Kronikk

La barna få lære flere språk fra første klasse

- Det finnes ingen gode grunner til å utsette innføring av fremmedspråkopplæring så lenge som vi gjør nå.

Regjeringen ønsker å heve språkkunnskapen i befolkningen, både i norsk, engelsk og fremmedspråk. Gode språkkunnskaper er grunnlaget for et godt liv og for sosial og faglig utvikling. Kort sagt er språkkunnskaper en forutsetning for å delta i samfunnet på alle nivåer.

Språkkunnskap kan heller ikke bare avgrenses til morsmålsfaget, engelsk eller fremmedspråk. Språkkunnskap er også kulturkunnskap, og er avgjørende for mer enn bare ferieturer til utlandet. Språk er verktøyet som gjør at vi kan samhandle med resten av verden. Ja, og du kan godt lese samhandle én gang til. Språkkunnskaper er selvsagt også avgjørende for næringslivet.

Vi må se språkfagene i sammenheng

Regjeringen er meget bekymret over at fagtilbudet i fremmedspråk bygges ned over hele landet. NHO frykter at Norge lider store økonomiske tap på grunn av manglende språk- og kulturkunnskap i befolkningen.

For å lykkes med å heve språkkunnskapene er det helt avgjørende at vi begynner å se språkfagene i sammenheng, og ikke som flere ulike fagdisipliner som blir innført mer eller mindre systematisk gjennom skoleløpet, sånn det er i dag.

Elevene trenger solid språkundervisning fra første klasse, med lærere som både har spesifikk språkkompetanse og forståelse for hva språk er i et større perspektiv. Å være flerspråklig endrer hjernen din, og gir deg læringsfordeler som kommer til nytte også på andre områder.

Skaper en ond sirkel

Det har vært gjennomført forsøk med tidlig start med fremmedspråk i skolen tidligere. Oppfølging av dette initiativet har strandet på utfordringer med å finne lærere som har den rette kompetansen, til tross for at forskningen er entydig på at tidlig start gir positive utslag for elevene. Det er altså først og fremst et strukturelt problem at vi ikke starter tidligere med flere språk i skolen.

Den oppvoksende generasjon lærere får således ikke tilstrekkelig språkundervisning tidlig nok. De starter karrierene sine med et handikap som neste generasjon betaler prisen for. En slik situasjon blir selvforsterkende, og skaper en ond sirkel.

Må starte i lærerutdanningene

Vi trenger kompetente fagpersoner som kan drive bred språkopplæring gjennom hele utdanningsløpet. Det er et stort behov for en bred satsing på forskning og utdanning som setter språk og læring gjennom hele utdanningsløpet i sammenheng.

Dette må starte i lærerutdanningene. Med den pågående omleggingen til femårige lærerutdanninger og krav om høyere fagkompetanse hos de ansatte på lærerutdanningene, er dette et faglig behov som bare øker.

Det er ingen stor forskjell på første- og andrespråk

Vi som jobber med språk og læring vet at språklæring er det samme, uansett hvilket språk man skal lære. Det er en vanlig oppfatning at det å lære språk ”naturlig”, slik vi gjør med førstespråket vårt, er mye lettere enn å lære seg språk senere. Tidligere har språkutvikling hos små barn hovedsakelig blitt satt i sammenheng med hjernens utvikling.

Det har ført til barnas opplevelse av verden har stått i fokus, mens barnas grammatiske utvikling har stått mer i skyggen.

I andrespråksinnlæringen har derimot grammatikken fått mye oppmerksomhet, og dessverre et veldig dårlig rykte. Språkinnlæring forbindes med tørre grammatikktimer og pugging. Gramatikkbegrepet er blitt ensbetydende med normativ grammatikk, altså et sett med regler om hvordan det er korrekt å snakke og skrive, til tross for at det nesten er det aller siste vi som holder på med språk befatter oss med.

Morsmålet kan brukes til å lære mer

Sannheten er at forskning på språklæring viser at det ikke er prinsipielle forskjeller mellom det å lære et første- eller andrespråk. Treåringer mestrer grammatikk på et høyt nivå. Det er ingen grunn til at et slikt mestringsnivå ikke skal kunne la seg overføre til å lære mer og flere språk, men da må vi legge til rette for det.

Alle lærer ikke førstespråket like godt, og det samme gjelder selvsagt for andrespråk, men i prinsippet følger all språklæring samme mønster. Behovet for mer kunnskap om disse mønstrene – og hvordan de kan utnyttes i læresammenheng – er presserende.

Tenk om ditt eget morsmål kunne brukes som en fordel og ikke som en ulempe i læringen av et nytt språk? Genialt, eller hva?

Det finnes ingen gode grunner til å utsette

I tillegg viser solide forskningsresultater at språklæring etter fylte ti år er vanskeligere enn før fylte ti år. Det finnes altså ingen gode grunner til å utsette innføring av fremmedspråksopplæring så lenge som vi gjør nå. Snarere tvert imot. Innføring av språk tidlig står heller ikke i veien for morsmålslæringen, noe Språkrådet ser ut til å hevde i en kronikk i Bergens Tidende. Forskere fra NTNU har allerede tilbakevist dette. I et debattinnlegg på NRK Ytring skriver de at fremmedspråk ikke er farlig. Vi mener dette kan sies enda tydeligere.

En satsing på brobygging mellom norsk, engelsk, fremmedspråk og andre morsmål i skolen vil gi barna en fordel innenfor hvert enkelt språkfag, også norsk, samt gjøre alle andre fag mindre mystiske ettersom språk er innfallsvinkelen til dem alle.

Vi kan ikke lære noe som helst uten språk. Som det står i regjeringens egen Humanioramelding: «Språk er vårt fremste kulturuttrykk. Språket er allestedsnærværende i menneskets bevissthet og uløselig knyttet til vår evne til å danne abstrakte begreper». Språkfagene er altså uløselig knyttet til de andre skolefagene, fra matte og informatikk, til estetiske fag og litteratur.

På høy tid å gi språkfagene statusen de fortjener

Den siste tiden har det blitt satset hardt på realfag. I den samme Humaniorameldingen leser vi: «Innenfor realfag og teknologi snakkes det ofte om matematikk som et grunnlagsfag. Matematikk er både redskap, verktøy, nøkkel til forståelse og ofte selve språket som problemer uttrykkes i. Tale- og skriftspråket er enda mer grunnleggende.» Det er på høy tid å gi språkfagene den statusen de fortjener.

Regjeringen ønsker mer robuste fagmiljøer på Universiteter og Høgskoler. Et åpenbart sted å begynne, er å samle fagkompetansen fra de ulike språkdisiplinene og bygge ned skillene mellom språkfagene i skolen.

Høgskolen i Østfold huser et av landets største språkdidaktiske fagmiljøer, har solid kompetanse i både norsk, engelsk og fremmedspråk. Fremmedspråksenteret organiseres inn under høgskolen fra 2018. Dette er et velegnet tidspunkt for å tenke nytt om språkundervisningen i skolen, og vi er klare til å ta utfordringen.

Kronikken har stått på trykk på forskning.no, i Sarpsborg Arbeiderblad og i Moss Avis.

Forfatteravatar

Kristin Føsker Hagemann

Kristin Føsker Hagemann er  førsteamanuensis i spansk språk ved Høgskolen i Østfold.

Forfatteravatar

Karine Stjernholm

Karine Stjernholm er førsteamanuensis i norsk, ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning.

Foreslåtte artikler