Kronikk

Garderoben i gymmen – et mulighetsrom?

Vi har alle hatt kroppsøving, eller gym som vi egentlig kalte det, og husker hva som kunne foregå der, ikke minst i garderoben. I denne kronikken etterlyser skribentene lærernes tilstedeværelse i garderoben i gymtimene på skolen.

Vi husker også at gymtimene, andre skoletimer og friminuttene hadde voksne til stede. Men i garderoben glimret de voksne som regel med sitt fravær. Garderoben ble et «fristed».

Også i dag er elevene i garderoben i forbindelse med gymtimene. Men det som kanskje har endret seg siden vår oppvekst er kroppspresset elevene er utsatt for i dagens samfunn. Som kroppsøvingsforskere har vi derfor spurt elever hvordan de opplevde garderobe- og dusjsituasjonen i gymmen. Vi trodde de aller fleste ville svare at de ikke likte å være naken sammen med andre og at de var redde for å bli ertet eller tatt bilde av. Men vi ble overrasket. Det var hverken erting, nakenhet eller det å bli tatt bilde av elevene opplevde som mest utfordrende. De svarte derimot at de var misfornøyde med kaldt vann i dusjen, bråk i garderoben (særlig guttene på barnetrinnet) og liten tid i garderoben (særlig jentene på ungdomstrinnet). Våre funn knyttet til bråk og tid gir kanskje grunn til å spørre om garderoben også i dag er et «fristed» der voksne i for liten grad er til stede?

"Kroppsøvingsfaget skal også bidra til at elevene utvikler positiv oppfatning av kroppen".

Politikerne har bestemt at kroppsøving skal være et fag for allmenndanning. I det ligger blant annet en forventning om at elevene skal få kunnskap og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Dette innebærer blant annet at elevene skal oppøve respekt for hverandre og bli rustet til å vurdere kroppsideal. Kroppsøvingsfaget skal også bidra til at elevene utvikler positiv oppfatning av kroppen. Dette er altså skolen og kroppsøvingslærerne pålagt å følge opp. Men hvordan sikres dette hvis det samtidig er hold i at garderoben er et «fristed» der ingen voksne passer på?

Undersøkelsen vår viste også at de aller fleste elevene dusjer nakne etter gymmen. Ved å kle av seg, opplever nok de fleste av oss (barn som voksne) at vi gjør oss selv sårbare. Denne sårbarheten kan det se ut som elever i skolen må håndtere alene sammen med andre jevnaldrende i garderoben. Er det så lurt?

"...garderoben brukes som et naturlig sted for læring om tematikk knyttet til kropp, naturlighet og respekt for hverandres ulikhet".

Vårt poeng er at det må være en bevissthet fra skolens og kroppsøvingslærerens side omkring hvordan garderoben brukes som et naturlig sted for læring om tematikk knyttet til kropp, naturlighet og respekt for hverandres ulikhet. Heller enn å abdisere og overlate garderoben til «småkonger», bør kroppsøvingslæreren være tilstede i garderoben som en tydelig voksen. Både for å passe på elevene, men også for å bruke garderoben som en læringsarena for deler av fagets mål. Ingen andre fag i skolen har garderoben som en naturlig del av faget. Garderoben er bokstavelig talt et mulighetsrom for å jobbe med fagets allmenndannende mål.

En fare med å overlate elevene til seg selv er at det læres andre ting om kroppsideal enn det som står nedfelt i læreplanen. I vår undersøkelse fant vi at flere elever jo eldre de ble var misfornøyde med egen kropp. Dersom flere elever blir misfornøyde med egen kropp med økende alder er det viktig at skolen legger til rette for å oppøve elevens kritiske blikk på kroppsideal tidlig nok? Dette tilsier at kroppsøvingslæreren må komme på banen og legger til rette for slik læring allerede i barneskolen.

"Dette er noen av kroppsøvingslærerens mange og komplekse oppgaver"

Å skape en god læringsatmosfære i garderoben vil selvsagt kreve langsiktig og målbevisst jobbing fra skolens og kroppsøvingslærernes side. Men det er først når en slik læringsatmosfære er på plass at elevene kan lære om kropp, nakenhet og respekt for forskjellighet på en god måte. Læreren kan da hjelpe elever til å få et mer avslappet og naturlig forhold til egen og andres kropp, og et mer naturlig forhold til at vi alle (heldigvis) er forskjellige – også kroppslig. Dette er noen av kroppsøvingslærerens mange og komplekse oppgaver.

Vi sier ikke at det er lett. Vi vil bare rette fokus på at garderoben i gymmen ikke skal være et «fristed», men et mulighetsrom for læring.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten 31. mars 2016

Forfatterbilde

Kjersti Mordal Moen

Kjersti Mordal Moen er førsteamanuensis i kroppsøving ved Institutt for idrett og kroppsøving, Høgskolen i Hedmark. Hun underviser i pedagogikk på kroppsøvingslærerutdanningen, og er spesielt opptatt av læring i høyere utdanning. Hennes forskningsområder er knyttet til kroppsøvingslærerutdanning, praksis i kroppsøvingslærerutdanning og kroppsøvingsfaget.

Forfatteravatar

Vidar Hammer Brattli

Vidar Hammer Brattli er høgskolelektor ved Institutt for idrett og kroppsøving, Høgskolen i Hedmark.

Foreslåtte artikler