Bedre norsk med skreddersydd språk-app

77 morsmål og 6 norske dialekter. En ny app har norske språkøvelser spesialtilpasset folk på deres eget morsmål. Appen som lanseres i dag, kan være et nyttig verktøy i voksenopplæringen.


Artikkelen er hentet fra gemini.no Tekst: Randi Lillealtern

– Yes! Vietnamesiske Pham Luong Hung løfter så vidt knyttneven og strammer albueleddet til en beskjeden jubel. Han har akkurat slått kollegaen Pham Hien i en øvelse hvor de staver norske ord som er spesielt vanskelig for folk fra Vietnam.

De to språkforskerne er på besøk ved NTNU i en helt annen sammenheng, men vi har huket tak i dem for å teste ut en ny app basert, på ti års forskning ved Institutt for språk og litteratur. I møterommet på Dragvoll har de tatt pause og sitter nokså oppslukt bøyd over en mobiltelefon.

– Peis, beis, sier stemmen i appen.

– Skal jeg trykke her? spør Hung.

– Nei, du skal dra ordet til den sida du tror det hører hjemme, forklarer Marie Jacobsen Lauvås, leder for firmaet Sounds Good, som står bak appen “Norwegian pronunciation”.

Hung er i gang med det første nivået av øvelser, minimale par, altså ord som skilles fra hverandre kun ved én lyd. Å høre forskjell på b og p i starten av et ord, er spesielt vanskelig for folk som har vietnamesisk som morsmål.

De vietnamesiske språkforskere Pham Luong Hung og Pham Hien tester appen. T.v: Marie Jacobsen Lauvås, leder for firmaet Sounds Good, som står bak appen “Norwegian pronunciation”. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Når man åpner appen første gang, velger man morsmål fra lista på 77 morsmål som appen støtter. Deretter velger man hvilken variant av norsk man vil øve på. I appen ligger det seks norske dialekter.

Ti års forskning

For omlag ti år siden tok en lærer i norsk for innvandrere kontakt med professorene Olaf Husby og Jacques Koreman. Han lurte på om de kunne finne en smart løsning for hvordan han bedre kunne tilpasse opplæringa til hver enkelt elev. Elevene fra for eksempel Somalia hadde nemlig utfordringer med helt andre språklyder enn de fra for eksempel Kina.

– Enhver nyfødt baby er utstyrt med potensial for hvilket som helst språk. Men i løpet av de seks første månedene i livet filtreres alt unødvendig bort. Evnen til å skille språklyder forsvinner, det støpes inn i nervesystemet og blir automatisert, forteller Olaf Husby, som, sammen med Koreman, jobber ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.

– Vi voksne har automatiserte systemer, så når en vietnameser prøver seg på norsk, faller de inn i det vietnamesiske systemet.

Derfor har folk med ulike morsmål ulike utfordringer med å lære seg norsk. Appen “Norwegian pronunciation” er det første språktreningsopplegget i verden som tar høyde for dette, ifølge undersøkelser Sounds Good har gjort.

Fire typer øvelser

Appen har fire nivå av øvelser. Etter å ha øvd på minimale par, kan man prøve å huske lyder og plassere dem i ulike kategorier. Det neste er en skriveøvelse. Her skal Hung og Hien stave et ord ved å velge fra et utvalg bokstaver og dra de riktige ned på ei linje. Ordet Hien skal stave er “stopp”. I utvalget er det også to f’er. I vietnamesisk uttaler man ikke p eller f i slutten av et ord, så dette er en skikkelig utfordring.

Den siste øvelsen går ut på å si ordet selv.

– Stopp, sier Hung, med tydelig p.

Og her avslører han at han er fonetiker, altså ekspert i lydlære. En vanlig vietnameser ville nemlig slitt skikkelig med å få til p-lyden i slutten av et ord.

– På vietnamesisk ville man sagt noe sånt som “seto”. Men han vet at p er en såkalt aspirert ustemt bilabial, og da må han lukke leppene og så åpne dem og puste etterpå, sier Husby.

Kartlagt 500 språk

I løpet av de ti siste årene har Koreman og Husby lagt ned en enorm jobb i å kartlegge 500 språk. De har identifisert hvilke språklyder og kombinasjoner av språklyder som skiller et språk fra et annet. Ut fra det kunne de laget ei liste over lyder som var vanskelig for alle som skal lære seg norsk. Men lista ville blitt lang og omfattende, og ingen ville hatt behov for hele.

– Vi fant ut at hvis vi klarer å lage en database som fungerer som et filter der vi slår på morsmålet og den varianten av norsk de skal ha, så kan vi filtrere ut de unødvendige tingene, sier Olaf Husby.

Forskerne har brutt ordene helt ned på lydnivå og utviklet en algoritme som kan finne fram til hvilke øvelser man trenger å gjøre hvis man har språk A som morsmål og skal lære seg språk B.

– Vi slår på språk A og språk B, og så får vi opp noen fargefelt, og der det lyser rødt på skjermen, dit er det dataprogrammet går og henter øvelser. Hvis du har problemer med å skille mellom fot og fort, penser programmet inn på øvelser for å trene på akkurat det.

Fikk fart gjennom Technology Transfer

Men denne smått geniale oppfinnelsen kunne fort forblitt en intern hemmelighet. Olaf Husby innrømmer glatt at forretningsteft ikke er en dominerende del av kulturen på NTNU Dragvoll. Men de hadde vett til å kontakte folk som visste bedre. Gjennom NTNU Technology Transfer (TTO) ble det klart at algoritmen kunne ha kommersiell verdi.

Firmaet Sounds Good ble etablert, og leder Marie Jacobsen Lauvås fikk i oppdrag å kommersialisere teknologien. Appen “Norwegian pronunciation” er det første i en rekke produkter som vil komme fra forskningsmiljøet på NTNU og Sounds Good.

– TTO har kompetanse på å knytte flinke folk fra gründersida sammen med forskere som har relevant kompetanse å putte inn i et selskap. Sammen kan vi bygge store verdier for framtida skape produkter som mennesker der ute elsker, det er målet, sier Lauvås, som er utdannet sivilingeniør med mastergrad fra NTNUs entreprenørskole.

I produktene som kommer framover kan også brukerne forvente seg flere spillelementer.

– Det som er ekstra artig at vi har greid å få med oss noen spillutviklere som har jobba for blant annet Nintendo og Krillbite Studio. De kan tilføre noe utrolig viktig, nemlig å få folk til å engasjere seg og leke seg til læring.

Håper appen tas i bruk i undervisning

Sounds Good vil jobbe for at appen deres skal tas i bruk voksenopplæringen rundt om i landet. I Ski har lærer Christian Hansen allerede testet den sammen med enkelte av elevene.

– Jeg har fått utelukkende positive reaksjoner. De synes det er intuitivt, og de ser nytten med en gang når de kan legge inn sitt eget morsmål og hvilken dialekt de vil lære, sier Hansen.

Men de har foreløpig ikke mulighet til å ta i bruk appen systematisk.

– Dette er en personlig app, og vi har så få iPader at vi ikke får brukt den i undervisninga. Elevene vil ha den på sine telefoner, og da blir det et godt supplement til undervisninga, som de kan drive med hjemme.

Men Hansen synes likevel mobilapp er et smart format.

– Alle har en smarttelefon. Den er med overalt. Hvis øvelsene hadde vært i et program på en PC, ville de ikke blitt brukt på samme måte.

Språk med aksent er sosialt ladet

Men hvorfor er det så viktig å uttale de norske språklydene riktig? For forståelsen er det selvsagt viktig at ordene uttales sånn noenlunde likt slik nordmenn snakker. Men det går jo greit å forstå folk selv om de snakker ganske gebrokkent?

– Vi vet av sosiolingvistisk forskning at det ligger et lag til her, sier Olaf Husby.

– Språklydene man bruker når man snakker med aksent er sosialt ladet. Det er gjort undersøkelser i Sverige som viser at om du sier “många” ved å uttale g-en tydelig, så blir det antatt at du har lavere intelligens. Folk tillegger deg personlighetstrekk. Og hvis du da sitter i en jobbsituasjon blir du ansett som mindre kvalifisert.

I møterommet på Dragvoll har Hung og Hien velvillig gått med på å teste appen i enda en runde for at fotografen skal få filmet litt mer.

– Jeg synes den er fascinerende. Den er veldig nyttig for enhver som vil utforske et nytt språk. Jeg prøvde noen øvelser, og jeg synes det er veldig interessant, sier Hung.

Appen kan lastes ned herfra

Foreslåtte artikler