Omtale

Hva betyr familierisiko og hjemmemiljøet for barn med lese- og skrivevansker?

Dysleksi og andre språklige vansker er i høy grad arvelige. Zahra Esmaeeli forsker på hva man kan gjøre for barn som er i risikosonen.

- Hva er utgangspunktet for avhandlingen din?

- Hovedtemaet i avhandlingen er familierisiko – å ha en forelder med lese- og skrivevansker – og hva dette betyr for barnet og dets lese- og skriveferdigheter og språklige utvikling. Fra før vet vi at dysleksi og lese- og skrivevansker i høy grad er arvelige. Gjennom studiet er meningen å få innsikt i hvordan familierisiko, skriftspråkstimulerende faktorer i Portrettbilde av en damehjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter ved skolestart henger sammen med barnets lese- og skrivevansker i slutten av andreklasse.

- Hvordan har du konkret gått frem i arbeidet?

- Dataene er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse, som 1200 foreldre i Stavanger fylte ut i 2014. Barna deres ble kartlagt ved skolestart og senere i slutten av andreklasse, som en del av På sporet-prosjektet.

- Hva har du funnet ut så langt?

- Arbeidet består av tre deler – tre artikler - og de to første er ferdige. Resultatene viser blant annet at barn som har foreldre med lesevansker, har en generell svekkelse når det gjelder språklige ferdigheter – som vokabular, bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet - allerede ved skolestart, i første klasse. Disse språklige ferdighetene henger tett sammen med evnen til å lære seg å lese, og handler om både bevissthet og ferdigheter om hvordan språket er bygget opp av lyder og sammenhengen mellom bokstav og lyd. De språklige vanskene hos barna med familierisiko var til stede allerede ved skolestart i første klasse. Barna med familierisiko gjenkjente færre bokstaver og hadde svakere vokabular enn barna uten familierisiko. De scoret i gjennomsnitt også svakere enn dem uten familierisiko på oppgaver med fonologisk bevissthet.

- Hva innebærer det for barn å starte skolegangen på en slik måte?

- Å ha svake språklige ferdigheter allerede ved skolestart i første klasse er rett og slett et dårlig tegn. En rekke nasjonale og internasjonale studier har vist at det er en stor sammenheng mellom svake språklige ferdigheter ved skolestart og barnets senere lese- og skrivevansker. Min studie viser at barna med familierisiko har tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker sammenlignet med dem som ikke har foreldre med lesevansker. Disse barna med familierisiko scoret i gjennomsnitt også svakere enn dem uten familierisiko på nasjonal kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse i slutten av andreklasse.

- Hva håper du å finne ut mer om i det videre arbeidet?

- Den tredje artikkelen i doktorgradsarbeidet, som ikke er ferdig, handler mest om skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet, familierisiko og barnets språklige ferdigheter ved skolestart. Jeg håper den kan gi nærmere innsikt i hvordan hjemmemiljøfaktorene påvirker barnets tidlige skriftspråk ved skolestart i forhold til familierisiko. En rekke tidligere studier har vist at det er en stor sammenheng mellom skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet og barnets språklige utvikling. Hjemmemiljøet er den første og viktigste arenaen for barnets innlæring og utvikling av muntlig og skriftlig språk. Tilgangen på bøker og annen litteratur i hjemmet, antall bøker, hvor ofte foreldrene leser bøker for barnet sitt og lignende, er en del av faktorene i hjemmemiljøet. I årene før skolestart legges et viktig grunnlag for at barnet skal tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter senere i skoleløpet. Flere studier konkluderer med at det eksisterer en sammenheng i feltet. En sammenheng mellom hjemmemiljøfaktorer og barnets tidlige muntlige og skriftlige språk i førskolealder, og senere lese- og skriveferdigheter i skolealder. Derfor håper jeg, som sagt, å få nærmere innsikt i hvordan disse hjemmemiljøfaktorene påvirker barnets tidlige skriftspråk ved skolestart, i forhold til familierisiko. Her i Norge legger man stor vekt på å lese for barn - men hva skjer egentlig hjemme i denne sammenhengen, og hvordan påvirkes barnets skriftlige språk? Dette er spørsmål jeg ønsker å få svar på i fortsettelsen.

- Hvilke utfordringer har du møtt så langt?

- Å jobbe som stipendiat består av masse arbeid, rett og slett. Heldigvis er man ikke alene på denne turen, man har både veiledere og andre stipendiater som er der for deg. Kort sagt en slitsom, men spennende tur.

- Hvorfor ønsket du å ta en doktorgrad?

- Først og fremst på grunn av min interesse for forskning, og for å få nærmere innsikt i årsaken til lese- og skrivevansker. Da jeg gjennomførte master-oppgaven i Oslo, fikk jeg mulighet til å samarbeide med en forskningsgruppe og innsyn i deres forskningsprosjekt. Det var en god del utfordringer, men en kjempespennende opplevelse, og da fant jeg ut at dette vil jeg gjøre mer av!

- Hva er mest interessant med feltet du forsker på?

- Lese- og skrivevansker går i arv, dette er ingen myte. Å ha en forelder med lese- og skrivevansker er en velkjent risiko, og vi kan ikke gjøre noe med dette direkte. Vi kan ikke fikse genene, i hvert fall ikke per i dag. Men det finnes likevel såkalte beskyttende faktorer - som hjemmemiljøet og tidlige tiltak. Jeg er mest interessert i disse beskyttende faktorene og hva vi kan gjøre for å få full nytte ut av dem.

- Hvorfor er det viktig å finne ut mer om dette forskningsfeltet?

- Det er viktig å finne ut mer om hvordan familierisiko, hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter i førskolealder virker inn på barnets lese- og staveferdigheter i skolen. Dette fordi sammenhengen mellom familierisikoen og hjemmemiljøet og barnets språklige utvikling kan hjelpe oss til å finne ut beskyttende faktorer. Disse beskyttende faktorene kan brukes både som formelle og uformelle tidlige tiltak. Studier som denne åpner også opp for muligheter for en forbedret og mer stimulerende praksis i hjem, barnehage og skole - man kan dra nytte av funnene i praksis. Denne stimuleringen kan skje i et lekbetont miljø og baserer seg på barnets egen interesse og motivasjon for skriftspråklige aktiviteter i hjemmet eller i barnehage. For eksempel kan man ta en bok og lese denne mens man stiller spørsmål om vokabular og ordene som står i boken.

Foreslåtte artikler