Forskningsbasert studieteknikk på 1-2-3

Hvordan du bør jobbe som student? Her kan du lese forskningsbaserte læringsteknikker utviklet ved UiT Norges arktiske universitet. Rådene angår både konkrete studieteknikker og mer generelle råd for din studiesituasjon.

De følgende åtte punktene er utformet av Rannveig Grøm Sæle, Torstein Låg, Kent Nordby og Frode Svartdal, psykologer ansatt ved UiT Norges arktiske universitet. 

Når du leser

Når du jobber med fagstoff, er det noen teknikker som ifølge forskning fungerer godt:

  1. Selvtest. Forskning viser at selvtesting/øvelsestesting/«høre» seg selv fungerer effektivt. Da øver du på å gjenkalle kunnskap, og du får sjekket hva du kan og hva du ikke kan.
  2. Planlegg lesing smart. Jobb i korte økter, bland ulike temaer i løpet lesedagen, og repeterer (kombinert med selvtesting).
  3. Se etter sammenhenger og assosiasjoner. Prøv å knytte det du leser til det du kan om temaet. Dette hjelper deg til å forstå og huske bedre.
  4. Forståelse versus fakta-læring. Forståelse og dyp læring er viktig, men forståelse forutsetter faktisk kunnskap. Så legg også vekt på å lære deg nødvendig faktakunnskap. Det er ikke tilstrekkelig å vite hvordan du finner informasjonen når du trenger den (Google), mye må du rett og slett kunne.

Når du er på forelesning

For å øke læringsutbyttet fra forelesningene, foreslår vi følgende:

  1. Kom forberedt. Forelesninger fungerer best når du har gjort deg kjent med stoffet før forelesningen.
  2. Ta smarte notater. Å notere kan hjelpe deg til å holde oppe konsentrasjonen under lange forelesninger, men pass på så du ikke mister tråden. Ikke noter ned alt foreleseren sier, begrens deg til å notere begreper, spørsmål og stikkord til deg selv.
  3. Vær aktiv. Still spørsmål, og bidra i diskusjoner. Forelesninger kan fort bli lange enetaler fra forelesers side, og det er mye opp til deg at dette ikke skjer! Ved å være aktiv og formulere spørsmål hjelper du dessuten deg selv til å huske stoffet.

Når du deltar på seminar og kollokvier

Om du skulle være i tvil om du skal delta på seminarer og i kollokvier, dropp tvilen og delta! Hvorfor? Fordi:

  1. Seminarer/kollokvier er sosiale møteplasser. Den sosiale siden ved studenttilværelsen er viktig, og seminarer/kollokvier gir mulighet for å bli kjent med medstudenter.
  2. Seminarer/kollokvier gir mulighet for fremlegg/innleveringer, skriftlig eller muntlig. Si ja til alle slike muligheter, læringsutbyttet er stort! Øving gjør mester, og den øving du får på seminarer og i kollokvier er uvurderlig.

Seminarer/kollokvier gir selvtest en utvidet mening. Her kan du prøve ut dine kunnskaper, korrigere misforståelser og diskutere med andre studenter. Ved å forklare prinsipper og begreper for andre, skjønner du fort selv hva du ikke har forstått og kan få hjelp av medstudenter. En annen gang er det kanskje du som har forstått best, og da kan du hjelpe andre.

Arbeidsvaner

Forskning viser at gode arbeidsvaner i studiesituasjonen er viktig, viktigere enn om du er «glup» eller har «talent».

  1. Jobb når du er opplagt. Læring foregår best når du er opplagt.
  2. Jobb i korte økter, 20-30 minutter, så pause. Hver arbeidsdag inneholder mange økter.
  3. Jobb fornuftig. Lesing 20 minutter etterfulgt av selvtest samt repetisjon av det du bommet på er bedre enn å lese hele tiden. Varier temaer du jobber med i løpet av dagen.
  4. Sørg for å være frisk og opplagt. Trening, et sunt kosthold og gode søvnvaner bidrar til god helse, velvære og overskudd.


Planlegging og tidsstyring

  1. Legg en overordnet plan for semesteret. Ved semesterstart, lag en oversikt over hva du må lese, hvilke undervisningstilbud du skal følge, og lag en plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Når er viktige innleveringer? Hvor mye må du lese daglig for å komme gjennom pensum og ha tid til repetisjon?
  2. Underveis, sjekk at du følger planen. Monitorering er viktig, korriger innsats om nødvendig.
  3. Tidsbruk. Hva bruker du egentlig tiden din til? Det kan være smart å sjekke hvis du opplever at tiden bare blir borte.
  4. Hvordan holde seg til planen? Begynner du å henge etter og opplever at planen ikke holder, kan du prøve en teknikk som bruker implementeringsintensjoner («implementation intentions»).

Implementeringsintensjoner innebærer at du lager deg klare og konkrete intensjoner om å gjøre noe, knyttet til spesifikke situasjoner.
Trinn 1: Spesifiser situasjonelt holdepunkt, jo mer konkret, desto bedre. Eksempelvis: ”Når lunchen er ferdig...”, ”Når klokken er 13.00…” .
Trinn 2: Spesifiser tilhørende gjøremål. Eksempelvis: ”… så skal jeg lese 10 sider i kapittel 4”, ”… så skal jeg sitt meg ned å skrive 50 linjer eller mer på innleveringen”.

Farene ved uheldig utsettelse

Noen ganger kan det bli nødvendig å utsette det man har planlagt. Utsettelse er helt greit dersom utsettelsen er fornuftig for deg. Ufornuftig utsettelse, derimot, er uheldig. Dette kalles prokrastinering.

  1. Lær av erfaring. Hvis du utsetter noe viktig du har planlagt og innerst inne vet at det ikke var så smart (du skulle lest, men så en film i stedet) – så lær av denne erfaringen. Neste gang du er i tilsvarende situasjon, velger du annerledes.
  2. Hvis du utsetter ofte, vil stress oppstå: Du opplever at ting hoper seg opp og får mindre tid til å gjøre det du i utgangspunktet hadde god tid til. Mindre utsettelse gir mindre stress– altså en mer behagelig tilværelse.
  3. Stadig utsettelse kan det bety at du planlegger for dårlig og/eller har dårlige arbeidsvaner. La ikke en uvane om stadig utsettelse få fotfeste.
  4. Kronisk utsettelse. Hvis du opplever at «i morgen» eller «senere» er ditt mellomnavn– ta grep! Kronisk utsettelse er uheldig og kan i verste fall utvikle seg til noe problematisk.

Hvordan øke motivasjon?

Vi vet at motivasjon til å arbeide med faget kan variere. Hva kan du gjøre for å «få opp dampen»?

  1. Er dette egentlig noe for meg? Noen ganger kan motivasjonen svikte fordi man er usikker på om det man holder på med egentlig er det man vil. Studieveileder neste stopp!
  2. Hvordan øke motivasjonen? «Jeg vet at dette er det jeg vil, men jeg mangler motivasjon til å stå på.» Hvis dette er tilfelle, vurder om du arbeider riktig, om du prioriterer riktig, om du har formulert målet for semesteret og studiet riktig, osv. Ofte kan det være smart å bruke enkle teknikker for å øke motivasjon, eksempelvis mental contrasting.

Mental contrasting er en enkel teknikk.
Trinn 1: Tenk på et viktig mål du vil oppnå, eksempelvis å ta en god eksamen i slutten av semesteret. Tenk hvor flott det ville vært med en B (eller kanskje en A)!
Trinn 2: Hva er den viktigste hindringen du ser for å nå dette målet? Her vil svaret på Trinn 2 fortelle deg hva du bør gjøre for å nå målet. Teknikken fungerer!

Å tenke smart

Som student er du i en privilegert situasjon. Du lærer et fag som gjør at du etter hvert blir ekspert på ditt felt. Hva kjennetegner en ekspert?

  1. Kritisk tenkning. Vi oversvømmes av informasjon, meninger og påstander. Lær deg grunnleggende regler for kritisk tenkning.
  2. Huske de viktige tingene. I hvert enkelt fag er det mye som skal huskes. Da er det smart å lære seg enkle teknikker for å huske bedre. Et viktig prinsipp er at det du skal huske gis mening. Eksempelvis ved at du knytter det nye til noe du allerede vet. En annen teknikk er å knytte noe du skal huske til et bilde du lager deg, f.eks. at du knytter navnet til en du treffer (Mr. Baker) til en forestilling av en baker med hvit hatt og hvit frakk.
  3. Tenkning som begunstiger læring. Som student skal du være mottakelig for ny kunnskap, og du må da tenke på en produktiv måte. Et eksempel er «growth mindset».

Growth mindset innebærer at du ikke setter grenser for deg selv ved å tro at det å være god i et fag skyldes «evner» eller «intelligens», men snarere tenker: «Det å være god i et fag skyldes min egen innsats». Det innebærer å unngå å være låst i en «dette-er-for-vanskelig-for-meg»- eller «dette-er-jeg-for-dum-til»-tankegang. Tenk heller «dette kan jeg klare dersom jeg jobber godt». Se Growth mindset (SNL).

Foreslåtte artikler