Hvordan kan skolen utjevne kjønnsforskjeller?

Mange gutter blir hengende etter allerede fra skolestart, og scorer langt dårligere enn jentene både faglig og sosialt og når det gjelder motivasjon og arbeidsinnsats, forteller Thomas Nordahl, SePU til NRK. Hva kan skolen gjør for å utjevne forskjellene?

Elever i norsk grunnskole skal uavhengig av kjønn oppleve et inkluderende læringsmiljø og gis like gode muligheter for læring. Både tidligere undersøkelser og en studie fra Kristiansand kommune som er gjennomført nylig viser store forskjeller når det gjelder jenter og gutters utgangspunkt ved skolestart og videre skolekarriere. Skolene må jobbe målrettet for å utjevne disse forskjellene.

Det viktig å understreke at når vi snakker om at gutter gjør det dårligere i skolen enn jenter, er dette et forenklet bilde. Det finnes gutter som gjør det svært godt i skolen, og jenter som opplever vanskeligheter, men det er altså generelt flere gutter enn jenter som gjør det dårlig i skolen.

Lærernes oppfatninger av elevene har betydning

Ann Margareth Aasen er ansatt i en stipendiatstilling ved Høgskolen i Hedmark. Temaet i avhandlingsarbeidet hennes er «Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner». Både i nasjonal og internasjonal forskningslitteratur fremstilles ofte guttene som «tapere» i utdanningssystemet. Tidligere har mange av forklaringene vært knyttet til faktorer utenfor skolen, mens det i senere tid også har vært interesse for å undersøke forhold i skolen. Hennes bidrag innenfor dette forskningsfeltet er å undersøke om ulike forhold i skolen som bl.a elevenes holdninger, væremåte eller relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare disse kjønnsforskjellene. Nylig ble artikkelen Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner - forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold tilgjengelig på nett. Den er skrevet av SePU-stipendiat Ann M. Aasen har sammen med Ratib Lekhal og May Britt Drugli. Artikkelen konkluderer med at lærernes oppfatninger av elevene ser ut til å være av større betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner enn elevenes egne oppfatninger. Analysene tyder på at det lærernes vurderinger av elevenes tilpasning til skolens normer og motivasjon og arbeidsinnsats som forklarer mest.

Fotnote: Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner - forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold

http://utdanningsforskning.no/artikler/kjonnsforskjeller-i-skolefaglige-prestasjoner-forklaringer-i-elevenes-holdninger-til-og-varemate-i-skolen-samt-relasjonelle-forhold/ 

I sin artikkel finner Aasen, Lekhal og Drugli at det er til dels store forskjeller mellom hvordan lærerne vurderer jenters og gutters holdninger til og væremåte i skolen. Flere undersøkelser indikerer at læreres oppfatninger av elevenes kunnskap, evner og ferdigheter varierer med kjønnet, og at det vil påvirke elevenes prestasjoner.

Hva kan skolen gjøre?

I forbindelse med diskusjonene i media den siste uken, har det kommet forslag om kjønnsdelt undervisning for å løfte guttene. Professor Thomas Nordahl synes ikke dette er noen god idé. I debatten i Dagsnytt 18, sa han noe om dette.

Forskning viser at det å dele inn elever etter evner og forutsetninger fungerer dårlig. Setter du elever som presterer lavt i egne grupper, så skjer det tre ting. Det ene er at det blir dårlig med rollemodeller, dvs. noen å strekke seg etter. Det andre er at elevene vil oppleve sosial stigmatisering. Å bli tatt ut sammen med andre som ikke gjør det bra gir en følelse av at «vi er ikke så gode som de andre». Det tredje er at forventningsnivået til disse elevene vil synke, noe som vil føre til at prestasjonene bli enda dårligere.

Vi har skoler i Norge der jenter og gutter gjør det like bra, noe som viser at det er fullt mulig å få til uten å skille ut elever som presterer lavt i egne grupper. Det ser ut til at god pedagogikk er nok til å utjevne forskjellene.

Funnene i studien til Aasen m.fl. betyr at lærere bør jobbe mer systematisk med å utvikle gutters holdninger til og væremåte i skolen gjennom økt kunnskap om gutter, realisering av god pedagogisk praksis og styrking av læringsmiljøet. God pedagogisk praksis og godt læringsmiljø kommer både jenter og gutter til gode.

Et program som retter seg mot å styrke læringsmiljøet i den enkelte skole er LP – læringsmiljø og pedagogisk analyse som er utviklet av Thomas Nordahl, SePU. Dette er en forbedringsstrategi der hovedfokus er rettet mot etablering og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap, lærernes pedagogiske praksis og utfordringer som finnes der. Målet er å endre betingelser i læringsmiljøet som opprettholder problemet, med henblikk på å skape gode forhold for både sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Lærerne skal systematisk reflektere over utfordringer i egen praksis og over gjennomføring av mulige tiltak.

Tekst: Ragnhild Narum  

Foreslåtte artikler