Inneklima i skolebygg - utfordringer og tiltak

I en spørreundersøkelse om inneklima i skolen svarer rundt tjue prosent at av de ansatte at de opplever tretthet, føler seg tunge i hodet eller har hodepine hver uke. Studien viser også at barne- og ungdomsskolelærere oftere har symptomer fra dårlig inneklima enn ansatte på videregående skole.

Godt inneklima er en viktig forutsetning for god helse, læringsmiljø og trivsel i skolen. Mange elever, lærere og annet personale blir i dag syke av å oppholde seg i lokaler med dårlig inneklima. I tillegg er det godt dokumentert at et dårlig inneklima påvirker arbeidsevnen og sykefraværet.
Vi mangler i dag god dokumentasjon om innemiljøet i norske skoler og barnehager. En landsomfattende undersøkelse foretatt på oppdrag av KS i 2008 viste at det på kort sikt er et vedlikeholdsbehov på i alt 30 milliarder i skole- og barnehagebygg. Rapporten fremhever at manglende vedlikehold av skoler/barnehager har negativ effekt på elever og ansattes helse, og går ut over kvaliteten på undervisningen, elevenes læringsevne og trivsel.

Antall barn som utvikler astma, allergi eller andre overfølsomhetsplager øker, og det er meget bekymringsfullt. 20 prosent av barn i Norge har eller har hatt astma. Dårlig inneklima blir stadig oftere påpekt som en årsak til at mange barn utvikler slike plager – enten det dårlige inneklimaet er hjemme, i barnehagen eller på skolen.

Norges Astma- og Allergiforbund og Utdanningsforbundet har innledet et samarbeid for å arbeide for et godt inneklima i norske skoler og barnehager. Første steg i dette samarbeidet har vært å foreta en systematisk kart- legging av helseplager og opplevelse av inneklima blant ansatte i skoler og barnehager. Her gis en oppsummering av resultatene fra undersøkelsen.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble foretatt våren 2009 og omfatter lærere i barne- og ungdomsskoler og videregående sko- ler fra alle fylker i Norge. Deltakerne ble trukket ut blant Utdanningsforbundets yrkesaktive medlemmer. I alt 1480 medlemmer i grunnskole og videregående skole har svart. Analysen og bearbeidingen av data- ene er foretatt av dr. philos Knut R. Skulberg, som tidligere har foretatt en tilsvarende kartlegging rettet mot kontoransatte.

Trøtthet og hodepine

Generelle symptomer som trøtthet, tung i hodet og hodepine er dominerende blant de ansatte i skolen. Ca. 20 prosent rapporterer at de har en eller flere av disse plagene hver uke. Lærere i grunnskolen har mer inneklimasymptomer enn lærere i videregående skole. Pedagogisk personale har mer inneklimasymptomer enn administrativt personale. Ansatte i skolen rapporterer om mindre hud- og slim- hinnesymptomer enn kontoransatte gjorde i en tilsvarende studie.

Ansatte som jobber i eldre bygg, har mer inneklimaplager enn ansatte som jobber i nyere og/eller mer moderne skole-/barnehagebygg. Kvinner rapporterer om mer inneklimaplager enn menn. Kjønns- forskjellen er derimot mindre i denne studien enn i tilsvarende studier fore- tatt i kontormiljø.
Det er ingen klare regionale for skjeller over rapporterte inneklima- symptomer.

Arbeidsmiljøfaktorer

Studien viser at ca. 30 prosent av de ansatte i skolen (alle trinn) plages av innestengt og dårlig luft.
Også støy er et betydelig arbeidsmiljøproblem. 24,2 prosent av respondentene i barne- og ungdomsskolen og 18,3 prosent i videregående skole rapporterer at de plages av støy. Over 20 prosent av de ansatte i barne- og ungdomsskolen plages av støv/smuss, mens kun 10 prosent av de ansatte i den videregående skolen rapporterer om dette. Det er rapportert flere plager i tradisjonelle skolebygg enn i moderne bygg.

Kommentarer til resultatene

Arbeidsmiljøloven stiller krav om et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende arbeidssituasjon. Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at det motsatte skjer ved en del skoler. Mange lærere utsettes for et inneklima som virker sykdomsfremkallende eller forsterker plagene for dem som allerede har astma eller allergi. Når hver femte lærer svarer at hun plages av trøtthet og vondt i hodet hver uke, mener vi det er viktig at det iverksettes tiltak for å redusere plagene. Tiltak på området vil kunne bidra til redusert sykefravær, økt trivsel og styrket læringsmiljø. Opplæringslovens kapittel 9a stiller krav til elevenes skolemiljø. Loven slår fast at alle elever i grunnskole og videregående skole har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Selv om vi i denne undersøkelsen ikke har spurt elevene, er det god grunn til å anta at de, som undervisningspersonalet, i mange skoler plages av et dårlig inneklima, noe som igjen kan gi negative effekter både når det gjelder helse og læringsmiljø. Barn og unge er også i en vekst- og utviklingsfase som kan gjøre dem ekstra sårbare for skadelig eksponering i innemiljøet. Vi vil derfor oppfordre myndigheter og skoleeiere til å kartlegge inneklimaet også med hensyn til elever.

Årsaker og tiltak

En årsak til innestengt og dårlig luft kan være ventilasjonssystemer med for liten kapasitet. Dermed vil luft- utskiftingen bli for dårlig og vi får forurensing i inneklimaet, noe som vil kunne forårsake plager. Studier har vist at større luftmengder (bedre tilførsel av frisk luft) fører til mindre generelle symptomer og økt produktivitet.

Ventilasjonsanleggene er tekniske installasjoner som krever vedlikehold av fagkyndige personer. Luftinntak må holdes rent og tørt, og ventilasjonsfiltre må rengjøres og skiftes med jevne mellomrom. Dersom rutinene svikter på dette området, risikerer en at ventilasjonsanleggene bidrar til å spre forurenset luft.
Lange undervisningsøkter som dobbelttimer og ikke sammenfallende friminutt hvor det kan luftes i hele bygget, vil bidra til dårligere inneluft. Overfylte klasserom vil også kunne føre til at ventilasjonssystemet ikke strekker til.

Det rapporteres om dårlig regulering av innetemperaturen i skolebyggene. Dette kan skyldes manglende solavskjerming, treghet i oppvarmingssystemene eller at det ikke er mulig å regulere temperaturen i det enkelte rom.

Generelle plager kan også skyldes støy fra barn og elever og luftforurensning på grunn av mangelfull rengjøring. Det kan også skyldes dårlige samarbeidsforhold eller andre psykososiale forhold.
Vi mener resultatene fra undersøkelsen viser at det spesielt bør fokuseres på tiltak som kan bidra til bedre ventilasjon og solavskjerming. Dimensjonering og vedlikehold av ventilasjonsanlegg, samt utlufting og antall elever som oppholder seg i rommene synes å være viktige områder å vurdere. I tillegg bør man legge vekt på tiltak for å redusere støy- og støvproblematikken. Ikke minst er det viktig å vurdere rutiner knyttet til ren- hold, rydding, vedlikehold og bruk av kjemikalier og rengjøringsmidler.

Forskrift om miljørettet helsevern

Alle norske skoler og barnehager skal være godkjente i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v. Kartleggingen av det fysiske skolemiljøet ved alle landets grunnskoler og videregående skoler foretatt i 2008 for Utdanningsdirektoratet, viste derimot at kun 50 prosent av skolene var godkjente etter denne forskriften. Det kan synes som om svakheten ved forskriften er at kriteriene for godkjenningen ikke er tydelige med hensyn til inneklima. Vi mener det er behov for å få klarere definert hva som menes med «godt inneklima». Det kan gjøres ved at myndighetene fastsetter en minstestandard som alle skoler og barnehager må overholde.

Nytt kriteriesett for inneklima

Norges Astma- og Allergiforbund har i samarbeid med ledende eksperter på området utarbeidet et sett med kriterier for å definere et godt inneklima. Parameterne som inngår i listen, er valgt ut fra et helseperspektiv (se tabellen).

 

NP Parameter Helsebegrunnelse 
1 Fuktskade 

Sammenheng med astmautvikling, forverring av astma/allergi, luftveisinfeksjoner, generelle plager som f.eks. hodepine, trøtt het, uopplagthet og konsentrasjonsvansker

2 Støv/partikler/renhold

Sensorisk, irritasjonseffekter (luft veier, hud og øyne), allergiske reaksjoner

3 CO2

Mangelfullt luft skifte/ventilasjon kan gi luftveisinfeksjoner, hodepine, trett het, nedsatt konsentrasjonsevne.

4 Temperatur 

Konsentrasjonsevne og læringsmiljø blir dårlig ved lave/høye temperaturer

5 Lysforhold 

Hodepine, redusert konsentrasjon, forsinket læringsutbytte, såre øyne, stressnakke

6 Støy 

Stress, svekket konsentrasjons og yteevne, svekket hørsel ved langvarig høy eksponering, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær

7 Avgassinger 

Mange sammensatt e, komplekse helseskader som avhenger av hvilke forbindelser det er snakk om. Kan for eksempel påvirke nervesystem, slimhinner, være kreft fremkallende, gi svekkelse av immunforsvar, være hormonhermende

8 Radon  Økt risiko for lungekreft

Til disse åtte parametrene er det knyttet krav til minimums- eller maksimumsnivå som bør stilles til alle skoler og barnehager for at de skal kunne sies å oppfylle kravene til et godt inneklima. For eksempel vil høye CO2-verdier indikere mangelfullt luftskifte/ventilasjon. Det anbefales derfor en grenseverdi på 1000 ppm, og at det skal måles i minst tre klasserom totalt. Grenseverdien for lufttemperatur er 19–22 °C om vinteren og 19–26 °C grader om sommeren (utetemperatur skal alltid tas med i betraktning).

Kriterier til bruk lokalt og nasjonalt

Vi mener kriteriene vil være til god hjelp og vil kunne:
• brukes i det løpende internkontrollarbeidet på skolen for å sikre godt inneklima
• brukes som formelle krav i forbindelse med godkjenning av skoler/barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern
• brukes til ønsket, jevnlig, uavhengig kontroll

Kravene vil kunne hjelpe foreldre og elever til å få frem nødvendige til- standsfakta om sine bygg. De vil også kunne brukes i statusoversikter slik at kommunene lettere kan prioritere utbedringer på skoler og barnehager.

Resultatene som samles inn, bør også kunne legges inn i en nasjonal database. På sikt vil dette kunne gi myndighetene en god oversikt over situasjonen i skoler og barnehager over hele landet, noe som vil være viktig for å kunne vurdere effekten av tiltak, forskningsinnsats og i planlegging av nye nasjonale tiltak.

Forfatteravatar

Knut R. Skulberg

Knut R. Skulberg er lege og dr. philos. Han er seniorrådgiver på inneklima, Norges Astma- og Allergiforbund.

Forfatterbilde

Britt Ann K. Høiskar

Britt Ann K. Høiskar er dr. scient og ansatt ved Norsk Instititutt for luftforskning, NILU.  

Forfatteravatar

Knut-Arne Rønning

Knut-Arne Rønning var spesialkonsulent i seksjon for juridiske spørsmål, Utdanningsforbundet. Nå pensjonist.

Forfatteravatar

Lasse Kolstad

Lasse Kolstad er seksjonsleder for forhandlinger, Utdanningsforbundet.

Foreslåtte artikler