Omtale

Helhetsperspektiv på motorikk

Skal barn og unge kunne delta i aktiviteter sammen med andre, må de mestre motoriske ferdigheter.

Kroppsøvingslærere ved lærerutdanninger ved høgskoler og idrettshøgskolen har tatt for seg motorikk for 5. til 10. klassinger i en ny vitenskapelig antologi.

– Det er skrevet mange bøker om motorikk for spebarn, førskolebarn og småskolebarn, men ikke for aldersgruppen 10 til 16 år, sier førstelektor Ingvild Kvikstad ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Hun har redigert boka Motorikk i didaktisk perspektiv .

Bidragsyterne i boka har ønsket å se på motorikk ut fra et helhetsperspektiv. Det handler om nevrologiske-, fysiologiske-, psykososiale- og kognitive faktorer ved motorisk kompetanse. Disse faktorene går i hverandre og er vanskelige å skille.

– Barn og unge må lære motoriske ferdigheter for å være med i lek og sosiale settinger, sier Kvikstad.

Rein Magnus Jensen, Marc Esser-Noethlichs, Ingvild Kvikstad og Jens Birch Førstelektor Rein Magnus Jensen (t.v.), post doktor Marc Esser-Noethlichs, førstelektor Ingvild Kvikstad og førsteamanuensis Jens Birch har bidratt i første bok om motorikk for 10 til 16 åringer. Foto: Kari Aamli

Det handler om å sykle, gå på ski, løpe, spille ball og så videre. Motorikken er viktig ut fra et sosialt danningsperspektiv.

– Også ut fra et helsemessig synspunkt, er motoriske kompetanse viktig. Det anbefales at barn og unge bør være i fysisk aktivitet minst en time hver da med moderat eller høy intensitet. For å ha muligheter til å oppnå ønsket intensitet, må de også inneha motoriske forutsetninger for å få det til, sier Kvikstad.

Lære seg ulike teknikker

Post doktor Marc Esser-Noethlichs bruker friidrett som et eksempel når han skriver om en helhetsmodell der det er viktigere å lære seg motoriske ferdigheter enn å bare drive styrke og utholdenhetstrening.

– En pedagogisk vektlegging er viktig for friidrett og det er problematisk med for tidlig spesialisering, sier Esser-Noethlichs.

– Grunnlagstreningen bør være å lære seg ulike teknikker, og det bør være variasjon i teknikkopplæringen. Å ha en langsiktig og helhetlig utvikling i bakhodet får pedagogiske konsekvenser for praksis som er både relevante for trening av utøvere og kroppsøving.

– Vi har mye kunnskap om motorisk læring, men praksis ser annerledes ut. Jeg håper boka kan være med å vise praktiske eksempler og refleksjon rundt det å undervise i motorisk læring.

Fysiologisk utvikling

Førstelektor Rein Magnus Jensen har skrevet om hvordan kroppen utvikler seg med spesielt fokus på endringer før, under og etter puberteten og hvilke konsekvenser dette kan ha for motorikken.

– I denne aldersgruppen handler det mye om at kroppen endrer seg hurtig både i høyde og vekt, sier Jensen. – I tillegg omhandler kapittelet utvikling av fysiologiske kapasiteter som styrke, utholdenhet, spenst og bevegelighet og bestemmer hvordan bevegelsene kan utføres. De fysiologiske forholdene spiller inn på motorikken og er avgjørende for hva man kan mestre.

– I denne gruppen er det store individuelle forskjeller i utvikling, men alle kan forbedre de fysiologiske kapasitetene uavhengig av biologisk alder. Man kan lære komplekse ting hele livet, men i visse perioder krever det mindre energi å lære dem.

Lære å lære

Førsteamanuensis Jens Birch har skrevet et kapittel der han knytter sammen tråder mellom nevrovitenskap, læring og motorikk.

– Det er en klar sammenheng med hvor plastisk hjernen er på ulike alderstrinn og dermed hvor mye energi som kreves for å få til ulike bevegelser, sier Birch. – Derfor er det viktig å drive motorisk øving og koordinasjonsøving i visse aldere, særlig tidlig barndom og pubertet. Da er det lettere å ta dette med seg ferdigheter til senere alderstrinn for så å bygge videre på disse.

– Å gi barna et variasjonsrikt grunnlag i denne alderen er viktig for senere læring, sier Esser-Noethlichs.

– Det gjelder både om en ønsker å satse på toppidrett eller starte et livslangt forhold til det å være fysisk aktiv.

– Alt henger sammen med alt, sier Kvikstad. Hennes kapittel handler om observasjoner og testing av motorikk. Hun skriver at det er viktig å være mer bevisst på elevens motoriske ferdigheter og kunne tilrettelegge undervisningen ut fra det. Da kan man samtidig oppdage elever som har motoriske vansker og eventuelt henvise dem videre til kvalifiserte faggrupper.

Med den nye boka har kroppsøvingslærere endelig også fått en lærebok for studentene i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. klassetrinn.

Tekst: Kari Aamli

Litteraturhenvisninger

Kvikstad, I. (red.) (2016): Motorikk i didaktisk perspektiv , Gyldendal Akademisk, 2016

Foreslåtte artikler