Omtale

Individuell veiledning på barnetrinnet

Ny doktoravhandling om hva læreren gjør når elevene arbeider individuelt i norsktimene.

Høgskolelektor Ingvill Krogstad Svanes har forsket på lærerens daglige arbeid - individuell veiledning av elevene. Foto: Kari AamliTenk deg en tredjeklasse med 28 elever som sitter og jobber med egne oppgaver. De skal kanskje skrive en liten historie, fylle inn riktig ord i en oppgave eller lese stille for seg selv. Elevene rekker opp hånda når de trenger hjelp av læreren.

Dette er tilsynelatende en lik undervisningssituasjon i de fleste klasserom, men når forskeren gå inn på detaljnivå, opplever hun at lærerne veileder elevene på forskjellige måter.

– Når elevene trenger hjelp, er det noen lærere som gir svaret med en gang, mens andre utfordrer eleven tilbake og spør hva de tror selv eller refererer til hva de har lært tidligere, sier høgskolelektor Ingvill Krogstad Svanes ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

– Alle lærerne bruker begge metodene når de skal svare på spørsmål, men de har sine preferanser, sier Svanes. – Noen av lærerne viser og demonstrerer også mer enn andre.

Svanes har fulgt seks norsklærere på tredje klassetrinn med videokamera og mikrofon i en uke. Etterpå har hun intervjuet lærerne. Hun ønsket å finne ut hva som kjennetegner individuell veiledning på barnetrinnet.

– Målet med individuelt arbeid er at eleven skal arbeide selv, sier Svanes. – Læringen skjer når eleven jobber med oppgaven, og læreren er smøring til hjulene.

– I tillegg til at lærerne utfordrer elevene, gir dem svaret eller demonstrerer i praksis, gir lærerne også spesifikk ros, sier Svanes. – Lærerne sier hva som er bra og bekrefter overfor elevene hva de har gjort godt. Dette sier annen forskning at er viktig for elevenes læring. Når det gjelder hva som gir læring på sikt, er det vanskelig å måle på bakgrunn av korte veiledningssituasjoner. Her er det mange ting som spiller inn.

Lite forskning

Til nå har forskning på samtaler i klasserommet mest sett på hva som skjer i klasserommet som helhet. Lite har handlet om den individuelle veiledningen. Dette tror Svanes henger sammen med opptaksutstyr som tidligere var både dyrt og ruvende.

Ideen til doktorgradsarbeidet fikk Svanes da hun var praksislærer og lærerstudenter slet med å få elever til å skjønne en problemstilling.

– Studentene spurte meg hva jeg gjorde når jeg gikk sånn rundt i klassen, sier Svanes. – Dette gjør vi jo som lærere hver eneste dag, og temaet hører med til lærerens tause kunnskap.

– Dette var vanskelig å forklare fordi det hører til den pedagogiske magefølelsen. Men kanskje kan arbeidet mitt bevisstgjøre lærerne litt og bli tema i lærerutdanningen.

– Individuell veiledning er så dagligdags og rett på det vi driver med som lærere.

Svanes opplevde at noen lærere måtte bruke mye tid på å organisere arbeidsøkten. Samtidig hørte hun lite koseprat mellom lærer og elev.

– Lærerne hadde en hyggelig tone i klasserommet, og de ga ofte klapp på skulderen eller et smil, men samtalen dreide seg så å si alltid om det faglige, sier Svanes.

Inn i egen undervisning

I lærerutdanningen snakker de mye om hva som er den gode lærer og hva som er den gode undervisning. Svanes ønsker å bevisstgjøre ved å se på detaljene.

– Jeg oppfordrer lærerstudentene til å observere hva praksislærerne gjør, sier Svanes. 

– Vi trenger tilstedeværende lærere som ser hva elevene trenger. Lærerne bygger midlertidige stillaser som elevene senere kan rive. Målet i norskfaget er at elevene skal klare lesing og skriving bedre og bedre. Det er mange måter å bygge stillaser på, og det er viktig at lærerne har en variasjon i hjelpestillaser. Vi må gi studentene en bredde i metoderepertoaret og tilnærmingsmåter.

Lærerstudentene kan også øve seg på individuell veiledning i utdanningen gjennom å løse caseoppgaver, se på videoer og reflektere over hva som skjer eller hva de selv ville ha gjort.

– Det er viktig at en så dagligdags situasjon for læreren som individuell veiledning er med i alle fagenes metodikk, sier Svanes.

I sin videre forskning ønsker Svanes å se på elevperspektiver gjennom å undersøke elevers tenkning rundt måten de får individuell hjelp på. Hun vil også undersøke mer om stillelesning, både fra elevenes perspektiv og hvorfor lærerne bruker denne arbeidsformen.

– For meg var det naturlig å starte med læreren, men hva elevene tenker etter en arbeidsøkt er også viktig for å få vite mer om læring, sier Svanes.

Litteraturhenvisninger

Ingvill Krogstad Svanes: Individuell veiledning på barnetrinnet – hva gjør læreren når elevene arbeider individuelt i norsktimene? , doktorgradsarbeid, Universitetet i Oslo, 2017

Foreslåtte artikler