Hver tredje elev i norsk grunnskole snakker et annet språk i hjemmet. Men denne språkkompetansen utnyttes ikke i skolen.

Tekst; Gro Svolsbru

I en landsdekkende undersøkelse gjort av Språkrådet i samarbeid med UiO-senteret MultiLing, ble alle 5., 6. 9. og 10. klasseelever spurt om sine språkvaner.

Elevenes språkbruk

En tredjedel av elevene i undersøkelsen oppgir at de også bruker et annet språk enn norsk hjemme, hvorav engelsk er det vanligste. Elevene bruker ofte andre språk enn norsk i friminuttene. Engelsk dominerer, men de bruker også språk som arabisk, fransk, kurdisk, somalisk, spansk, tysk og vietnamesisk.

Lærernes tilnærming i undervisningen

I et intervju på nettsiden til Universitetet i Oslo peker professor Bente Ailin Svendsen på at til tross for det språklige mangfoldet blant elevene, er det svært få av lærerne som har hatt eller planlegger å gjennomføre undervisningsopplegg der man tar opp hva det vil si å kunne flere språk. Av og til spør lærere hva ord heter på andre språk enn norsk, men dette gjelder i all hovedsak engelsk eller andre tradisjonelle fremmedspråk det undervises i.

Noen lærere bruker plakater eller plansjer med ord fra andre språk i undervisningen. Men også her er det engelsk og de tradisjonelle fremmedspråkene som fransk, tysk og spansk som er i bruk. Unntaket er lærere på første trinn, der flere lærere bruker plakater med øst-europeiske språk, somalisk og en del asiatiske språk.

Kan styrke læringen

Forskerne bak undersøkelsen, Bente Ailin Svendsen og Else Ryen ved MultiLing, Universitetet i Oslo, framhever at det er store fordeler ved å trekke inn elevenes språk i undervisningen, i alle fag.

– Det er et kjent pedagogisk prinsipp at man skal gå fra det kjente til det ukjente. Når elever skal lære å lese og skrive, bør man ta i bruk den språkkunnskapen elevene har fra før. Hvis eleven kan et annet språk enn norsk bedre, er det opplagt at dette språket bør brukes som en støtte i lese- og skriveopplæring på norsk, sier Svendsen og legger til:

– Vi skal ikke vente at norske lærere kan for eksempel arabisk, men læreren kan trekke inn foreldre, foresatte eller andre. For eksempel kan de hjelpe til med å lage plakater der norsk og andre språk er inkludert.
Dette vil styrke læringen for de flerspråklige elevene, og vil også være en fordel for de barna som kun snakker norsk:

– Hvis lærere aktivt tar i bruk og synliggjør mangfoldet av språk i klasserommet, får alle barna en tidlig metaspråklig kompetanse. De lærer at ord heter ulike ting på ulike språk. Metaspråklig kompetanse er en forutsetning for å lære å lese og skrive og for senere å kunne ta til seg annen fagkunnskap.

Litteraturhenvisninger

Rogge Pran, K. og Sørensen Holst, L. (2015). Rom for språk? Rapport. Oslo: IPSOS.