Etter lengre tids forskning på skolevegring publiserte en gruppe forskere nylig en artikkel om risikofaktorer og tidlige tegn på vegring. De foreslår et skolebasert rammeverk for å forebygge skolevegring.

Skolefravær er et komplekst tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Skolefravær, uansett grunn, kan ha alvorlige konsekvenser for elevene. I artikkelen “Emerging School Refusal: A School-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors”, skrevet av blant andre Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret, blir skolevegring omtalt som en type skolefravær. Det å tidlig oppdage, kartlegge risikofaktorer og tidlig iverksette tiltak er i følge artikkelforfatterne sentralt, siden det kan være vanskelig å hjelpe og behandle elever med omfattende fravær.

Basert på tidligere forskning har artikkelforfatterne oppsummert noen tidlige tegn til skolevegring og risikofaktorer for skolevegring. Forfatterne foreslår å etablere en skolebasert rammeverk for dette arbeidet. I artikkelen er skolevegring definert som elever som vil på skolen, men som har et emosjonelt ubehag og gjerne somatiske plager som følge av det å gå på skolen. Foreldrene vet de er hjemme, de har sjelden atferdsvansker og foreldrene har forsøkt å få dem til skolen.

Antall elever med skolevegring varierer fra 0.4-5.4 %. Det kan bety at det er én elev i hvert klasserom, som betyr at det angår de fleste som jobber i skolen. Det meste av forskningen som er gjort på dette temaet er fra kliniske utvalg. Dermed er det færre studier som sier noe om tidlige risikofaktorer. Forfatterne fraråder en vente-og se-holdning siden problemene kan bli mer omfattende over tid.

Viktige faktorer

Artikkelen omtaler tidlige tegn til skolevegring, som er fravær og delvis fravær, angst, depresjon og somatiske plager. Videre omtaler og eksemplifiserer artikkelen risikofaktorer hos den unge, i skolen og hos foreldrene.

Individuelle faktorer som blir omtalt er:

  • Alder og overgang mellom skolene
  • Problematisk følelsesregulering
  • Lav mestringstro
  • Negativ tenking
  • Begrenset problemløsing.

Forhold i skolen som blir omtalt er:

  • Manglende lærerstøtte og tilsyn
  • Uforutsigbarhet på skolen
  • Mobbing, sosial isolasjon og ensomhet
  • Lærevansker
  • Begrenset samarbeid mellom skole og hjem.

Til sist blir noen forhold i familien omtalt:

  • Foreldrepsykopatologi
  • Foreldres overbeskyttelse
  • Usunn familiefunksjon

Rammeverk til hjelp

Forfatterne poengterer at samfunnet er tjent med et forebyggende perspektiv, siden det har store kostnader når unge faller ut fra skolen som en konsekvens av tidlig etablert skolefravær. I artikkelen foreslår de et forskningsbasert rammeverk som kan være til hjelp for elever, foreldre, skoler, støttesystemene og for samfunnet. Rammeverket kan bidra til at flere unge som står i fare for å utvikle skolevegring kan få tidligere hjelp, som gjør at de får en bedre akademisk, sosial og emosjonell utvikling.

Videre kan rammeverket bidra til at foreldre opplever redusert stress og frustrasjon. Skoler kan i tillegg fokusere på å gi akademisk, sosial og emosjonell støtte til alle ungdommene

Kommende samarbeidsprosjekt

Som en fortsettelse av artikkelen planlegges det å teste modellen med å etablere skolefraværsteam i noen skoler/kommuner nær Trondheim og Stavanger, i tillegg til i Nederland og Tyskland.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom David Heyne (Nederland), Jo Magne Ingul (Norge), Trude Havik (Norge) og Volker Reissner (Tyskland). Mer informasjon om dette vil komme.

Her kan du lese artikkelen i helhet.