Dette gjør arbeidsgivere som lykkes med å skaffe unge med psykiske helseproblemer jobb

Forskere ved OsloMet har sett på hva det er som kjennetegner arbeidsgivere som lykkes i å ansette unge med psykiske helseproblemer. Godt forarbeid og tett oppfølging er blant suksesskriteriene viser den ferske studien.

Utenforskap blant unge fremstår ved inngangen til 2018 som en av våre store samfunnsutfordringer. Tall fra NAV viser at mens andelen uføre eldre går ned, vokser andelen unge uføre, og økningen er størst i gruppen av unge med psykiske helseproblemer.

─ Vi snakker her om ungdom med et uklart sykdomsbilde, ofte i kombinasjon med avbrudd i videregående utdanning og behov for sammensatte tjenester. Noen har over tid opparbeidet seg «hull i CV-en», som kan bli selvforsterkende om ikke sirkelen brytes, forteller Janikke Solstad Vedeler som sammen med NOVA-forskerne Miriam Evensen, Elisabeth Ugreninov og Are Vegard Haug ved OsloMet har gjennomført prosjektet: «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV» med finansiering fra NAV FoU. 

Arbeidsgiveres historier er viktige

Gjennom prosjektet har forskerne intervjuet arbeidsgivere om erfaringer med invitasjon til jobbintervju, ansettelse og holdninger til inkludering av unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en». Portrettbilde av en dame

Hovedbudskapet fra studien er at mange arbeidsgivere forteller at de rekrutterer og inkluderer unge personer under 30 år som sliter med psykiske utfordringer.

En av fem bedrifter har ansatt unge med psykiske helseproblemer

To av tre arbeidsgivere sier de er positive til å innkalle til intervju en jobbsøker med «hull i CV-en» som kan skyldes psykiske helseproblemer. 17 prosent oppgir at de har ansatt en ung person med slike utfordringer i løpet av de siste to årene, 76 prosent har svart at de ikke har det, mens 6 prosent har svart vet ikke.

Arbeidstrening – et springbrett inn i arbeidslivet

Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot å få unge i arbeid. Om lag halvparten av arbeidsgiverne oppgir å ha tilbudt NAV-kandidater arbeidstrening, og halvparten av disse har ansatt vedkommende i etterkant.

I intervjuene kommer det fram at mens noen av arbeidsgiverne mener at arbeidstrening er «verdens beste jobbintervju» og ser på arbeidstrening som en rekrutteringskanal, forholder andre seg til arbeidstrening i tråd med det som er tiltakets hensikt, nemlig å gi opplæring i vanlige arbeidsoppgaver i en begrenset tidsperiode.

Tre forutsetninger for å lykkes

Uavhengig av hvordan arbeidsgivere forholder seg til arbeidstrening, kom det fram tre hovedbetingelser for at arbeidstrening skal være vellykket for NAV-kandidaten, sett fra arbeidsgivers ståsted:

  • For det første må NAV lokalt gjøre et godt forarbeid ved å avklare hva kandidaten faktisk ønsker å arbeide med.
  • For det andre må arbeidsgiver gjøre et godt forarbeid i virksomheten ved å involvere de andre ansatte og planlegge relevante, tilpassede arbeidsoppgaver.
  • For det tredje må arbeidstreningen gjennomføres på en gjennomtenkt måte ved at arbeidsgiver og kandidat må avklare forventningene til hverandre, tidsrammen må være romslig nok til å gi reell opplæring og arbeidsgiver må være tett på hele tiden.

Arbeidsgivernes ønsker fra NAV

I studien fikk arbeidsgiverne spørsmål om hva som må legges til rette fra NAV sin side for at bedriftene ønsker å ansette unge med sammensatte problemer. De to tiltakene som får mest oppslutning er tilgangen på en fast kontaktperson hos NAV samt lønnstilskudd.

Informasjonsflyten kan bli bedre

Mange av arbeidsgiverne ga uttrykk for at de ikke hadde kunnskap om de ulike ordningene fra NAV på dette området. Her er det ifølge forskerne et forbedringspotensiale.

Størrelsen har betydning

Omlag halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandidater på arbeidstrening. Kjennetegnene ved disse er at de har en viss størrelse og at de er IA – virksomheter.

Om prosjektet

Ved hjelp av både en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer har forskerne undersøkt arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. 1501 arbeidsgivere i seks bransjer svarte på et spørreskjema med 17 spørsmål og 12 arbeidsgivere ble bedt om å utdype mange av de samme spørsmålene som stilt i spørreskjemaet. Det er valgt bransjer der unge personer i stor grad jobber. Bransjene var industri, bygg og anlegg, varehandel, overnatting og servering, helse og sosial, og barnehager. Prosjektet er initiert av Nordlandsforskning og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Prosjektet er utført med finansiering fra NAV FoU. 

Les mer om prosjektet

Aktuell artikkel

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler