Er barn i barnehagen ute for å være ute?

I Norge har vi tradisjon for å la barn være mye ute (Borge m fl. 2003, Djuve og Pettersen 1998). Barn har til alle tider lekt mye ute, og de gamle barneparkene var fra deres spede begynnelse på 1920tallet basert på at barna lekte ute fire timer om sommeren og tre timer om vinteren (Staude 2015).

Med utbyggingen og utviklingen av barnehagen har utetiden og uteleken fortsatt å ha en relativt stor plass i dagrytmen. Moser og Martinsens studier (2010) viser at barna leker ute 70 % av tiden i sommerhalvåret og 30 % av tiden i vinterhalvåret. Denne studien gjelder alle barn i barnehagen. Vår studie om utelek i barnehagen handler kun om barn under tre år.

Holdninger til utelek

Vår studie er tilknyttet «Searching for qualities»1, et prosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd, hvor målet er å undersøke og å øke kvaliteten i barnehagetilbudet til barn under tre år. Målene for vår studie har vært å avdekke verdier, forståelser og prioriteringer, og hvordan disse prioriteringene danner grunnlag for barnehagenes arbeid med å utvikle de yngste barnas bevegelsesog sanseerfaringer og deres oppdagelser i naturen. I dette vil vi også se barnehagelærerens holdninger til det å være ute med barn.

I spørreundersøkelsen som ble sendt til pedagogiske ledere ble de spurt hvor lenge barna under tre år var ute. Det ble spesifisert at dette dreide seg om tid utenom sovetid. I tabellen under er informasjonen oppsummert.

Ute over en time høst og vinter

Tabellen over viser at barna er mye ute i barnehagen. Nesten alle de spurte svarer at de er ute mer enn 60 minutter hver dag om høsten. 45 % er ute mer enn 90 minutter. Videre svarer over 50 % at de er ute 6090 minutter utenom sovetid om vinteren. Det er altså mange, svært mange vil vi si, som er mye ute med de yngste barna. Det er stor forskjell på om det er ettåringen eller 2–3 åringen den pedagogiske lederen har hatt i tankene da han, eller hun svarte. Ut ifra tidsangivelsen og aldersspennet mener vi tallene kan forstås på ulike måter. Det kan tyde på at det er 2–3 åringene og godværsdagene pedagogene har hatt i tankene.

Fornøyde foreldre

Prosjektet «Seaching for qualities» har også sendt spørreskjema til foreldrene. Nærmere 3/4 av foreldrene er veldig fornøyd med tiden barna har til utelek. Slik dette spørsmålene er stilt gir det lite informasjon om hva de foreldrene som er delvis fornøyd har å utsette på tiden til utelek. Er det for lite eller for mye? Resultatene samsvarer med Søbstad (2004), som også finner at foreldre er fornøyde med mye tid til utelek.

Vi mener vårt landsdekkende materiale viser at både de pedagogiske lederne og foreldrene verdsetter å la barn være mye ute. Dataene er basert på selvrapportering, og metodisk er det en svakhet. Likevel mener vi materialet kan si noe om et ideal, eller et ønske om å være mye ute. Et betimelig spørsmål kan være om dette er en kulturelt gitt verdi.

Utelek = frilek

Vi mener å se en positivitet til samspillet mellom barna og miljøet ute i våre data. Råder det en tro om at erfaringene kommer til barna, og barna omsetter erfaringene til læring? Både Lysklett (2004) og Moser og Martinsen (2010) spør hva barna gjør når de ute.

Både deres og vår erfaring med utelek er at den i stor grad er frilek, og en fare er ifølge Moser and Martinsen (2010) at «beingoutdoorinitselfmaynotbeasufficient pedagogical value and provides learning and development in accordance with the national guidelines. For that reason, one shouldbe careful thatamajor focus onbeingoutdoorsdoesnot become a kind of hidden curriculum. p. 469.

Hva gjør de ute?

I Rammeplanen fra 2006 (KD 2006) fikk læring en sterkere plass enn tidligere. Et spørsmål kan være hvor mye det tilrettelegges for lek og læring når barna tilbringer så mye tid ute? En tid vi vet blir kombinert med pauseavvikling, møter og frilek.

Vi vet lite om hvordan de pedagogiske lederne tilrettelegger for lek og læring på lekeplassen. Våre data viser at de opplever å ha god kunnskap knyttet til rammeplanens fagområder kropp, bevegelse og helse og naturfag, selv uten noen form for fordypning i emnene. Opp mot 90 % av de pedagogiske lederne svarer at de svært ofte eller ganske ofte arbeider med å gi barna erfaringer med varierte bevegelser ute, i naturen eller med å være i naturen.

Når det derimot gjelder å legge til rette for aktiviteter som stimulerer til å oppdage og sette ord på fenomener i naturen faller andelen pedagogiske ledere som gjør dette drastisk sammenlignet med å gi erfaringer med varierte bevegelser ute, i naturen eller med å være i naturen. Videre svarer de pedagogiske lederne at nok tid og personale er langt viktigere for å tilrettelegge for aktiviteter enn kunnskap og utstyr. Spørreskjema er som nevnt basert på selvrapportering som åpner for feilrapporteringer, men det er verdt å merke seg forskjellen mellom de temaene som nevnes.

Gi erfaring eller tilrettelegge?

Å gi barn erfaringer med kan oppfattes som det samme som å ta barna med ut og la utemiljøet gi barna erfaringene. Ålegge til rette fornoe krever nok mer fagkunnskap og aktiv planlegging fra den pedagogiske lederen. Da er det færre som gjør dette svært ofte. Vi mener leken er en innfallsvinkel til læring, men da må barna gis mulighet til læring gjennom lek.

Det krever en barnehagelærer som ser viktigheten av, og har en kunnskapsbase stor nok til å drive barnas undring og utforskning i uteleken videre til potensiell læring. Steinnes (2014) stiller, på bakgrunn av arbeidsdelingen i barnehagen, mellom kvalifisert og ukvalifisert personale, spørsmål om barnehagekulturen er dominert av «sunn fornuft» og mer allmenne oppfatninger av oppdragelse fremfor barnehagelæreres formelle kvalifikasjoner (Steinnes, 2014).

Overraskende resultater

Vi var overrasket over hvor mye tid som ble rapportert som utetid for de yngste barna høst og vinter i denne undersøkelsen. Er det «sunn fornuft» å la barna være så mye ute? Det kan være mye læring i å være ute for de yngste barna, og vårt håp er at barna ikke bare er ute for å være ute.