Forsker ønsker mer samtidskunst i skolen

Dagens utdanningspolitikk bidrar til å begrense hva som er mulig å erfare i skapende arbeid i formgivingsfag i videregående skole. Det kommer frem i doktoravhandlingen til Anna Svingen-Austestad.

Anna Svingen-Ausestad, portrettfoto

Tekst: Ingrid Marie Anthonsen

– Fagsamtalen, skolens kompetansemål og vurderingskriterier konsentrerer seg om kvaliteter rundt det visuelle objektet, som materialer, teknikker og visuelle virkemidler. Jeg argumenterer for å inkludere hendelsenmellom den som skaper og det som blir skapt. Det er i hendelsen, interaksjonsprosessen mellom deg og noe annet, noe kan skje, sier Anna Svingen-Austestad.

Hun arbeider på Universitetet i Agder og disputerte nylig ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med doktoravhandlingen Questions… Concerning the Production of Subjectivity – On Aesthetic Practices in Art, Craft and Design Studies [Formgivingsfag].

Doktoravhandlingen er en kvalitativ studie av fagdidaktikk i formgivingsfag, og tematiserer hvordan undervisningsmetoder og faglig innhold bidrar til å forme erfaringer.

Gjennom feltobservasjoner av to klasser på en videregående skole i Lofoten, var Svingen-Austestad deltakende observatør i formgivingundervisningen. I løpet av perioden deltok elevene også på to workshoper holdt av den svenske kunstgruppen R a k e t a. Kunstgruppen introduserte elevene for samtidskunst, der en spørrende tilnærming var sentral. Svingen-Austestad opplevde at elevene fikk mulighet til å både bruke personlig kunnskap og stille spørsmål til denne, og argumenterer i avhandlingen for å trekke samtidskunst og skapende arbeid inn i formgivingsfaget i større grad.

Etterlyser rom for subjektivitet

Avhandlingen er et bidrag til å skape språk og begrepsapparat rundt subjektivitet og estetisk praksis for kunstfagdidaktikken generelt, og formgivingundervisningen spesielt. Anna Svingen-Austestad lener seg på teoretikere som Michel Foucault og Felix Guattaris, og forstår subjektivitet som «erfaringer som skapes av praksiser».

– Relasjonen mellom skapende arbeid og subjektiveringsprosesser har vært mangelfullt belyst i fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk. Jeg argumenterer for at det er i hendelsen, i mellomrommet mellom den som skaper og det som blir skapt, at subjektiveringsprosesser som former elevenes erfaringer oppstår, sier forskeren.

Hun mener lærere bør gjøres oppmerksom på mellomrommet og mulighetene som ligger der.

– Det avgjørende spørsmålet er hvilke estetiske praksiser som får utfolde i formgivingsfaget. Det er her dagens utdanningspolitikk med fokus på målbar kompetanse og vurderingskriterier skaper begrensninger, sier hun.

Ønsker mer samtidskunst i formgivingsfaget

Gjennom feltarbeidet observerte Svingen-Austestad hvordan elevene reagerte på skapende arbeid med samtidskunstens strategier som utgangspunkt. Mange ble provoserte av samtidskunsten, noen latterliggjorde den og andre opplevde den meningsløs.

– Samtidskunstens essens er å stille spørsmål ved ting, og dette kan være utfordrende for lærere å undervise i, sier forskeren.

Men kunstformen åpnet også for noe annet.

– Elevene fikk rom for sine erfaringer, og kunne reflektere over seg selv og verden på en ny måte. Dermed kunne de også skape noe nytt, sier Svingen-Austestad.

– Skapende arbeid er viktig for demokratiet

Hun argumenterer for å trekke samtidskunstens strategier, det hun kaller poetiske praksiser, inn i formgivingsfaget.

– Poetiske praksiser, som forstyrrer vante forestillinger, har vært mindre fremtredende i faget. Jeg mener at skapende arbeid med samtidskunst kan bidra til at elever får kjenne på sin egen selvvirksomhet, det jeg kaller aktiv subjektivering. På denne måten kan de åpne seg for å stille spørsmål, eksperimentere og forestille seg alternativer. Det er viktig for et demokratisk samfunn.

Foreslåtte artikler