Elever ved Rognan ungdomsskole vurderte håndteringen av restavfall hos kabelprodusenten Nexans. De kom tilbake med gode råd som førte til at bedriften kan redusere restavfall-mengden til det halve. – Vi sparte nesten 100 000 kroner det første året. Disse ungdommene ga virkelig gode råd, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

Hentet fra Titan.uio.no

Viktig diskusjon mellom de Nexans-ansatte Karl Peter Johansen og Dina Costa (i gule vester) og ungdomsskolelevene Markus Hamsun Nilsen, Oskar Andersen, Marius B Franing, Malin Moland og Kjersti Johansen. Foto: Privat/Lektor2

Kabelprodusenten Nexans’ fabrikk i Rognan er blant de mange bedriftene og virksomhetene som har fått gode, realfagsbaserte råd fra elever ved ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet de siste årene. Rådene kommer fra elever i Lektor2-ordningen, en nasjonal satsing som skal fremme realfagene på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. I dag er ca. 200 skoler over hele landet med i ordningen.

– Det har vært overraskende å se hvor utbredt bruken av realfag er i arbeidslivet. Uten realfag stopper Norge, sier Lektor2-ordningens prosjektleder Kristine Bakkemo Kostøl.

En delegasjon fra Rognan ungdomsskole under en befaring på Nexans i 2018. F.v. lærer Rita Johansen, Robin Wikberg, Adrian Håkonsen og Christina Staupåmo. Foto: Privat/Lektor2

Realfag i mange yrker

Hensikten med Lektor2 er at skolene skal etablere et samarbeid med lokale virksomheter som bruker realfag og vise fram hva realfag kan brukes til.

– Mange ungdommer vet at de kan studere realfag for å bli lege eller ingeniør, men det finnes jo massevis av andre yrker og oppgaver som også trenger realfag. Det er for eksempel mye matematikk involvert i driften av et kjøpesenter: Der må du kunne prosentregning, budsjett, regnskap og mye annet, forteller Kostøl.

Lektor 2-ordningens prosjektleder har etterhvert samlet en svært variert portefølje med eksempler på hva de unge skoleelevene har bidratt med. Førsteklassingene ved Strinda videregående skole har for eksempel hjulpet Mikrogartneriet Trondheim med å finne ut om det er mest lønnsomt å dyrke basilikum og mynte i vann eller kokosjord og når det er smaksmessig lurt å høste mikrogrønt.

– Et annet prosjekt i Trondheim var helt annerledes. Kommunen ba VG2-elevene ved Thora Storm-skolen om å evaluere omleggingen av Olav Tryggvasons gate til miljøgate. Svaret var blant annet at langt flere syklet i gaten etter omleggingen, mens færre kjørte bil. Da fikk de et fint oppslag i Adresseavisen, forteller Kostøl.

Brunsnegler, syreskader og kalkbrudd

I 2017 ba Nome kommune i Telemark elever på avgangstrinnet ved Lunde 10-årige skole om å lage en oversikt over tetthet og utbredelsen av brunsnegler i hjembygda. Da Telemarksavisa skrev om prosjektet, ble klasse 10A utropt til «Lundes egen sneglearmé».

– Vi har mange flere eksempler. Ørnes tannklinikk ba niendeklassingene ved Tjongsfjord skole i Rødøy om å lage informasjonsmateriell om syreskader på tenner. Resultatet ble så bra at fylkestannlegen i Nordland bruker informasjonen elevene har laget. Brønnøy Kalk AS i Nordland ba elevene ved Hilstad ungdomsskole komme med forslag til hva kalkbruddet deres skal brukes til når det skal avvikles en gang i fremtiden, og det prosjektet ble omtalt i Brønnøysunds Avis. Og nå skal elever på Geofag 2-linjen ved Alta videregående skole i Finnmark samle inn data fra en isbre på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), fortsetter Kostøl.

Nexans fikk gode råd to ganger

Kabelprodusenten Nexans har fått gode råd fra elevene ved Rognan ungdomsskole to ganger. Det første prosjektet gikk ut på å undersøke om det ville lønne seg å skifte ut de 235 gamle vinduene i fabrikkanlegget. Svaret var at det ville bli en stor investering, men den ville også være nedbetalt i form av reduserte utgifter til oppvarming i løpet av 12 år.

– Ungdomsskoleelevene ga gode og strukturerte råd begge gangene. Vi har tatt inn rådene i våre planer fordi både vi og kundene våre er opptatt av bærekraft. Vi kommer til å skifte til mer energisparende vinduer, og vi jobber aktivt med å redusere mengden restavfall. I år er målet en reduksjon på 50 prosent av usortert restavfall mot det vi hadde før, forteller fabrikksjef Karl Peter Johansen.

 Elever fra Austrheim videregående skole i Hordaland jobbet på TCM Mongstad og undersøkte hva som var best egnet til å få ned CO2-utslippene i Norge - CO2-fangst eller fornybare energikilder. Foto: Anita Havnen/Lektor2
Nexans i Rognan hadde allerede nær 100 prosent gjenvinning av vraket fra kabelproduksjonen, men bedriften hadde slitt mer med å skille papir, matrester, plast og slikt fra hverandre i restavfallet.

– Ungdommene laget en spørreundersøkelse hvor de fant fram til hvilke elementer som var viktige for å få orden på dette, og de bidro på den måten til en økt bevissthet blant de ansatte. Ungdommene ga oss også en pekefinger om at vi voksne ikke alltid er like flinke til å sortere på jobb som hjemme. Det var veldig fint for oss å få råd fra unge mennesker som ikke er så «satt» i tenkemåtene, tilføyer Johansen.

Fabrikksjefen forteller at Nexans tenkte på rekruttering da de satte i gang de to prosjektene, men det mer direkte målet var å øke kompetansen i lokalsamfunnet og regionen.

– Hvis de som bor her har høy kompetanse og skaper interessante arbeidsplasser, vil det være mer attraktivt for ungdommen å flytte hjem etter at de har tatt utdanning. Målet vårt er å øke forståelsen og motivasjonen blant ungdom, slik at de ser verdien av å ta utdanning og bidra til verdiskapning, forteller han. Det hører med til historien at Nexans-fabrikkens utgifter til restavfall ble redusert med 96 000 kroner i 2018, og målet er en tilsvarende reduksjon i 2019.

En imponert rektor

Rektor Ketil Monssen ved Rognan ungdomsskole legger ikke skjul på at han er imponert over det elevene har fått til. Som Avisa Nordland skrev i dette oppslaget: Da elevene skulle se på om det ville lønne seg å skifte vinduer i fabrikken, måtte de lære mye nytt om både Kelvin-grader, watt, u-verdier og mere til.

– De seks elevene som gjennomførte prosjektet, måtte til og med analysere været på Rognan de siste 30 årene og ta hensyn til ventede klimaendringer. Og neste år gikk de altså løs på bedriftens kildesortering. Jeg var ganske stolt da jeg var på møtet hvor disse 13-14-åringene la fram sine funn for ledelsen og kjeftet på dem fordi de hadde vært så lite flinke til kildesortering, mener Monssen – som tilføyer at nøkkelen til et vellykket prosjekt er at ledelsen ved både skolen og bedriften er engasjert.

Ungdom bør ikke eksporteres

Lektor2-ordningen administreres fra Naturfagsenteret ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i nært samarbeid med 11 koordinatorer rundt om i landet. Lærerne ved de aktuelle skolene tar utgangspunkt i kompetansemålene de skal jobbe etter og tar kontakt med koordinatorene for å få hjelp til å finne en samarbeidspartner.

– Til nå har vi ikke fått «nei» en eneste gang fra en bedrift eller en virksomhet vi har kontaktet Mange av dem ser på dette som en form for rekruttering, forteller Lektor2-koordinatoren Liv Ragnhild Hov i Nordland. I dette fylket er alle de videregående skolene med i ordningen, samt mange av ungdomsskolene.

– Nordland er Norges største eksportfylke for ungdom, i den forstand at veldig mange reiser ut for å ta utdanning – og så kommer de ikke tilbake. Nå ser vi at flere elever velger fordypning i realfagene på ungdomsskolen og videregående, og så fortsetter de på den retningen når de tar høyere utdanning. Det er litt tidlig å si noe om langtidsvirkningene av Lektor2-ordningen, men vi tror at arbeidet vårt fører til at flere unge mennesker kommer tilbake etter endt utdanning og skaper sine egne arbeidsplasser, tilføyer Hov.

Omlegging i 2014

Elever fra Byåsen videregående skole i Trondheim skulle kartlegge omfanget av marint søppel og gikk blant annet manngard for å se hvor mye de kunne finne på et tilsynelatende rent område. Foto: Hilde Ervik/Lektor2

Da Lektor2-ordningen ble etablert i 2008-2009, var intensjonen blant annet at ressurspersoner fra arbeidslivet skulle komme til skolene og fortelle om hvordan de brukte realfagskompetanse på arbeidsplassen. En evaluering i 2014 viste at effekten av dette varierte veldig fra skole til skole, og Naturfagsenteret utformet derfor tydelige rammer for undervisningssamarbeidet – den såkalte Lektor2-modellen – hvor elevene blir involvert på en mer aktiv måte.

– Etter den omleggingen gjennomfører vi jevnlige møter med koordinatorene, som forteller mye om de positive følgene Lektor2-modellen har gitt. Vi har bidratt til å gjøre naturfagene mer relevante for ungdom allerede på ungdomsskolen. Vi mener også at Lektor2 passer særdeles godt til den nye læreplanens vektlegging av dybdelæring og bærekraftig utvikling, demokratisk deltakelse og folkehelse og livsmestring som tre tverrgående temaer, sier Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland.

Navnet skjemmer ingen

Lektor2-ordningens navn ble i sin tid inspirert av den eldre Professor II-ordningen, som brukes når universiteter og høyskoler vil knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold – gjerne i næringslivet.

– Initiativtakerne tenkte seg at folk fra næringslivet skulle ha en slags bistilling ved skolene, men det viste seg etterhvert at dette ikke var gjennomførbart. Vi har diskutert om vi skulle skifte navn fordi ordningen ikke fungerer på den måten lenger, men vi valgte å beholde det navnet som ordningen er blitt godt kjent under. Alle samarbeidspartnerne våre vet uansett hva vi står for, forteller Kristine Bakkemo Kostøl.

Kontaktpersoner:

Prosjektleder Kristine Bakkemo Kostøl, Lektor2 og Naturfagsenteret

Lektor2-koordinator Liv Hov, Nordland

Leder Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Fabrikksjef Karl Peter Johansen, Nexans Rognan

Rektor Ketil Monssen, Rognan ungdomsskole