Omtale

Erfaringer fra forsøk med lærlingeordning i gartnernæring og landbruk

Forsøket med yrkesutdanning med 2+2 modell (to år i skole og to år i bedrift) for agronom og gartner viser så langt at denne utdanningen treffer bedre på kravene elevene møter etter avlagt fagbrev som 19-20 åringer.

Dette viser delrapporten fra evalueringen av forsøket med lærlingeordning (2+2) innen landbruk og gartnernæring som ble igangsatt i 2014 og som avsluttes i 2020. Fylkene Finnmark, Nordland, Buskerud og Vestfold deltar i forsøket som inkluderer 6 videregående skoler og 6 opplæringskontor.

Rapporten: Foreløpige erfaringer fra forsøk med lærlingeordning (2+2) i gartnernæring og landbruk

Mer praktisk kompetanse

Elevene er blitt mer vant til praktisk og fysisk arbeid og de har fått den praktiske erfaringen som kreves. Forsøksordningen har først og fremst påvirket lærlingene gjennom at de har en mye mer omfattende praktisk kompetanse enn elever i Vg3 landbruk eller gartnernæring. Ikke bare er praksisen mer omfattende i tid, den er også kvalitetsmessig bedre. Lærlingene får selvstendige arbeidsoppgaver som er individuelt tilpasset. Næringene er svært positive til å få fagarbeidere som arbeidskraft, og viser vilje til å bidra gjennom å ta inn lærlinger

For tidlig å konkludere

Rapporten viser at antall elever på Vg 2 landbruk og gartnernæring i de fire fylkene har ligget stabilt på til sammen 63-65 elever de siste tre skoleårene, men det har vært variasjoner i antall elever fra skole til skole fra år til år. Få elever på Vg2 landbruk og gartnernæring ett år gir færre lærlinger neste år. Forskerne tror det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvorvidt forsøksordningen har gitt en økt rekruttering til landbruks- og gartnerutdanningen. De gode erfaringene med forsøksordningen som rapporteres fra fylkene har virket for kort tid til at en kan se positive effekter på rekruttering.

Foreslåtte artikler