Barn i naturbarnehager får bedre motorikk

– Studier viser at barn i naturbarnehager utvikler bedre motorikk enn barn i andre barnehager, sier Olav Bjarne Lysklett.

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad

– Forklaringen kan være at barn i natur i naturen, slik at kroppen utvikles bedre motorisk, sier førstelektor Olav Bjarne Lysklett ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Han har blant annet skrevet boka Ute hele uka– natur- og friluftsbarnehagen.

Ifølge Lysklett viser forskningen at dagens barns generelle motorikk i snitt er like god som tidligere. Den dårligste gruppa er imidlertid blitt mye dårligere enn den dårligste gruppa var før. For å redusere det motoriske gapet mellom aktive og passive barn, må pedagogene legge til rette for at alle deltar i de fysiske aktivitetene, slik at også passive barn får trent opp sine motoriske ferdigheter.

Stokka barnehage har også de vanlige lekeapparatene som de fleste barnehager har, men det er det frinaturpregede nærmiljøet som gir best og mest variert fysisk stimulering.

Lysklett oppfordrer også barnehagene til mer bruk av nærområdet:

– Mange av dagens barn bor i byer. De er fremmedgjorte i forhold til naturen. Alle byer har likevel små naturområder, og disse bør brukes. Det som ser ut som et villniss for en voksen, kan være spennende å utforske for et barn. Å legge turer til skråninger er bra. Det å gå opp og ned bakker stimulerer motorikken mer enn å gå på et flatt underlag.

Kartlegging i idrettsbarnehage

Rune Giske, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), deltok i kartlegging av aktivitetsnivået i en idrettsbarnehage. Målingen foregikk ved at barna gikk ei uke med et akselerometer på seg (et måleapparat som viser hvor hurtig og ofte barn beveger seg).


– Vi oppdaget at variasjonen var større en forventa mellom barn med liten og barn med høy aktivitet, sier Giske. Får barna velge selv, velger mange av de passive barna rolige aktiviteter som å sitte på husken eller leke i sandkassa. De aktive barna er aktive av eget ønske. Derfor er det ikke urimelig å anta at barn som er passive i barnehagen, også er passive hjemme.

Vi oppdaget også at aktivitetsnivået var tre ganger høyere når barna var ute, sammenlignet med når de var inne. Det gjaldt både aktive og passive barn. Dessuten var aktiviteten høyere når barna var ute før lunsj, sier Giske.


Inn i styringskulturen

Ifølge Giske har rammebetingelser litt å si, men det er kulturen i den enkelte barnehagen som avgjør kvaliteten på den fysiske aktiviteten.

- Det er stor variasjon både fra barnehage til barnehage, og fra avdeling til avdeling. Det hjelper lite at en barnehage har gode og varierte uteområder dersom de voksne er passive. Da brukes uteområdet lite. Mens andre barnehager, med dårlige uteområder, får mye ut av det de har fordi personalet er engasjert, sier Giske, som mener at fysisk aktivitet må forankres i barnehagens ledelse.

Det må også innføres en positiv delingskultur. Gode aktiviteter som fungerer, må spres til de andre avdelingene. Assistentene må involveres i planleggingen av de fysiske aktivitetene, fordi disse ofte tilbringer mest tid med barna.

Kupert er best

De færreste barnehager er naturbarnehager. Det er heller ikke Stokka barnehage, avdeling Stokkadalen i Stavanger. På tomta som en gang var skolehage der skolebarn dyrket grønnsaker, klatrer dagens barn i trærne. Undertegnedes første møte med barnehagen er fire unger som sitter i samme tre.

Litt lenger borte har ei jente klatret til topps i et annet tre. Hun har full oversikt der hun sitter tre-fire meter over bakken. Andre graver seg inn i en flere meter høy grasbevokst jordvoll.

I løpet av årene har de gravd seg flere meter innover bakketoppen, sier Veronica Sjøthun Pedersen, pedagogisk leder for avdeling Tusenfryd. Hun liker at tomta til den midlertidige barnehagen ikke er flat.
Naturen er laget for lek, den gir naturlige lekeapparater. Hos oss møter barna ulikt underlag som asfalt, grus, sand og gress. Sammen med ulendt terreng gir det barna god sansestimulering når de beveger seg. Barna får klatre i trærne. Men de må klare det selv. Vi løfter dem ikke opp. Slik lærer de å klatre opp og klatre ned på egen hånd. Men vi sier i fra dersom de beveger seg ut på altfor tynne greiner, sier hun.

Aktivt for alle


Sjøthun Pedersen er enig i at de voksne har ansvaret for at alle deltar i fysisk aktivitet. Stokkadalen bruker faste opplegg uten mye venting. Et eksempel er Stjernejakten. Laminerte stjerner gjemmes ulike steder, som på toppen av bakken, under lekeapparater eller i et tre. Barna fortelles en historie om hvorfor stjernene falt ned på jorda, og at de nå må hjelpe til med å samle dem inn. De får ledetråder som hjelp til å finne stjernene. Etter at barna har vært rundt i barnehagen og funnet stjernene, brukes de som utgangspunkt for samtaler for å utvide ordforråd og få bedre begrepsforståelse.

Gode «gammeldagse» barneleker som sisten, hauk og due, haien kommer, hoppe strikk eller tau, brukes også. Barn er ulike. Det er ikke alt som fascinerer alle, men med et bredt repertoar av aktiviteter, øker sjansen for å finne noe som engasjerer.

Også innendørs


Selv om mulighetene for fysisk utfoldelse er best ute, er innendørs aktiviteter også viktige. Ikke minst for de mindre barna. Enkle prosjekter har stor effekt. Å legge ut matter ågå på, trener balansen mer enn ågå på plane gulv. Barna kan hinke inn og ut av et rom. De kan trenes i å gå i trapper uten støtte. Å hoppe paradis gir bevegelses- og balansetrening, samtidig som barna lærer å følge et spills faste regler.

I Stokkadalen er det anskaffet egne sett med «friidrettsutstyr». Dette er ulike gjenstander i skumgummi.
De kan kastes som spyd, de kan brukes til å lage en hinderløype, og det er matter ungene kan stupe kråke på, sier Sjøthun Pedersen.

I mange barnehager tar barna på tur, så også i Stokkadalen. Minst en dag i uka går vi på tur uansett vær, så fremt det ikke er ekstremvær da, sier Sjøthun Pedersen.

– Informasjon om gode aktiviteter henges opp på en vegg ute, slik at alle kan se dem. De er laminert og tåler vær og vind.

Foreslåtte artikler