Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen?

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier? Kan vi fortsatt fordype oss i lange tekster når vi leser dem på nettbrett, eller gjør lesing på skjerm at vi mister konsentrasjonen fullstendig?

Spørsmålene er mange når det handler om digitalisering og lesing og skriving, ikke minst når det handler om skolen. At spørsmålene melder seg, er kanskje ikke så rart, siden stadig flere norske elever etter hvert har fått tilgang til egne nettbrett eller PC-er i klasserommet. 25 prosent av norske kommuner har vedtatt at elevene på 1. til 4. trinn skal ha eget nettbrett eller PC. For 5. til 7. trinn gjelder det 29 prosent av kommunene.1

Fotnote: 29 prosent av kommunene.1

Skaftun, 2018: Spørreundersøkelse sendt ut til alle skoleeiere i Norge. 301 skoleeiere har svart på undersøkelsen.  

Nytt forskningsfelt

– Utviklingene har gått utrolig raskt, særlig de siste årene. Det er bare 10 år siden det så vidt begynte å bli vanlig å innføre PC-er i klasserom på videregående skole. I dag er digitale verktøy nærmest en selvfølge i videregående, og vi ser at både på ungdomsskolen og barneskolen er det stadig flere elever som får egne nettbrett eller PC-er, sier områdeleder Margunn Mossige ved Lesesenteret. Portrettbilde av en dame

Hva betyr så digitaliseringen for elevenes læring? Lærere, foreldre og journalister har ofte konkrete spørsmål de vil ha klare, forskningsbaserte svar på. Men innføringen av PC-er og nettbrett i skolen er ikke et område hvor man har ett perspektiv, ett mål, og konkrete ja/nei svar, Spørsmålene er heller ikke enkle. Som på alle områder, er digitalisering i skole og utdanning et komplekst felt med mange perspektiver.

– I tillegg er dette et nokså nytt område, slik at forskningen fremdeles er i startfasen, sier Mossige.

Stor bredde i forskningen

På Lesesenteret foregår det en rekke forskjellige forskningsprosjekter på digitalisering og lesing, skriving og i utdanningen. Bredden i prosjektene gir en pekepinn på hvor mange perspektiver man kan se dette feltet fra, og viser bare noen av områdene norske forskere er i ferd med å få mer kunnskap om.

Lesesenteret forsker på bruk av spill til hjelp for elever i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker, skriving og stavekontroll/teknologisk skrivehjelp, mulighetsrommet man får med digitale verktøy i klasserommet, lesing på skjerm i forhold til på papir, håndskriftsutvikling hos barneskoleelever som bruker nettbrett, og på e-bøker i barnehagen.

Hvert av disse forskningsområdene innehar et vell av forskjellige problemstillinger og spørsmål, som i sum vil bidra til å gi en liten bit mer kunnskap inn i et stort område – som i tillegg er i stadig utvikling.

Lærerens faglighet viktigst

Mossige oppfordrer lærere, foreldre og andre som er interesserte i kunnskap til å sette seg inn i forskningen.

– For å forstå hva det dreier seg om, bør du lese bak de forenklede overskriftene i media, som ofte skjuler en langt større kompleksitet enn man får servert i avisartikler, sier hun.

Lærernes faglighet er fortsatt det viktigste utgangspunktet for god undervisning, uansett hvilke verktøy eller hjelpemidler man benytter, understreker Mossige.

– Digitale verktøy er nettopp dét – verktøy. De kan være kjempegode hjelpemidler, eller de kan brukes på lite fordelaktige måter. Men PC-en skal uansett ikke styre undervisninga. Lærere må tenke ut fra sitt vanlige pedagogiske gangsyn og sine erfaringer når de vurderer digitale verktøy, slik de gjør når de tar i bruk alle andre ressurser. Skolene må sammenligne kostnad og utbytte, og følge med på forskningen. For dette er et forskningsfelt der det skjer mye, sier Mossige.

Stor bredde i forskningen

På Lesesenteret foregår det en rekke forskjellige forskningsprosjekter på digitalisering og lesing, skriving og i utdanningen. Bredden i prosjektene gir en pekepinn på hvor mange perspektiver man kan se dette feltet fra, og viser bare noen av områdene norske forskere er i ferd med å få mer kunnskap om.

Lesesenteret forsker på bruk av spill til hjelp for elever i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker, skriving og stavekontroll/teknologisk skrivehjelp, mulighetsrommet man får med digitale verktøy i klasserommet, lesing på skjerm i forhold til på papir, håndskriftsutvikling hos barneskoleelever som bruker nettbrett, og på e-bøker i barnehagen.

Hvert av disse forskningsområdene innehar et vell av forskjellige problemstillinger og spørsmål, som i sum vil bidra til å gi en liten bit mer kunnskap inn i et stort område – som i tillegg er i stadig utvikling.

Lærerens faglighet viktigst

Mossige oppfordrer lærere, foreldre og andre som er interesserte i kunnskap til å sette seg inn i forskningen.

– For å forstå hva det dreier seg om, bør du lese bak de forenklede overskriftene i media, som ofte skjuler en langt større kompleksitet enn man får servert i avisartikler, sier hun.

Lærernes faglighet er fortsatt det viktigste utgangspunktet for god undervisning, uansett hvilke verktøy eller hjelpemidler man benytter, understreker Mossige.

– Digitale verktøy er nettopp dét – verktøy. De kan være kjempegode hjelpemidler, eller de kan brukes på lite fordelaktige måter. Men PC-en skal uansett ikke styre undervisninga. Lærere må tenke ut fra sitt vanlige pedagogiske gangsyn og sine erfaringer når de vurderer digitale verktøy, slik de gjør når de tar i bruk alle andre ressurser. Skolene må sammenligne kostnad og utbytte, og følge med på forskningen. For dette er et forskningsfelt der det skjer mye, sier Mossige.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty og Elisabeth Tønnessen

Les også: 

Leser eventyr på nettbrett I Bamsebu barnehage sitter barna oppslukt i nettbrettet når det er tid for historiefortelling. Barnehagen er med i et innovasjonsprosjekt om bøker og apper. 

Stener kan ikke flyve: Om digitalisering av skolen Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings, skriver professorene Atle Skaftun og Kolbjørn Brønnick.

- Vi må ta på alvor det forskningen viser om lesing på skjerm og papir – Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen.

PC i klasserommet kan gi nye muligheter i undervisningen Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter, erfarer forskerne i Respons-prosjektet.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty og Elisabeth Tønnessen

Foreslåtte artikler