Det er viktig å ta bekymring på alvor

Føler du som jobber i barnehagen, en vedvarende uro for hvordan et barn har det hjemme? Da er det viktig å ta bekymringen på alvor, viser en svensk studie.

Tekst: Siw Ellen Jakobsen

Barn som det var vedvarende bekymring for i barnehagen, fikk flere problemer da de startet på skolen enn barn som det var liten eller ingen bekymring for. Dette kommer fram i en stor studie fra Sverige.

Studien viser at barnehagepersonalet sitter på mye informasjon, og de har et godt blikk for ulike aspekter ved barnet utvikling.

– Derfor er det viktig at de som jobber i barnehagen, er oppmerksomme på mange ulike aspekter ved barnets utvikling.

De bør også ha blikk for barns psykiske helse, sosiale problemer, språk og trivsel, sier forsker Birgitta Svensson.

Unik studie

Forskerne følger tre grupper barn: De som barnehagepersonalet ikke har vært urolig for, de som det har vært noe uro for, og de som det har vært vedvarende uro for. Disse barna følges så videre når de startet på skolen. Dataene er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse som er besvart av barnehagelærere, barnehagestyrere og foreldrene til i alt 2021 barn i Karlstad kommune i Sverige.

Svensson mener det er første gang forskere følger med på hvordan det går videre i livet med barn som barnehagepersonalet har vært bekymret for.

Har mindre kontakt med foreldrene

Når personalet har vedvarende bekymring for et barn, er det ofte barn fra familier hvor foreldrene har lav inntekt og utdanning, viser studien. Det er også en høyere andel barn som er født utenfor Sverige i denne gruppen.

Når personalet er urolige, viser det seg at det ofte handler om sviktende kontakt med barnets foreldre over tid, forteller Svensson.

– Det kan være at foreldrene ikke er så engasjerte i barnet sitt. Det kan være fordi det er lite kontinuitet i levering og henting, eller at de ikke kommer på utviklingssamtaler.

Dessverre viser studien at den omfattende kunnskapen personalet sitter på, ikke blir brukt godt nok.

Kunnskapen blir for lite brukt

Dessverre viser studien at den omfattende kunnskapen personalet sitter på, ikke blir brukt godt nok.

Barnehagen gir kun meldinger til barnevernet der det er uro over lang tid. Og selv i disse tilfellene er det bare en fjerdedel av bekymringene som det blir meldt fra om. I hvert femte tilfelle hadde barne-hagen tatt det opp med foreldrene.

Svensson mener at kunnskapen fra studien kan brukes til å utvikle samarbeidet mellom barnevernet og barnehagene.

Det gjelder både den informasjonen barnehagen gir barnevernet, og hvilken hjelp barnet kan få i hjemmet og i barnehagen.

Foreslåtte artikler