Autistiske barn kan lære bildespråk

Å være lett som en fjær eller grønn av misunnelse: Å forstå bildespråk for barn med autisme har man trodd var umulig. Men det er det ikke, viser ny forskning.

Artikkelen er hentet fra gemini.no Tekst: Veronika Søum

Bildespråk eller figurativt språk, som «hun er lett som en fjær», er en viktig del av språk i alle land, men er sjeldent ment bokstavelig. Derfor er bildespråket blant de siste språkbitene barn lærer. Det skjer som regel når barna er ti-tolv år gamle.

Først når man er ung voksen, fra 16 år og oppover, forstår og benytter man seg av bildespråk så å si perfekt.

For barn og unge med diagnosen autisme, men som er flinke til å uttrykke seg språklig, er det derimot en stor utfordring å forstå bildespråk, fordi de ofte oppfatter språket bokstavelig.

Forsket på spanske barn

Stipendiat Sobh Chahboun ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, har forsket på hvordan verbale, autistiske personer forstår og tolker bildespråk. Hun fullførte nylig doktorgraden sin.

Forskningen er en del av et stort EU-prosjekt som kalles LanPercept der forskere ved flere universiteter og to private institusjoner ser på sammenhengen mellom språk og oppfattelse av omverdenen hos slike personer.

74 spanske barn med Asperger syndrom har deltatt i studien. Den yngste gruppa var fra ti til tolv år, mens den eldste var fra 16 til 22 år, og alle var svært verbale. I tillegg deltok en kontrollgruppe på 71 ikke-autistiske barn og unge.

Tidligere har man trodd at autistiske barn ikke er i stand til å forstå billedspråk. Gjennom studien har Chahboun vist at det langt fra er tilfelle.

Bruker andre mekanismer

Prosjektet ble gjennomført med ulike metoder, blant annet ved øyesporing og sporing av datamusens bevegelser mens deltakerne fikk oppgaver de skulle løse på dataskjermen.

Chahboun har også undersøkt hvilke faktorer som påvirker hvordan man oppfatter idiomer og metaforer, som er to ulike typer uttrykk. Biologiske idiomer som «du ser ut som en tomat», var enklest å forstå for deltakerne med Asperger syndrom, mens konvensjonelle metaforer som «å ha englevakt» var vanskeligere for dem å forstå.

– Unge autister som er flinke til å uttrykke seg språklig, trenger lengre tid og bruker andre mekanismer for å forstå figurativt språk. De har andre måter å svare på, selv om de gir rett svar. Når de svarer riktig, har de andre hånd- og øyebevegelser enn kontrollgruppa hadde, hvilket tyder på andre underliggende mentale prosesser, forklarer Chahboun.

Hun så en markant forskjell i forståelsen av språket fra den yngste til den eldste forskningsgruppa.

– De yngste hadde større problemer med ulike typer figurative uttrykk, metaforer og idiomer, enn de eldste. Det viser at de kan lære å forstå dem, men de trenger likevel lengre tid enn såkalte normalfungerende, sier forskeren.

•Les også: Smartklokker og app kan lette hverdagen for barn med ADHD

En bedre hverdag

Med riktig opplæring til rett tid, mener Chahboun autistiske barn og unge vil lære seg billedspråk på lik linje som andre, noe som tidligere ble betraktet som nærmest umulig.

At de er i stand til å lære, vil få stor betydning for dem i hverdagen og hjelpe dem til å fungere bedre i samfunnet, sier forskeren.

– Forskningen viser at trening hjelper utrolig mye. Ikke-bokstavelige uttrykk er en stor del av hverdagen vår, og kan bli et handikap for dem som ikke forstår disse. Det kan føre til mobbing og segregering. Jeg tror at med riktig opplæring kan verbale barn og unge med autisme få god hjelp. De er kapable, og kan øve og lære, forteller Sobh Chahboun.

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler