Gutter bygger byer, jenter bygger hjem

Barnekulturen på nett påvirker jenter og gutter til å velge forskjellig.

Tekst: Ingrid S. Torp

«På nettet lærer jenter å være opptatt av utseendet. De lærer å disponere penger på vegne av seg selv, fordi denne pengebruken kan benyttes til å forbedre eget ytre eller å skaffe seg attraktive eiendeler som gir sosial status.»
«På nettet lærer gutter å disponere penger på vegne av andre, fordi denne pengebruken er et ledd i det å utøve makt over andre. Guttene oppfordres til å lese tekster som gir innsikt i ulike områder som angår samfunn, økonomi eller vitenskap, fordi en slik innsikt er relevant for å kunne utøve makt på en fordelaktig måte.»

Slik oppsummerer Maja Michelsen konstruksjonen av kjønn i barnekulturen på nett i doktoravhandlingen sin. Da har hun riktignok på seg de særlig kritiske brillene, og «leser de tekstene som barn tilbys mothårs».

– Det er typisk at guttene holder på med administrasjon og maktutøvelse, eller bygger ting. Jentene spiller spill som går ut på å innrede rom og lage mat. Disse tendensene så jeg også i mitt lille utvalg, sier Michelsen.

Førstelektoren ved Høgskolen i Østfold har skrevet doktoravhandling om barns bruk av tekst på fritiden, med særlig fokus på internett.

– Jentene er mer villig til å delta i tekster som kanskje kan anses som gutters tekster. Hvis dette er utbredt, kan jenter få en bredere kompetanse enn gutter.

Men da hun satte seg ned med åtte barn fra 9-12 år, for å se hvordan de virkelig forholder seg til tekst, var ikke bildet så svart-hvitt som noen produsenter legger opp til.

– Barn påvirkes av venner og søsken. En jente som hadde en storebror, spilte for eksempel samme spill som ham. Her var hun en gresk hersker som skulle lede en landsby.

Lego Friends for jenter

Michelsens utgangspunkt var at hun ville gå i dybden av barns tekstbruk på fritiden.

Maja Michelsen– Veldig mye av forskningen på dette foregår i skolen. Det finnes lite om hvordan barn leser og skriver utenfor skoletiden, men mye av tekstkompetansen utvikler de på fritiden.

Hun har fulgt barna hjemme, for å se hvordan de bruker internett, hva de spiller, hva de skriver og leser mens de spiller, men også hvilke bøker de henter fra bokhylla. Deretter har hun intervjuet barna, alene og i grupper. I gruppesamtalene var det tekster guttene var mindre villige til å snakke om.

– Dette var tekster de oppfattet som typiske jentetekster, slik som Lego Friends.

Noen av barna hadde klare formeninger om hva slags innhold som var myntet på gutter, og hva som var for jenter. Og Michelsen så et visst kjønnsskille.

– I min studie så jeg at gutter tok større avstand fra de typiske jentetekstene enn motsatt. Jentene er mer villig til å delta i tekster som kanskje kan anses som gutters tekster. Hvis dette er utbredt, kan jenter få en bredere kompetanse enn gutter.

Research og spill

Generelt fant Michelsen at barna brukte tekster på fritiden for å skaffe seg ekspertise om et tema de var interessert i – som dyr eller mote. Disse interessene speilet seg ikke bare i nettbruken, men også i tegninger, plakater, blader og andre tekster barna brukte.

Skjermdump Clash og ClansPå internett søkte barna gjerne informasjon, eller de spilte spill. Og jenter og gutter spiller ulikt.

Ifølge medietilsynets undersøkelse Barn og medier (2016), spiller 96 prosent av guttene og 86 prosent av jentene i alderen 9-12 år dataspill.

Da barna i alderen 9–11 år ble spurt om hvilke tre spill de spilte mye, ble Minecraft nevnt oftest. Dette gjaldt både jenter (22 prosent) og gutter (47 prosent). I Minecraft er målet å samle materialer og bygge for å overleve.

Deretter svarer guttene fotballspillet Fifa (22 %), agar.io (13 %), der spilleren er en celle som skal spise, vokse og passe seg for andre, strategispillet Clash of Clans (9 %) og skytespillet Team Fortress (4 %).

Skjermdump MomioJentene svarer Momio (14 %), MovieStarPlanet (13 %), Subway surfers (7 %) og Hay Day (6 %). I de to første spillene kan man blant annet kjøpe klær, skaffe seg kjæledyr, lage eller publisere filmer, og chatte med andre spillere. I Subway surfers skal spilleren løpe over t-banevogner, samle mynter og passe seg for farer. I Hay Day skal man bygge sin egen gård, og lage gårdsprodukter som kan selges.

Foruten den felles interessen for Minecraft, viser også denne undersøkelsen at gutter og jenter velger forskjellig. Det er neppe tilfeldig.

Mer enn kjønn

Analyser av spill og spilltekster sier gjerne noe om hvilken bruker spillprodusenten har hatt i tankene. Tekstene kan bidra til å opprettholde stereotype forventninger om forskjeller mellom gutter og jenter, mener Michelsen.

– Barna forholder seg ikke nødvendigvis til disse kjønnskategoriene i utgangspunktet, men de kan tvinges inn i det, for eksempel gjennom valg av spillfigurer.

Likevel mener hun kjønn blir en for enkel forklaring på ulikhetene.

– Barn forholder seg til tekst på ulike måter, men gutter og jenter kan være orientert mot samme praksis.

– Barna forholder seg ikke nødvendigvis til disse kjønnskategoriene i utgangspunktet, men de kan tvinges inn i det, for eksempel gjennom valg av spillfigurer.

Michelsen delte barnas bruk av tekster inn i tre hovedgrupper: den kommersielt orienterte, den vitenskaps- og samfunnsorienterte, og den hjemlig orienterte.

I den kommersielt orienterte kulturen, er det viktig å være rik, berømt, populær og pen. Den vitenskaps- og samfunnsorienterte kulturen er fokusert om administrasjon, bygging og vitenskapelig tenkning. I Michelsens studie søkte både gutter og jenter seg til disse kulturene. Men den tredje kategorien var det i hovedsak jenter som søkte seg til.

– Her bygger de tekstpraksis som er nyttig i hjemmet – de innreder rom, lager scrapbook, eller passer på kjæledyr.

Foreldre må følge opp

Michelsen mener foreldre bør forsøke å introdusere barn for andre tekster enn dem de vanligvis velger, men hun mener ikke det er nødvendig å styre barna bort fra den kommersielle kulturen.

– Jeg har prøvd å se med et positivt blikk på hva barna gjør. Det er en lek de finner meningsfylt. Den gir dem glede og mestringsfølelse. Man skal nok ikke bli veldig moralske, men i hvert fall snakke med barn om hva slags verdier ulike spill fremmer.

Michelsen mener det krever at foreldrene følger opp barna på nett, som på andre arenaer i livet.

– Vi voksne har ofte veldig sterke meninger om barns bruk av teknologi. Skal vi ha begrunnede meninger om det, må vi sette oss ned ved siden av dem og se på hva de gjør.

Litteraturhenvisninger

Michelsen, M. (2016). Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett. Avhandling for ph.d.-graden. Universitetet i Oslo.

Foreslåtte artikler