Barnevernet må lytte til Facebook-protester

I forskjellige protestgrupper på Facebook får barnevernet hard medfart. OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken.

Artikkelen her hentet fra Viten + Praksis. Tekst: Sonja Balci.

På Facebook kritiseres barnevernet for å la barn bo sammen med voldelige foreldre og rusmisbrukere, og for å ta barn fra velfungerende familier som kanskje har hatt en utfordrende fase. Det postes avisutklipp, advarselsplakater og påstander om alvorlige feil i protestgruppene.

– Det at mange ikke forstår hvorfor de selv eller noen de kjenner mister omsorgen for barn, er en stor utfordring for et system som barnevernet, sier Edda Stang ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Hun har sett på protester mot det norske barnevernet på to internasjonale og fire norske åpne Facebook-grupper, og hun har undersøkt hvilke forståelser av barnevernet som kommer frem i disse gruppene. Alle har flere tusen medlemmer.

– Denne studien viser at det er liten tvil om at barnevernet i mange sammenhenger har et kommunikasjonsproblem, påpeker Stang.

Både sjikane og viktige erfaringer

Forskeren er opptatt av at vi ikke avskriver all kritikk på sosiale medier som netthets, men at vi må se på hva kritikken handler om.

Hun forteller at det finnes en del ekstreme og sjikanøse ytringer på disse gruppene, og at dette er et alvorlig problem for barnevernet. Samtidig er det også formidlinger av personlige erfaringer med barnevern som samlet sett forteller om misnøye og mistillit.

– Dette må derfor ses på som viktige innspill til utviklingen av barnevernpolitikken, mener hun.

– Selv om meningene er ytret på en annen måte enn det som vanligvis når frem i offentligheten, kommer det frem poenger som er viktige for utviklingen av barnevernet. Særlig med tanke på at disse gruppene i liten grad har deltatt på offentlige debattarenaer tidligere.

Edda Stang skriver doktoravhandling om barnevernet i den digitale offentligheten. (Foto: Sonja Balci)

Forskjeller i norske og internasjonale grupper

Fra begynnelsen av 2010-tallet har norsk barnevern møtt sterk kritikk nasjonalt og internasjonalt både i massemedier, men også i forskjellige medier som Twitter og Facebook. Mye har handlet om enkeltsaker hvor barnevernet har overtatt omsorgen for barn i familier fra andre land.

Stang påpeker at det er en stor forskjell på de internasjonale og de norske gruppene. Der hvor de norske gruppene snakker om overtramp, graverende forhold og urett, formidler de to internasjonale gruppene at det norske barnevernet kidnapper barn.

Særlig de norske gruppene protesterer mot barnevernets maktutøvelse.

Uavhengig av hvor gode begrunnelser barnevernet måtte ha, kan det se ut som at barnevernet ikke alltid klarer å forklare tiltak på en forståelig måte for folk som ikke er fagpersoner, viser studien.

Kritiseres for vanskelig språkbruk

Mange av de som legger ut innlegg i de norske gruppene, har vært klienter i barnevernet og mange har mistet omsorgen for sine barn.

Flere steder diskuteres barnevernets begreper og diagnoser som noe uforståelig og noe det er umulig å beskytte seg mot. Eksempler på dette er ord som ti–lknytningsforstyrrelser, forsinket utvikling, understimulering og mentaliseringsevne.

– De psykologiske begrepene ser innimellom ut til å ha en mer fremmedgjørende enn forklarende effekt, sier Stang.

Bufdir: – Vi tar med oss dette videre

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har fagansvar for barnevernstjenestene i Norge.

Assisterende direktør Kjetil Andreas Ostling i Bufdir svarer til OsloMet at de vanskelig kan kommentere denne avhandlingen spesielt, da de ikke har lest den ennå.

– Generelt jobber vi alltid for å gjøre språket enklere og tilpasse det til de det gjelder. Denne kunnskapen som fremkommer her tar vi med oss i det videre i arbeidet som fagdirektorat for barnevernet, fortsetter han.

Føler seg maktesløse

At barnevernet misbruker sin makt og driver med trakassering, er det flere i gruppene som hevder. Noe som kommer særlig tydelig fram, er en opplevelse av tilfeldigheter og flaks når det gjelder å miste omsorgen for barn.

En sier at barnevernet kan tillate seg hva som helst, og at de utøver maktarroganse og utpsyking av familier. Flere reagerer på at barnevernsansatte opptrer som eksperter på andre folks familieliv og barneoppdragelse.

Mange gir uttrykk for at deres versjon eller forståelse av situasjonen ikke når frem, verdsettes eller har betydning for saken.

Stang tror det er forskjellig hvordan barnevernet forholdet seg til kritikken på sosiale medier.

– Men mange er forståelig nok mest opptatt av sjikanen og hetsen mot barnevernet, og denne netthetsen er jo en reell utfordring, sier hun.

Litteraturhenvisninger

«Resistance and protest against Norwegian Child Welfare Services on Facebook - different perceptions of child-centring», Nordic Social Work Research, 2018: http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/2156857X.2018.1427139

Foreslåtte artikler