Blogg

Arbeidsminneproblemer og lærevansker: Hvorfor og hva kan gjøres?

Det er liten støtte for at minneproblematikk er en underliggende vanske, det er snarere en konsekvens.

Arbeidsminne er evnen til å både bearbeide og lagre informasjon som man blir presentert for. Arbeidsminne kan undersøkes på mange ulike måter, men det mest vanlige er å be barnet huske en rekke med tall og så gjenta tallene baklengs (altså en voksen sier 5-4-7- barnet skal da si 7-4-5). En annen metode er å be barnet huske en setning og gjengi den og til slutt si om setningen er rett eller gal. Det kan for eksempel gjøres ved at man sier «gullfisker er røde» -barnet skal da gjenta setningen pluss å si «galt». Vanskegraden øker ved at barnet får flere setninger etter hverandre.

De fleste som har gjort utredninger av barn med ulike typer lærevansker (for eksempel lesevansker/dysleksi, språkvansker, matematikkvansker og ADHD) har sett at disse barna som regel strever på tester av arbeidsminne. Mange lærere og andre som jobber med pedagogiske tiltak for disse barna har også erfart at de lett kan glemme ting, og at de trenger tydelig informasjon. Det blir også ofte tolket som problemer med hukommelse.

Fordi mange barn med lærevansker strever med oppgaver som angivelig krever et godt arbeidsminne, har arbeidsminnevansker blitt tolket som en årsak til lærevanskene. For eksempel for dysleksi har man foreslått at arbeidsminnevansker gjør at barn strever med å lære seg og å automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav. For barn med språkvansker har det vært foreslått at arbeidsminnevansker fører til problemer med å lære seg nye ord og bygge opp sitt vokabular. I tillegg har det også for både matematikkvansker og ADHD vært foreslått teorier hvor arbeidsminnevansker er en viktig del av forklaringen på problemene.

Arbeidsminnet sees også ofte som avgjørende for læring for barn som ikke har lærevansker. Både leseferdigheter, språkferdigheter og matematikkferdigheter følger en normalfordeling. Lærevansker på disse områdene er derfor et resultat av at man setter et kuttpunkt på denne fordelingen. Dersom man undersøker store grupper av barn uten spesielle vansker vil man også finne at det er sammenheng mellom arbeidsminnekapasitet og språk, lesing og matematikkferdigheter. For eksempel har Gathercole, Baddeley og kolleger hevdet at arbeidsminnet er et språklæringsinstrument som gjør at barn blir i stand til å lære seg nye ord og bygge et vokabular. Dårlig arbeidsminne vil sette en begrensning på denne prosessen. Tilsvarende teorier har man også for leseforståelse og for matematikklæring.

At arbeidsminne er viktig for læring, at dårlig arbeidsminne kan være en flaskehals for læring, og at store vansker med arbeidsminne kan gi lærevansker, var i mange år en ubestridt sannhet. Mye tyder imidlertid på at forklaringen på sammenhengen mellom læring og arbeidsminne ikke er så enkel som dette:

Det er viktig å huske på at dersom man finner at en elev med dysleksi eller en annen lærevanske har dårlig arbeidsminne har man egentlig bare funnet en sammenheng, en korrelasjon.

Det kan ha en rekke ulike forklaringer:

1) Forklaringen på dette kan være som nevnt over, at vanskene med arbeidsminne fører til lærevansker.

2) Det kan imidlertid like gjerne være det motsatte, at lesevanskene fører til at elevene leser mindre og at lesingen i seg selv trener opp ferdigheter gjør at man skårer bedre på arbeidsminneferdigheter.

3) Det kan også være at en såkalt «tredjevariabel» kan forklare sammenhengen. Det vil si at for eksempel fonologiske vansker ligger til grunn for at barnet med dysleksi skårer dårlig på både lesetester og på arbeidsminnetester, fordi begge disse testtypene er tapper språk og er avhengig av fonologiske ferdigheter. Det er altså ikke arbeidsminneproblemene i seg selv som er problemet, men den underliggende vansken.

Sistnevnte fant vi støtte for da vi undersøkte sammenhengen mellom språkferdigheter og arbeidsminne, for å teste ut teorien om at arbeidsminne er et instrument som gjør at barnet kan lære seg språk og huske nye ord: Vi fant at det som gjør at man finner en sammenheng mellom vokabular og arbeidsminne er at arbeidsminnetester (altså verbale arbeidsminnetester) krever språkferdigheter. Dårlige språkferdigheter fører til dårligere forutsetninger på tester av verbalt arbeidsminne. Det var altså ikke arbeidsminne som i seg selv ga begrensninger på arbeidsminnetestene, men de underliggende språkferdighetene.

Det er også mulig at det er et gjensidig påvirkningsforhold i deler av utviklingen, altså at språk påvirker arbeidsminne men at arbeidsminne igjen påvirker språk. Det fant ikke vi støtte for i den perioden vi undersøkte barna (4-7) år, men det kan være mulig på andre alderstrinn, det har ikke vi undersøkt.

Så hva er de praktiske konsekvensene av dette? De praktiske konsekvensene av dette er at man både som utreder av lærevansker og som pedagog eller spesialpedagog bør ta høyde for at det neppe er så enkelt som at arbeidsminneproblemer fører til ulike typer lærevansker. Selv om man utreder et barn og finner ut at det har dårlig arbeidsminne, er det altså ingen god ide å anbefale læreren å gjøre Kims lek eller å fokusere på hvordan man kan gjøre belastningen mindre på arbeidsminne i klasserommet eller hjemme. Mye forskning viser at det som er mest effektivt er å arbeide med den underliggende vansken (altså fonologi hos dyslektikere, vokabular/grammatikk ved språkvansker, matematikkvansker mer usikkert, her trengs mer forskning). Det er liten støtte for at minneproblematikk er en slik underliggende vanske, det er snarere en konsekvens enn en vanske.

Når det er sagt, veiledning til foreldre og lærere om å gi korte beskjeder, tydelige oversikter, og klare oppgaver til elever med ulike lærevansker er gode og riktige råd, men altså mer på grunn av primærvanskene til disse elevene enn arbeidsminnevanskene.

Forfatterbilde

Monica Melby-Lervåg

Monica Melby-Lervåg er professor på Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun forsker på språk, læring og leseutvikling, og har arbeidet mye med meta-analyser.

Foreslåtte artikler