ADHD-diagnoser kan skjule overgrep

Atferdsdiagnoser som ADHD hos barn kan skjule at de egentlig er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– Vi vet at vold og mishandling i barndommen kan føre til varige, nevrologiske utviklingsskader. Menneskets hjerne er ikke ferdig utviklet før i 25-årsalder og er meget sårbar for slike belastninger, sier Willy-Tore Mørch.

– Det er mange årsaker til at en bekymring er berettiget. For det første viser forskning at straffende og voldelig oppdragelsesmønster kan føre til utvikling av atferdsproblemer. For det andre vet man at vold og mishandling fører til angst og redsel for den voldelige omsorgspersonen som igjen kan føre til atferdsproblemer overfor overgriper, sier Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

– For det tredje er symptomene på ADHD ganske like symptomene på ODD (Opposisjonell atferdsforstyrrelse), noe som innebærer uro, impulsivitet, opposisjon og konsentrasjonsproblemer hos barnet. Om lag fire prosent av alle barn i Norge har ODD. Det betyr at i gjennomsnitt ett barn i hver skoleklasse trenger hjelp, fortsetter Mørch.

Tegn på omsorgssvikt

Våren 2012 kom NOU-rapporten “Bedre beskyttelse av barns utvikling” fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, en rapport som også Willy-Tore Mørch har bidratt på.

Her henvises det til flere studierfra utlandet som tyder på at ADHD-diagnoser er forbundet med tegn på omsorgssvikt, mishandling og/eller seksuelle overgrep. En amerikansk studie med over 14 000 voksne ADHD-pasienter publisert i det prestisjetunge Journal of Pediatrics i 2008, konkluderte blant annet med dette.

I en annen studie ble voksne som hadde fått en ADHD-diagnose sammenliknet med voksne som ikke hadde fått en ADHD-diagnose. Den viste at mens 17,6 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene uten ADHD-diagnose hadde opplevd moderat til alvorlig omsorgssvikt, hadde hele 56,4 prosent av kvinnene og 56,3 prosent av mennene med ADHD-diagnose opplevd moderat til alvorlig omsorgssvikt.

Studiene er ikke unike. Allerede i 1994 viste en studie at ADHD var den mest hyppige diagnosen brukt på seksuelt misbrukte barn. Også andre typer atferdsdiagnoser, som for eksempel Asbergers, kan skjule at overgrep ligger i bunn.

Nagende angst og uro

– Dette viser bare hvor viktig det er å undersøke hva som ligger bak atferdsproblemer før en diagnose settes, sier Mørch.

Å bli henvist til hjelpeapparatet bare for å få en merkelapp som sier “det er noe galt med deg”, uten å bli møtt med en bekreftelse på at du har opplevd omsorgssvikt, er svært sårt for barn. Diagnosen kan også bli en hemsko, og gjøre det vanskeligere for barnet å bli hørt i systemet når det vokser til.

Så hvordan kan det i det hele tatt skje?

– Å finne ut av årsakene til symptomene er ikke alltid like lett. Diagnosesetting skjer ut i fra mange atferdskjennetegn hos barnet, samt fysiske tegn. For eksempel vil skitne og ødelagte klær kunne vekke mistanke. Og man må snakke med barnet for å få innsikt i hva barnet selv mener. Men som terapeuter kan man gjøre feil, selv om det ikke skal skje. I det foreldreveiledningsprosjektet jeg jobber med, De Utrolige Årene, jobber vi med å forebygge feil kontinuerlig fordi vi vil at terapeutene alltid skal være på “alerten” – for eksempel når det gjelder vold og overgrep. Likevel tror jeg mange som utreder barn og unge har kjent en nagende angst og uro for om vi har gjort det rette eller ikke, sier Mørch.

Dobbelt overgrep

Norge er i verdenstoppen når det gjelder å gi barn ADHD-diagnose. Over 17 500 norske barn (under 18 år) får nå ADHD-medisiner, og Norge er ett av landene i Norden som medisinerer flest barn, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Hvor mange av disse som har volds- og overgrepstraumer som burde vært behandlet på helt andre måter, har man ikke tall på. Forhåpentlig er det ikke mange, men for dem det gjelder er det svært alvorlig. For det første fordi de ikke blir skånet fra mishandling og vold, men også fordi de risikerer å bli medisinert mot en sykdom de kanskje ikke har:

– Vi vet at vold og mishandling i barndommen kan føre til varige, nevrologiske utviklingsskader. Menneskets hjerne er ikke ferdig utviklet før i 25-årsalder og er meget sårbar for slike belastninger. Skadene skjer i det limbiske system, hippocampus og amygdala. Det kan føre til at barnet reagerer med angst overfor alle omsorgspersoner - også de som ikke er voldelige, for eksempel fosterforeldre. Barna blir emosjonelt ustabile og oppleves som vanskelige. Omsorgssvikt overfor små barn er derfor men meget alvorlig sak, ikke bare fordi det er usigelig vondt for barnet, men det fører altså til varige skader, understreker Willy-Tore Mørch.

En sammensatt problemstilling

– Ja, det kan godt hende at det i noen tilfeller er vold og overgrep som ligger i bunn her, men da har ikke den som utredet barnet gjort en god nok jobb. Det er viktig at utredningen har tatt høyde for alle aspekter, sier forsker Heidi Aase i Folkehelseinstituttet.

Hun er prosjektleder for ADHD-studien, et forskningsprosjekt hvor 1200 barn som deltok i “Mor og barnundersøkelsen” følges fra de er tre til åtte år.

Hun påpeker at sammenhengen mellom ADHD-diagnoser og mulig vold og omsorgssvikt er en sammensatt problemstilling.

– For selv om barnet har ADHD, så kan det likevel hende at barnet kan være utsatt for vold og omsorgssvikt. I tillegg kan det være slik at barn med ADHD er mer utsatt enn andre barn for å bli mishandlet. Diagnosen kan med andre ord være riktig, men utredningen rundt barnet er ikke god nok, mener Aase.

Tekst: Randi Merete Solhaug

Litteraturhenvisninger

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/19/3.html?id=671719

Foreslåtte artikler