Ny doktorgrad: Maja Michelsen har sett på hvordan barn håndterer sin egen virkelighet ved hjelp av tekst og teknologi. Dette gir viktig innsikt i måter å være barn på i dagens samfunn.

I sin avhandling undersøkte Maja Michelsen åtte barns digitale og fritidsforankrede læringskultur. Disse åtte barna, som er i alderen 9-12 år, har pekt ut viktige tekster og tekstlige aktiviteter i egen hverdag. Michelsen har dokumentert barnas tekstbruk ved hjelp av intervjuer, hjemmebesøk, fotografier og web-opptak.

Maja Michelsen. Foto Bård Halvorsen/HiØ.

Michelsens avhandling sier noe om de varierte lese- og skriveerfaringene barn får på fritiden. Disse tekstlige læringsmåtene kan man anta at barn tar med seg over i skolesammenheng.

Dyrker vennskap og utvikler ekspertkompetanse

Et sentralt funn er at barnas tekstbruk er orientert mot henholdsvis populærkulturen, vitenskapskulturen og hjemmet. Innenfor disse tre overordnede måtene å bruke tekst på, gjør ulike skrive-, snakke- og lesemåter seg gjeldende. Dette bidrar til barnas utvikling av et spesialisert språk. Det spesialiserte språket er ikke koblet til skriften alene, men også til hvordan barna nyttiggjør seg av eksempelvis lyd, bilder og tall.

Det å lese og skrive fyller også ulike funksjoner i barns hverdag som å bidra til å dyrke vennskap eller å utvikle ekspertkompetanse på for eksempel fotball, Lego eller mote.

Barns bruk av internett-spill, plakater, tegninger og foto

Avhandlingen bygger bro mellom to forskningstradisjoner: sosialsemiotikk på den ene siden der nærlesing av tekster står sentralt, og tekstetnografi på den andre siden der tekstbruk studeres i konkrete situasjoner. En viktig del av tekstanalysene utgjøres av nærlesninger av Internett-tekster som barna bruker, som MovieStarPlanet, Ikariam og Oloko.

Barnas bruk av Internett ses i sammenheng med andre tekstlige aktiviteter som barna deltar i. Dette kan f.eks. være å lage scrapbook, å henge opp plakater på barnerommet, å bruke iPad, å klippe ut bilder fra ukeblader, å tegne og å ta fotografier.

Hvilken rolle bør skolen ha i forhold til barns nettbruk?

Som førstelektor på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har hun synspunkter på skolens rolle i forhold til barns bruk av internett.

- Det er viktig at en lærer har kjennskap til barns tekstkompetanse slik den utvikles på fritida, blant annet fordi det er denne tekstkompetansen som barna tar med seg inn i klasserommet. Det store forskningsprosjektet EU-kids online (ledet av Sonia Livingstone) viser at barn utsettes for mange risikoer når de er på nett og i sosiale medier f.eks. kan de utsettes for potensielt skadelig innhold som pornografi, vold og proanoreksi, sier Michelsen.

- Samtidig viser dette prosjektet at det er større risikoer forbundet ved å IKKE være på nettet. Som barna selv påpeker, så er de sosiale mediene et viktig «sosialt lim», og dersom de ikke får være på nett, risikerer de å bli utestengt fra det sosiale fellesskapet. Dessuten er selvfølgelig både Internett og sosiale medier viktige kilder til informasjon, sier Michelsen.

5 hovedfunksjoner

I følge resultatene til Michelsen fyller barnas bruk av tekst på fritiden fem hovedfunksjoner: å bli ekspert på et emne av personlig interesse, å dyrke vennskap, å få kjennskap til den ungdommelige og voksne tekstkulturen, å sette seg selv på prøve og å synliggjøre identitet.

- Det å skrive og lese har altså andre funksjoner enn skriving og lesing i skolesammenheng, fordi på skolen foregår skriving og lesing primært med læring som overordnet formål, forteller Maja Michelsen.