Den samme leseleksa passer ikke for alle

Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.

Leseleksa er en viktig del av de første skoleårene. Lesetrening er helt sentralt for at elevene skal lære seg å lese ord nøyaktig og uten å anstrenge seg. Derfor er ofte det viktigste formålet med leseleksa de første skoleårene at elevene skal få bedre ferdigheter.

Men som alle som har møtt seksåringer og syvåringer vet, er det stor variasjon i ferdighetene til de yngste elevene. Enkelte elever kan lese flytende før de begynner på skolen, mens andre ennå ikke har fått med seg at bokstavene representerer lyder.

Hvordan bør du som lærer legge opp leseleksa til en så variert elevgruppe? Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ forsker på begynneropplæring og har selv erfaring som lærer.

– God begynneropplæring lærer elevene å søke mening i både ordene og tekstene de leser. De lærer ulike måter å lese ord på, som å trekke bokstavlyder sammen til ord, å gjenkjenne større deler av ord, eller å kjenne igjen eller hele ord. Siden elevene har forskjellige leseferdigheter, passer ikke den samme leseleksa til alle, sier hun.

Her er 8 råd til deg som skal gi leselekse til elever på første og andre trinn.

1. Velg en lekse som passer til eleven

Gode tekster i begynneropplæringen er meningsfulle, passe vanskelige for eleven og har et godt samspill mellom tekst og illustrasjon. Teksten bør ikke være for lett og ikke for vanskelig for den enkelte eleven. (Husk at noen elever er kjappe til å lære enkle tekster utenat!)

2. La elevene møte ortografiske utfordringer i meningsfulle tekster

For å bli god til å lese er det ikke nok å kunne lyden til alle bokstavene. Elevene må også mestre ulike ortografiske utfordringer. De må vite hvordan man leser ord med dobbel konsonant, de må kunne lyden til diftonger og sammensatte grafem som kj-, og de må kunne lese irregulære ord som ‘de’ og ‘det’. I starten er det ofte lettere å lese lange ord dersom man leser fra vokal til vokal.

Noen ganger velger lærerne ut tekster der eleven kan møte slike ortografiske utfordringer. Da kan et konkret mål for leksen være å øve på disse, for eksempel at eleven skal kunne lese ord som starter med kj-. Det er imidlertid en fordel at elevene får lese meningsfulle tekster framfor løsrevne ord.

4. Ha andre mål enn bare avkoding

Ved siden av øving på avkoding kan det også være et mål at elevene skal lære noe av teksten. Gi gjerne eleven et leseoppdrag. Du kan også be dem finne noe morsomt, noe overraskende, et langt og vanskelig ord, eller legge merke til ord som går igjen i teksten.

5. La elevene lese høyt

Da mastergradsstudent Lene Nybø undersøkte lesing hos andreklassinger i sin masteroppgave, dokumenterte hun at elevene ofte leste samme ordet feil flere ganger. Elevene bør lese høyt for en voksen når de skal lære seg å lese. De trenger at noen legger merke til om de leser feil, slik at de kan få mulighet til å korrigere seg selv.

6. Repetert lesing? Gjør det med omhu

Mange elever får i lekse å lese den samme teksten mange ganger i løpet av uka. Flere læreverk anbefaler også at den samme teksten skal lese fem ganger.

Men det er ikke alltid repetert lesing av samme tekst er den beste måten å øve på lesing på. Riktignok kan det ofte være en fordel å lese tekster mer enn en gang, slik at elevene mestrer å lese dem med tilnærmet flyt. Men de fleste elever vil oppleve det som mer meningsfylt og motiverende å få stadig nye småbøker, og heller lese dem færre ganger, enn å tvære på den samme hele uken.

Ved å lese forskjellige tekster, møter elevene også mange av de samme ordene i nye tekster og sammenhenger, noe som også kan gi dem et bedre vokabular.

7. Samarbeid med foreldrene

Vær i dialog med foreldrene og samarbeid med hjemmet om leseleksene. Gi foreldre råd om hvordan de kan jobbe sammen med barnet sitt med lesingen, og fortell dem hvorfor det er viktig.

Vær lydhør ovenfor foreldrenes erfaringer med leseleksa. Kanskje er det naivt å tro at de klarer å følge den opp fire dager i uken? Ved å ha samme småbok i lekse en hel uke, får trolig de fleste til å lese den minst en av dagene.

8. Vurder lesetrening på andre arenaer

Lekser fungerer ikke like godt for alle. Det er også lite som tyder på at lekser bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Mange unge elever har en lang arbeidsdag med skole, SFO, fritidsaktiviteter og lekser. Kanskje hadde det vært en fordel om de yngste elevene i større grad fikk bakt lekser og lesetrening inn i skolehverdagen gjennom å utvide skolens kjernetid? Da vil alle elever kunne få en god oppfølging, uavhengig av hjemmesituasjonen.

Forfatteravatar

Kjersti Lundetræ

Kjersti Lundetræ, førsteamanuensis, lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Foreslåtte artikler