Omtale

Alene med krenkelsene

Lærere som blir krenket av elever, opplever mangel på støtte fra rektor og lærerkollegaer.

Det viser doktorgradsavhandlingen til høgskolelektor Børge Skåland ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Han har dybdeintervjuet 14 lærere som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever. I dag disputerer han ved Norges teknisk- vitenskapelige universitet, NTNU.

Blant de 14 lærerne er det både kvinner og menn fra både grunnskoler og videregående skoler. De har opplevd skjulte trusler som «det kommer til å skje deg noe om du ikke gir meg ståkarakter» eller direkte trusler som «møter jeg deg utenfor skolen, skal jeg sørge for at du havner på sykehus». Andre har fått spark i tinningen og mot ribben, blitt slått ned i skolegården eller fått slag med jernrør i hodet.

Høgskolelektor Børge Skåland disputerte ved NTNU. Foto: Kari Aamli– Når slike ting skjer, er det tabu å snakke om det i skolehverdagen, sier Skåland. – Det gjelder både overfor rektor og kollegaer. Lærerne som har opplevd krenkende adferd fra elever, må til utenforstående aktører for å finne støtte. For mange har fastlege eller lovkyndige personer som politi eller advokat vært de som har støttet dem mest.

– Det ligger i lærerdiskursen at man skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører man lærerklubben. Bryter man med denne normen, opplever man avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller man om hva som er skjedd, blir man merket.

Går litt i stykker

Skåland forteller at de som opplever krenkende elevatferd, føler at de går litt i stykker.

– De opplever utrygghet i yrkesutøvelsen og forståelsen av seg selv som menneske. De opplevde at de ble svekket og ble svak og liten etter å ha blitt utsatt for en trussel.

Flere av lærerne måtte oppsøke legevakt for blant annet å få beroligende. De hadde hyperventilering, panikk eller mistet grepet.

– Hos mine informanter ser det også ut som fagforeninger og verneombud svikter, sier Skåland. Han ble interessert i problemstillingen da han selv var lærer og opplevde ting som skjedde rundt han.

– Det var noe jeg ikke skjønte, som jeg ønsket å finne ut mer om. Tilfeldig var det noen som fortalte om noen som var blitt krenket, og så begynte snøballen å rulle. Mine informanter ville snakke om dette tabuet i norsk skolehverdag.

Søker seg bort

Lærerne som opplever krenkelser fra elever, søker seg gjerne til andre skoler, de blir uføretrygdet, tar permisjon eller slutter tidligere enn pensjonsalderen. Noen søker også helt andre jobber.

– Krenkelsene blir knekkpunkter, sier Skåland. – De blir redde for at det skal skje igjen og redde for at det er noe feil med dem selv, siden de har opplevd dette én gang. Når de så forsøker å ta det opp på skolen, blir de møtt med avvisning og utestengelser. Ingen ønsker å bli assosiert med tapere.

Skåland mener det må bli mer åpenhet rundt denne problematikken. Hvordan takle krenkende elevatferd må bli en del av lederutdanningen i skolevirksomheter.

– Ledere og kollegaer må gi uforbeholden støtte til lærere i stressede situasjoner, sier Skåland. – Også verneombud må kurses. Arbeidsmiljøet må tas på alvor, og man må ikke bare være opptatt av luft og antall kvadratmeter, men også det psykososiale miljøet.

Skåland mener lærerstudenter også må være klar over at virkeligheten i skolehverdagen kan være brutal, og få vite hva de bør gjøre når slikt skjer.

– Blir du en krenket person, er det vanskelig å kreve dine rettigheter. Krenkelsene innvirker både på det profesjonelle og personlige plan, sier Skåland.

Skåland vil bruke funnene fra doktorgradsarbeidet i sin egen undervisning i spesialpedagogikk på etterutdanninger for yrkesfaglærere.

Tekst: Kari Aamli

Foreslåtte artikler