsteklassinger skal introduseres for alle bokstavene før jul.

Anbefalingen om at bokstavene skal introduseres i et raskere tempo, er kommet fra Lesesenteret ved Universitet i Stavanger. De mener at denne fremgangsmåten er mer hensiktsmessig sammenlignet med den tradisjonelle fremgangsmåten hvor barn har blitt introdusert for en bokstav i uken eller i løpet av to uker. Fremgangsmåten «Raske bokstaver» er i ferd med å bli en etablert praksis på mange skoler rundt om i landet.

Dysleksi Norge slår alarm

Dysleksi Norge har nå slått alarm da raskere bokstavintroduksjon går utover de som strever.

– Jeg deler Dysleksi Norges bekymringer, sier Larsen.

(Video: Shane Colvin, UiO)

Larsen mener at det er veldig uheldig hvis fokuset rettes så sterkt mot introduksjon av bokstaver at man helt glemmer å arbeide med elevenes språklige bevissthet.

Rim, regler og å klappe stavelser, må inn på timeplanen igjen

Språklig bevissthet handler om å kunne reflektere over språkets form uavhengig av meningsinnholdet. Det å reflektere over at en tekst kan deles opp i setninger, som igjen kan deles opp i ord, stavelser og lyder er viktig. Språkleker med lytteøvelser, rim og regler, og å klappe stavelser er viktige aktiviteter som trener barnet i å bli språklig bevisst.

– Språklig bevissthet er selve grunnmuren i tidlig leseopplæring, presiserer Larsen.

Særlig gjelder dette fonologisk bevissthet, det vil si ords lydmessige struktur.

All senere leseutvikling bygger videre på at du mestrer å reflektere over ordenes lyder. Kan du ikke det, vil du stå fast.

Hva er viktig for barn som strever?

Hvis barnet strever tidlig i leseopplæringen er det viktig at det får tydelig instruksjon, og konkret tilbakemelding på hva det gjør feil.

– Barna må også få nok repetisjon, før de blir introdusert til flere bokstaver, sier Larsen. Det blir feil å først introdusere alle bokstaver, og deretter starte på repetisjon.

Det disse barna trenger er ikke nødvendigvis en annen slags leseopplæring, men at læreren forklarer tydelig hvordan man lærer å lese. Det betyr å gå igjennom hvilke operasjoner man må igjennom for å kunne lese et ord: «Når man leser ordet BIL, må man først gjenkjenne bokstavene B, I og L. Deretter må man koble bokstavene til riktig lyd og så sette sammen disse tre lydene. Først da kan man lese ordet BIL riktig».

– I tillegg må læreren være sikker på at bokstav-lyd-sammenhengene sitter, før man går videre, presiserer Larsen.

Derfor er det særlig viktig at læreren identifiserer de elever som leser feil så raskt som mulig. Det å ta seg tid til å ha individuelle økter med hvert enkelt barn vil være nødvendig for å fange opp de som strever, mener Larsen.

– Det som er essensielt her, er at barna som strever faktisk får nødvendig hjelp, og at de får denne hjelpen så fort så mulig, understreker Larsen.

Noen bokstav-lyd-sammenhenger er lettere enn andre

Bokstavinnlæring påvirkes av flere forskjellige faktorer.

– Og det er ikke slik at hvis du kan en bokstav-lyd-sammenheng, så kan du alle, påpeker Larsen.

Det de fleste barn har lettest for er bokstav-lyd-sammenhengen i sitt eget fornavn. Og første bokstaven i navnet er oftest lettest.

– Dette betyr at læreren må være årvåken, selv om eleven som ikke strever med de første introduserte bokstavene, sier Larsen. – Kanskje var det tilfeldigvis en bokstav som eleven har i fornavnet sitt, og som han eller hun allerede kunne fra før.

Kartleggingsverktøy fanger opp de som strever

I sitt doktorgradsprosjekt på Macquarie Universitetet i Sydney, Australia, undersøkte Larsen bokstav-lyd-ferdigheter hos australske elever på første til fjerde trinn. For å kartlegge barnas bokstav-lyd-ferdigheter utviklet hun et kartleggingsverktøy, «The Letter-Sound Test (LeST)». Dette kartleggingsverktøyet er nå kvalitetsvurdert og har vist seg å fungere fint for lærere for å fange opp de som strever med bokstav-lyd-sammenhenger.

Hovedfunnene fra doktoravhandlingen er:

1. Det er klar forskjell i vanskelighetsgrader på forskjellige bokstav-lyd-sammenhenger
2. Bokstav-lyd-sammenhenger er lettere å lære for bokstaver som forekommer ofte
3. Konsonanter er lettere å lære enn vokaler
4. Enkelte bokstav-lyd-sammenhenger, som P-lyden i «PILLOW» er lettere å lære enn komplekse bokstav-lyd-sammenhenger, som PH-lyden i «PHONE». På norsk blir det motsvarende, K-lyden i «KATT» er lettere enn KJ-lyden «KJØPE».

Forskere må følge med!

Larsen påpeker at det er sentralt at forskere følger med på hvordan bokstavinnlæringen skjer på skolen, og kommer med anbefalinger når det trengs.

– Tidlig leseopplæring og spesielle tiltak for de som strever må ha et godt teoretisk grunnlag og være basert på forskningsfunn, understreker Larsen.

Larsen uttrykker en bekymring for at budskapet om et raskere tempo i bokstavinnlæringen kan være uheldig for de svakeste elevene:

For det første, vil de svakeste elevene stå i fare for ikke å videreutvikle fonologiskbevissthet, som er avgjørende for den videre leseutvikling, sier Larsen

For det andre, vil viktigheten av å se lesing og skriving i sammenheng havne i skyggen for «raske bokstaver». Hvis skriveopplæringen starter først etter at bokstavene er blitt introdusert, vil det gå langsommere å utvikle både lese- og skriveferdigheter.

For det tredje, er det stor risiko for at de svakere elevene vil bli overveldet fra første skoledag. De kan rett og slett gå glipp av å få mestringsfølelsen de trenger for videre læring.

Fem nødvendige spørsmål å stille seg

Det viktigste man gjør som lærer på førstetrinn er å stille seg disse spørsmålene, mener Larsen:

1. Vet jeg hva språklig bevissthet er?
2. Vet jeg hvorfor fonologisk bevissthet er så veldig viktig for utviklingen av leseferdigheter?
3. Vet jeg hvilke bokstav-lyd-sammenhenger som er lettere å lære og de som er vanskeligere å lære?
4. Kjenner jeg til de forskjellige måtene for å kartlegge barnas ferdigheter innen lesing og staving?
5. Vet jeg hva forskningen sier om hvordan jeg kan hjelpe elevene som strever?

– Det er først om du svarer ja på alle spørsmålene, at du vet at du underviser riktig, avslutter Larsen.

– Svake elever overses, sier professor emeritus Jørgen Frost

Jørgen Frost, Professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO

Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO har sammen med Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge en artikkel i Dagsavisen om fenomenet «raske bokstaver» :

– Det er helt uforståelig at man i fra offisiell side totalt overser feltets basisforskning på leseområdet. Resultatet blir da at mange elever simpelthen overses og ikke får den opplæring de har krav på. Tilpasset opplæring blir innholdsløst, sier Frost.

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler