Arver foreldrenes dysleksi

Barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, har 45 prosent risiko for selv å utvikle lesevansker.

Noen har problemer med å lære og å automatisere sammenhengen mellom lyder og bokstaver. Hvis disse lesevanskene er alvorlige, kalles det dysleksi.

Vanskene kan være av mer eller mindre alvorlig art og kan få store konsekvenser for den enkelte.

Professor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk  har i samarbeid med den britiske psykologen Maggie Snowling gått gjennom tidligere undersøkelser av barn som har foreldre med dysleksi eller lesevansker.

Svært arvelig

Resultatene av undersøkelsen viser blant annet at barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, i gjennomsnitt har 45 prosent risiko for å utvikle lesevansker. For de som ikke har foreldre med lesevansker, var risikoen 11,5 prosent. Dysleksi og lesevansker er altså i høy grad arvelig.

Professor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)– Vanskene hos disse barna var også til stede allerede da de var spedbarn og smårollinger. Allerede på dette tidspunktet hadde barna forsinket språkutvikling, sier Melby-Lervaag. Videre inn i førskolealder hadde barna med en familiehistorie med dysleksi, større vansker med det som kalles fonologisk bevissthet, som kan være å lytte ut lyder i ord eller å rime, og de har problemer med benevningshastighet så vel som med grammatikk og begreper.

– Tidligere har det vært foreslått at barn med dysleksi har en generell svekkelse når det gjelder å behandle syns- og hørselsinntrykk. Dette fant vi ingen entydig støtte for, sier Melby-Lervaag.

45 % med lesevansker i familien utviklet dysleksi

Når barna begynte på skolen, var det altså rundt 45 prosent av de med lesevansker i familien som utviklet dysleksi eller sterke lesevansker. Hvor stor denne prosentandelen var, var avhengig av hvilke kriterier man brukte for å diagnostisere dysleksi.

– Dette støtter det vi vet fra før, at leseferdigheter er normalfordelt i befolkningen, og at dyslektikere i så i måte ikke er en helt spesifikk eller avgrenset kategori eller gruppe. Dette ble også støttet av at mange av de som ikke oppfylte kriteriene for en dysleksidiagnose, også hadde lesevansker, men i mindre grad.

Viktig å kartlegge om foreldre har lesevansker

- Dersom man ser at barn i barnehage har forsinket språkutvikling, er det viktig å kartlegge hvorvidt foreldre har vansker med lesing, påpeker professoren.

– Da kan man sette i verk tiltak rettet mot fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap som har vist forebyggende effekt.

– I tillegg kan man også forvente at dersom det er lesevansker i familien, er ikke språkvanskene nødvendigvis bare knyttet til å lære seg sammenhengen mellom lyd og bokstav, men de kan også være av mer generell art. De kan også ramme andre aspekter ved språket, sier Melby-Lervåg.

Kilde: Snowling, M. J & Melby-Lervåg, M (2016):  Oral Language Deficits in Familial Dyslexia: A Meta-Analysis and Review, Psychological Bulletin, Online First Publication

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal

Foreslåtte artikler