Globale trender og utfordringer

Amerikansk professor peker ut sju globale trender innen lærerutdanning, og finsk professor staker ut veien videre.

Tekst og foto: Kari Aamli

Marilyn Cochran-Smith Både professor Marilyn Cochran-Smith og professor Pasi Sahlberg deltok på lærerutdanningens første årlige symposium. Med solid internasjonal erfaring tok de for seg utfordringer for lærerutdanningen i det 21. århundre. Neste års symposium skal handle om yrkesfaglærerutdanning.

– Lærerutdanning skjer i dag i et skiftende landskap. Retninger forandres, tenkning endres, og det er bevegelse både mot og vekk fra ideer og institusjoner, sier professor Marilyn Cochran-Smith fra Boston. Hun var hovedtaler på symposiet og regnes som en av verdens ledende autoriteter på lærerutdanning, og er også leder for NOKUTs internasjonale rådgivingsgruppe for lærermastere i grunnskolelærerutdanningen.

Cochran-Smith har identifisert sju skiftende landskap i lærerutdanningen slik hun ser det.

Det første handler om den globale trenden mot kunnskapssamfunnet og utvikling av den menneskelige kapital for neste generasjon.

– Det er kommet et jordskjelv av rapporter om kvalitet, men når alt kommer til alt er det hva lærerne kan og kan gjøre som er det viktigste, sier Cohran-Smith.

Å utdanne de riktige lærerne er den andre trenden. Lærerutdanningen gjøres lengre, og det legges opp til minimumskvalifikasjoner. Mentorordninger prøves ut, og mange politikere mener lærerutdanningen både er problemet og løsningen på problemet.

Cochran-Smiths tredje retning er testing og måling. Alt måles og evalueres, og det har vært mange reformer og evalueringer rundt omkring i verden de siste 30 årene.

– Og så handler det også om en endring i praktisk retning, sier Cochran-Smith. – Skillet mellom teori og praksis skal tettes.

Delta i forskning

Den femte retningen fører mot universitetene for å gjøre lærerutdanningen bedre.

– Det legges opp til at studentene skal delta i forskning i løpet av utdanningen, sier Cochran-Smith. – Men det er også noen land som fjerner seg fra lærerutdanning knyttet til universitetene og lager egne lærerprogram.

Verdier og alles rett til utdanning nevner Cocheran-Smith som den sjette retningen. Historiske, sosiale og økonomiske forskjeller er store. Forandring kan ikke bare skje i skolen og i lærerutdanningen, men utdannere må også jobbe med samfunnet rundt seg. Hva teller og hva skal være med i pensum og hva skal ikke? – Lik adgang til et defekt pensum er ikke å få adgang, mener professoren.

– Den sjuende trenden er den kritiske, sier Cochran-Smith. – Det kommer motstand og stilles spørsmål fra enkeltindivider, programmer og grupper av lærere til markedsrettingen og den tynne ideologien bak mange lærerutdanningsreformer. Forskergrupper ønsker på ta tilbake ansvarligheten.

Cochran-Smith mener reformiveren og de internasjonale trendene er komplekse.

– Å studere lærerutdanning, politikk og trender er viktig både politisk, sosialt og utdanningsmessig. Det viser hvordan de med makt vil skape femtidens borgere, sier Cochran- Smith.

– Som lærere og lærerutdannere må vi ha et livslangt perspektiv og være informert om funn, men vi trenger ikke implementere alt. Vi må også kunne ta en kritisk posisjon til forskning, sier Cochran-Smith.

Veien videre

Pasi Sahlberg– Veien videre går gjennom samarbeid, ledelse og god praksis, mener professor Pasi Sahlberg fra Finland. Han startet ut som realfagslærer for 35 år siden, har jobbet i finsk lærerutdanning, evaluert den og har hatt gjesteopphold ved Harvard Graduate School of Education.

– Det neste store blir hvordan vi kan samarbeide med kunstig intelligens og roboter.

Sahlberg mener at vi ikke bare trenger de beste og de skarpeste til å undervise, men de riktige folkene. De som er motivert for lærerjobben. Undervisning er godt håndverk.

– Det handler om at lærerne vet hva de gjør, liker det de holder på med og utfører arbeidet på en etisk forsvarlig måte, sier Sahlberg. Dette er hans trippel helix.

– Undervisning må sees på som samarbeid. Det handler ikke bare om hva vi som individer gjør, men som kollegium er vi ansvarlige for alle skolens elever og deres læring

Sahlberg mener undervisning er en ledelsesprofesjon. Som lærer er du en leder. – Du må forstå hvordan elever lærer og hvordan de kan vokse. Samtidig er du ansvarlig for din egen profesjonelle læring.

Hans tredje punkt er at lærerne må få god praktisk erfaring. De må delta på masterprogrammer og få veiledning.

– Som lærer må du forstå læring som annerledes enn egen erfaring. Du må lære å tenke og handle som en lærer. Du må handle etisk og forstå og respondere til det komplekse som skjer i klasserommet, sier Dahlberg.

Fire personer som diskuterer Seminardiskusjon i P42 med fra venstre professor Michael Alexandersson, dekan Knut Patrick Hanevik, professor Marilyn Cochran-Smith og prodekan for FoU Halla B. Holmarsdottir. Foto: Kari Aamli

Foreslåtte artikler