Dette er de beste tiltakene mot mobbing

Vi har bedt flere forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om å gi oss de tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing.

Artikkelen er hentet fra Viten + Praksis. Tekst: Heidi Ertzeid

Tiltakene som går igjen er god klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser, i tillegg til voksne som er tilstede og bryr seg.

Forskerne Ingunn Marie Eriksen ved NOVA og Selma Therese Lyng ved AFI har sett nærmere på skoler som jobber systematisk mot mobbing. De har undersøkt 20 barne- og ungdomsskoler på Østlandet som opplevd en bedring i skole­miljøet etter å ha satt inn mobbetiltak. Hvilke tiltak er det som går igjen? Hva er det som faktisk fungerer?

De fant tre ulike strategier som peker seg ut:

Adferdsregulering

Virkemidler som gjør at elevene oppfører seg slik man ønsker. I klasserommet dreier det seg først og fremst om tydelig klasseledelse. I friminuttene er det viktig at lærerne er mer til stede.

- Den beste modellen er at læreren praktiserer det vi kaller «omsorgsfull kontroll». Det innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Skolen må ha regler, være streng og brudd på reglene bør ha konsekvenser. Samtidig er det viktig at adferdsreguleringen ikke blir i overkant stram og kontrollerende, sier Ingunn Marie Eriksen.

Relasjonsarbeid

Læreres arbeid for å skape gode relasjoner til elevene, men også skolens relasjoner til foreldrene.

- Lærerne må kjenne eleven og være tett på dem. Hvis læreren ikke har gode relasjoner til elevene, vil de heller ikke få vite hva som skjer i og utenfor klasserommet, sier Eriksen.

Forskningen deres viser at for å lykkes med dette bør lærerne ha et positivt elevsyn og forsterke positiv atferd framfor å (bare) sanksjonere negativ atferd. I tillegg er det viktig å prioritere relasjons­arbeid, samt at skoleledelsen støtter og følger opp.

For å skape gode relasjoner mellom skolen og foreldrene bør foreldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke mobbing, og gis noen verktøy for å få til dette.

Sosiale aktiviteter

Lærerstyrte tiltak for å få til et godt miljø, for eksempel introduksjonstilbud ved skolestart, aktiviteter i friminutt og større prosjekter som klasseturer, teateroppsetninger også videre.

- Miljøbygging handler om å skape gode rela­sjoner mellom elevene: tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Denne strategien er mindre utviklet enn de to andre. Og slike tiltak kan også virke mot sin hensikt, hvis miljøet i klassen er dårlig fra før av, sier Eriksen. Portrettbilde av en dame

Bygge klassen som et kollektiv

Gjennom intervjuer og observasjoner på skolene så Eriksen og Lyng at det var noe som manglet i mobbearbeidet: Det var forebyggende tiltak rettet mot forholdet mellom elevene. Å bygge klassen som kollektiv og «gyldig vi».

- Alle disse strategiene mangler tiltak for å skape et godt miljø mellom elevene. Ingen av de andre tiltakene hjelper hvis miljøet i klassen er råttent fra starten av. De fleste skolene var ikke bevisste på å skape et miljø der alle har en omsorg for alle i klassen, selv om de ikke er venner. Noen lærere klarte å mobilisere et «gyldig vi», et kollektiv og en empati mellom elevene, men det var unntaket heller enn regelen, sier Eriksen.

Les mer i rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA Rapport 14/15

God klasseledelse, systematikk og regler

Professor og helsesøster Lisbeth Gravdal Kvarme ved Institutt for helsefag har forsket på sosialt sårbare skolebarn og mobbing. Hun trekker frem flere tiltak som fungerer mot mobbing, både basert på egen og andres forskning.

- Det som fungerer er god klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser. Arbeidet mot mobbing er ikke bare å slå ned på mobbing, men like mye å bygge opp under gode verdier, ro og orden og ha et klart skolereglement, sier Gravdal Kvarme.

Hun er opptatt av at skolene må ha nulltoleranse mot mobbing.

- En avgjørende faktor for å forebygge er at lærerne må reagere når de ser at noen i klassen blir plaget. Det skjer dessverre ikke alltid. I en studie (Kvarme et al 2010) om elevenes opplevelser av å bli mobbet i skolen kom det fram at de ville at lærerne skulle reagere med en gang de så mobbing og få stoppet den.

Lærere til stede - også i friminuttene

- Kampen mot mobbing starter egentlig i det små før noen blir mobbet. Voksne som bryr seg, som er tilstede der barn oppholder seg i friminuttene, sier Gravdal Kvarme.

Hun trekker frem tilsyn av lærere i friminuttet som ett av de mest effektive tiltakene mot mobbing.

- Det er også viktig at elevene har aktiviteter de kan holde på med i friminuttene og at elever og lærere er tolerante overfor hverandre. En inkluderende holdning der ingen holdes utenfor felleskapet er avgjørende.
Kampen mot mobbing starter i det små før noen blir mobbet. Voksne som bryr seg, som er tilstede der barn oppholder seg.

Utvikle et positivt skolemiljø

- Her er det viktig at elevene blir oppmuntret til å arbeide med å være positive og støttende overfor hverandre. Et annet tiltak er å lære elevene beskyttelsesferdigheter til å stå imot mobbing, og å hjelpe potensielle mobbeofre med sosial trening.

Skolen må samarbeide på tvers

- Forskning på antimobbeprogram viste at de mest effektive programmene var de som var skolebaserte, intensive og som involverte elever, lærere, skolehelsetjenesten og foreldrene, sier Gravdal Kvarme.

Hun mener skoletjenesten er en viktig samarbeidspartner for hjem og skole.

- Den er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever. Det er viktig at skolehelsetjenesten arbeider med aktuelle problemstillinger som mobbing og blir inkludert i skolens planer mot mobbing.

Støttegrupper

- Tradisjonelle antimobbeprogram er ofte problemfokusert. Et alternativ er å være løsningsfokusert gjennom å tilby ukentlige støttegrupper med lærer eller helsesøster og andre elever som den mobbeutsatte selv har valgt.

I en slik støttegruppe retter man oppmerksomheten mot det som kan styrke og beskytte den som har vært utsatt for mobbing. Man snakker ikke om selve mobbingen, men tiltak for at eleven skal få en bedre skolehverdag, forteller Gravdal Kvarme.

Hun har selv gjennomført en kvalitativ studie om støttegrupper som viste at mobbingen opphørte etter at de som hadde vært utsatt for mobbing fikk støttegruppe, og det vedvarte i tre måneder etter at tiltaket ble avsluttet.

- Skolehverdagen endret seg til det positive for de som hadde vært mobbet. De følte seg tryggere, gladere, mer inkludert og synlige, og de fikk venner gjennom gruppen, sier Gravdal Kvarme.

Foreslåtte artikler