Konkurranse påvirker lærernes verdier
– En mer konkurransepreget skolepolitikk får konsekvenser for lærernes profesjonelle verdier, sier professor Geir Afdal.
Skolepolitikk og verdier debatteres heftig i disse dager, ikke minst i Oslo. MFs Geir Afdal, som er professor i pedagogikk, forsker på forholdet mellom skolepolitikk og lærerverdier.
I sin forskning forstår Afdal verdier som aspekter ved de pedagogiske praksisene i skoler og barnehager. Han mener at tester og konkurranse i skolen farger lærernes verdsetting.
– Det er å overbelaste lærerrollen å tro at lærere i enhver situasjon handler ut fra verdier i formålsparagrafen eller andre retoriske tekster, og på tvers av de rutiner som skolepolitikk har skapt, sier Afdal.
Økonomisk basert skolepolitikk
Professoren forklarer at skolepolitikk i mye støtte grad enn tidligere bestemmes internasjonalt. Aktører som OECD, EU og Verdensbanken gir karakterer til ulike nasjonale utdanningssystemer, og legger føringer for nasjonal utdanningspolitikk.
– I korte trekk er den internasjonale skolepolitikken økonomisk basert. Vekten ligger på målbart utbytte og resultat. Av dette følger konkurranse mellom skoler, ledere, lærere og elever, offentliggjøring av resultater, krav om effektivitet, et skille mellom «grunnleggende ferdigheter» og annen kunnskap og vekt på de fagene, ferdighetene og kunnskapene som måles, sier Afdal.
Han forteller at diskusjonen om denne globale «accountability»-politikken lenge var polarisert mellom sterke tilhengere og kritikere som karakteriserte politikken som uetisk.
– Nå er tendensen at forskere undersøker hvordan denne politikken utformes i ulike kontekster. Man ser også på hvordan neoliberale accountability-verdier forhandles og brytes med for eksempel sosialdemokratiske verlferdsverdier i en norsk kontekst.
Profesjonelle verdier i lærerutdanning og hos lærere
Afdal har sammen med Hilde Afdal, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, undersøkt profesjonelle verdier i norsk lærerutdanning, hos pedagogikklærere og lærerstudenter, og i Utdanningsforbundets arbeid med lærerprofesjonens etiske plattform.
– Lærerutdanning og lærerne i Utdanningsforbundet har et aktivt verdiengasjement. Vi ser i noen andre land at lærerne har lite rom for etiske diskusjoner og refleksjoner. Situasjonen preges da av taktiske valg for å gi best mulig resultat. Slik er det ikke i Norge, sier Afdal.
Han forteller at lærerutdanningen her til lands er preget av to verditendenser: Den første er en betydelig oppmerksomhet rundt lærerstudentenes og lærernes karakter og identitetsutvikling, av det å arbeide for å bli en så god lærer som mulig. Den andre er en vektlegging av det nære lærer-elev-forholdet.
– Mer overraskende er det at vi finner en liten og til dels negativ holdning til prinsipper, normer og regler. Svært få henviser for eksempel til elevers rettigheter og til prinsippet om sosial rettferdighet og solidaritet. Gjennomgående er det lite kritisk refleksjon om gode mål og konsekvenser i skole og barnehage.
Opptatt av egen utvikling, og av relasjon
I en norsk sammenheng tyder forskernes funn på at en intensivert konkurranse- og resultatbasert skolepolitikk siden år 2000 ikke har redusert lærernes verdiengasjement. Men engasjementet er for en stor del smalt og avgrenset til egen utvikling og den nære relasjonen til eleven. De samfunnsetiske og kritiske perspektivene er mindre synlige.
– Videre ser det ut til at lærerstudentene får få ressurser til kritisk etisk å forhandle alle de regler og rutiner de blir pålagt som lærere – og det resultatpresset de står i som en konsekvens av en konkurransepreget utdanningshverdag, sier Geir Afdal.