Forbedring av lærerutdanningen

Metodikken tilbake i pedagogikkfaget, mer involvering av praksislærere, og sentrale språkdidaktiske temaer i engelsk kan bidra til bedre lærerutdanning.

Førstelektor Kirsten Thorsen (t.v.), førstelektor Mona Evelyn Flognfeldt og høgskolektor Marianne Vinje har konkrete forslag til hvordan lærerutdanningen kan bli bedre. Foto: PrivatDet mener tre fagpersoner ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. De skriver om temaet i Acta Didactica Norge, som har et eget spesialnummer om lærerutdanning.

Høgskolelektor Marianne Vinje mener metodikken må reintroduseres i pedagogikkfaget.

Utgangspunktet for faget må være klasserommet og de aktiviteter som er sentrale der, skriver Vinje

Gjennom dokumentanalyse av de nasjonale planene fra 1837 til de differensierte utdanningene i 2010 har Vinje i en ny studie sett på pedagogikkfagets opplevde mangel på relevans for lærerprofesjonen.

Hun har funnet ut at det ikke er noen konsistent bruk av begreper i faget. Samtidig har begrep som anvendes på didaktiske kategorier i klasserommet har variert.

Ulike disipliner dominerer

Vinje skriver at ulike disipliner har dominert til ulike tider, selv om psykologien totalt sett har vært mest fremtredende. Pedagogikkens rolle har variert fra å være utdanningens viktigste fag til å være et refleksjonsfag, fra å være et redskapsfag til å ha danning og personlighetsutvikling av lærerstudenten som hovedmål.

På bakgrunn av dokumentanalysen og tidligere studier foreslår hun en lærerutdanningspedagogikk der grunnleggende begreper hentet fra sentrale aktiviteter i klasserommet utgjør fundamentet og rammeverket.

På denne måten re-introduseres metodikken i pedagogikkfaget, og undervisningshåndverket får en sentral plass, mener Vinje. Overbygningen dannes i kombinasjon med pedagogikken som vitenskap, og slik skapes et område der pedagogikkfaget i lærerutdanningen kan konstituere seg.

Sikre profesjonsnærhet

Vinje mener at når undervisningslæren og metodikken får tilbake sin sentrale plass, kan profesjonsnærheten sikres.

– Da er vi tilbake til den egentlige pedagogikken i lærerutdanningen, pedagogikken fra de nasjonale planene i perioden 1837-1939, skriver hun.

Praksislærernes sentrale rolle

Førstelektor Kirsten E. Thorsen skriver om praksislærernes sentrale rolle i lærerutdanningen.

Forskning peker på at både tilfeldigheter og uklarheter er knyttet til utøvelse av rollen. Gjennom forskningsprosjektet “Teachers` Professional Qualifications” (TPQ), har hun undersøkt intensjoner med den nye lærerutdannings­reformen i Norge i et bredt perspektiv.

Denne artikkelen undersøker hvordan praksislærere oppfatter sin rolle og sine oppgaver på bakgrunn av at reformen har ambisjoner om praksis­lærere som likeverdige samarbeidspartnere i lærerutdanning.

Studien har utgangspunkt i en spørreundersøkelse med 45 praksislærere i tillegg til dybdeintervju med åtte andre.

Lang erfaring som lærer

Resultatene viser at det som kjennetegner rollen som praksislærer, først og fremst er lang erfaring som lærer.

I tillegg viser resultatene at generelle læreroppgaver har mer oppmerk­somhet i praksisperioder enn det som er mål i lærerutdanningsprogrammet.

På den måten legitimerer praksislærere sin rolle ut av en lærerutdanningskontekst. Studien bekrefter også det internasjonal forskning viser: behovet for å involvere praksislærere i felles prosesser for å utvikle sammenhenger mellom teoristudier og praksisopplæring i lærerutdanning.

Fire år etter implementering av lærerutdanningsreformen i Norge mener Thorsen at det er grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad intensjonene i reformen har blitt realisert.

Diskusjonen er i hovedsak knyttet til profesjonalisering av praksislærerrollen og praksislærere som likeverdige samarbeidspartnere i lærerutdanning.

Hovedutfordringene i engelsk

Førstelektor Mona Evelyn Flognfeldt presenterer en studie av den type læring praktiserende engelsklærere i norsk grunnskole selv rapporterer etter et års videreutdanningsstudium i engelsk.

Et pedagogisk utviklingsprosjekt på egen skole inngikk som en sentral del av studiet. Studien gir et innblikk i hvilke aspekter ved skolefaget engelsk som erfarne lærere definerer som hoved­utfordringer i undervisningen og utbyttet de har hatt av prosjektene sine.

Artikkelen bygger på data fra den kritiske refleksjonen som lærerne gir uttrykk for mot slutten av prosjektene sine.

På bakgrunn av kvalitativ innholdsanalyse av prosjektrapportene identifiseres vesentlige felles språkdidaktiske elementer i lærernes konseptualisering av sin egen rolle og egne prioriteringer overfor elevenes læring.

Flognfeldt mener at denne typen lærerforskning kan få viktige følger for opplæringen i engelsk i lærerutdanningen.

Relevante forestillinger blant praktiserende lærere kan kanaliseres tilbake til lærerutdanningen for på den måten å styrke studentenes profesjonsforberedelse og deres framtidige arbeid som engelsklærere.

Knytte sammen teori og praksis

Flognfeldt trekker fram sentrale språkdidaktiske tema. Disse kan fungere som analytiske begreper og verktøy for engelskstudentene i forberedelsen til de komplekse praktiske utfordringer i klasse­rommet.

Flognfeldt mener at kontakt med denne typen forskning på egen undervisning som erfarne lærere har gjennomført med fokus på det de opplever som engelskfaglige utfordringer, kan hjelpe lærerstudentene til å knytte sammen teori og praksis og bidra til å senke deres affektive filter når de starter som lærere.

Artikkelen munner ut i en diskusjon om hvilke former denne tilbakemeldingen fra praksisfeltet kan ta.

Tekst: Kari Aamli

Litteraturhenvisninger

Kirsten Elisabeth Thorsen: Practice Teachers’ Role in Teacher Education – Individual Practices across Educational Curricula

Mona Evelyn Flognfeldt: Professional Feedback Loop: How Can Practising Teachers’ Reflection Inform English Language Teacher Education?

Marianne Vinje:  Pedagogical Studies in teacher Education, Acta Didactica Norge, 2016

Foreslåtte artikler