Ny doktorgrad ser på hvordan rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen skjer og hvordan implementeringen av ny forskrift og retningslinjer for utdanningsprogrammet blir opplevd av aktørene.

Høgskolelektor Torhild Erika Lillemark Høydalsvik ved Høgskulen i Volda disputerer i dag fra doktorgradsprogrammet utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Hun har foretatt en multimetodisk studie av nye praksiser i en endret barnehagelærerutdanning.

– Skal man få til reelle endringer, må man ikke undervurdere tid, ressurser og støttende strukturer, sier Høydalsvik. – Endringer må skape mening for barnehagelærerutdannere og ta med seg studentperspektivet.

Barnehagelærerutdanningen har vært gjennom to sentrale reformer de siste ti årene. Første kom en rekrutteringsstrategi fra 2007 til 2011, og deretter ny rammeplan og forskrifter som ble iverksatt i 2013.

Rekrutteringsstrategien åpnet for to nye kvalifiseringsmåter for å bli barnehagelærer. Den ene var arbeidsplassbasert utdanning, mens det andre handlet om påbygging av en annen bachelor med 60 studiepoeng i barnehagepedagogikk. I begge utdanningene var det en forutsetning at kandidaten arbeidet i barnehage under kvalifiseringsløpet.

Eldre studenter

– De to nye veiene inn i barnehagelærerutdanningen ga en høyere gjennomsnittsalder, sier Høydalsvik. – I snitt hadde studentene 18 års arbeidserfaring. Dermed er studentgrunnlaget for barnehagelærerutdannerne også veldig forandret. Utdanningsinstitusjonene har fått inn studenter med mye erfaring fra barnehagen, men også studenter som i utgangspunktet ikke har planlagt å ta høyere utdanning.

Høydalsvik har sett at barnehagelærerutdanningen ikke har tatt nok til seg at studentgruppen er endret fra 19 til 20-åringene, som i større grad tidligere utgjorde majoriteten på heltidsutdanningen.

– Lærerne fortsetter å undervise og rettlede, og den erfaringen som de voksne studentene har med seg, blir mangelfullt tatt vare på. Lærerne bygger lite på den kompetansen studentene har. De holder fast på at studentene skal fylles med kunnskap og dannes, mens studentmedvirkningen burde vært større. Utdanningen bør i større grad bygge på den erfaringsbakgrunnen studentene har. Resultatene viser også, at på grunn av de nye utdanningsveiene har over en tredel av alle barnehagelærerstudentene jobb i barnehagen ved siden av, eller som en del av studiet.

En stille elv

Høydalsvik sammenlikner rekrutteringsendringene med en stille elv som kommer rennende fra 2007. På en stille måte ble studentpopulasjonen og studentgrunnlaget drastisk endret.

– Med ny rammeplan for barnehagen ble elva til en foss og reformarbeidet ble synliggjort på en helt annen måte. Forskriften påla utdanningsprogrammet en struktur med tverrfaglige kunnskapsområder, ny og samordnet nasjonal modell, økt internasjonalisering og økt studentmobilitet.

Pedagogikken ble ikke et eget fag, men kom med i alle kunnskapsområdene. Tradisjonelt har pedagogikk alltid vært en disiplin med stort omfang i barnehagelærererutdanningen.

– En av informantene opplevde det nye pedagogikkfaget nå som et overrislingsanlegg, som skulle være med i alle fag og binde kunnskapsområdene sammen, sier Høydalsvik. – De ulike fagene med hver sine kulturer og tradjoner skulle bli ristet sammen til tverrfaglige kunnskapsområder.

I dette arbeidet ble det å være støttende programansvarlige studieledere viktig.

– I tillegg er det viktig at alle i teamet eier teamforståelsen, og at det settes av tid og ressurser til de nye samarbeidsmåtene som jeg har sammenliknet med læringsutviklende team. I disse teamene må også de voksne studentene og praksislærerne være med. Slik kan de læringsutviklende teamene sammen utvikle meningsfullhet og levende kunnskapsområder.

Vi er alle barnehagelærerutdannere

– Barnehagelærerutdannerne skulle gå fra å være faglærere til barnehagelærerutdannere i team. I første implementeringsfasen følte noen at de mistet sine egne fag, da de skulle bygge fagutviklende team sammen. Samtidig i prosessen med å omforme og oversette ideene fra reformen med ny forskrift om barnehagelærerutdanningen, skulle utdanningsprogrammene være nær på barnehageprofesjonen og den praktiske barnehagehverdagen. For barnehagelærerutdanningen betyr dette også at praksislærerne nå må trekkes enda mer inn planleggingen av kunnskapsområdene.

– Barnehagelærerutdannerne må ha læring i fokus og ta hensyn til at mange av studentene har erfaring fra praksis, sier Høydalsvik. – Å skifte studentsyn til å definere studentene som voksne som skal lære mer, er krevende. Et medvirkende perspektiv betyr at både student, praksislærer og lærerutdanner er lærende.

Høydalsvik er opptatt av at når noe skal implementeres, er ressurser og rammefaktorene viktige. Det tar tid å bygge reformer inn i kulturen.

– Det er nye fagkombinasjoner som skal dannes og samarbeide. Reformideene må ikke sveve, men oversettes på det nivået de skal. Det er en oversettelsesprosess til en ny praksis. Resultatene fra studien forteller om at implementeringene presser profesjonsidentiteten. Det er fordi de nye strukturene er med på å endre kulturen og praksis og arbeidet i praksis, sier Høydalsvik.

Litteraturhenvisninger

Torhild Erika Lillemark Høydalsvik: Implementering av og tilpassingar til ei endra barnehagelærarutdanning: Ein multimetodisk studie av nye praksisar, doktorgradsarbeid, OsloMet, 2018