Doktorgrad viser at yrkesfaglærere forblir fagarbeidere og identifiserer seg i mindre grad som lærere.

Høgskolelektor Hedvig Skonhoft Johannesen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning har studert en gruppe yrkesfaglæreres arbeid og profesjonsutøvelse.

Hedvig Skonhoft Johannesen disputerer ved Universitetet i Oslo. Foto: Kari Aamli

– Yrkesfaglærerne har en sterkere tilknytning til kulturen som fagarbeider enn som lærer, sier Johannesen. – De oppfatter seg som håndverker eller fagarbeider, selv om de jobber som lærer. De er opptatt av at elevene skal få yrkesstolthet.

Johannesen har også funnet at yrkesfaglærerne er mer opptatt av elevenes yrkesdanning enn allmenndanning.

– Alt som forventes i planverket for utdanningene er mer enn de kan makte i undervisningen, sier Johannesen. – Yrkesfaglærerne deler ikke mellom teori og praksis i fagene. De mener at for å beherske et yrkesfag, må man ha et teoretisk fundament. Man må ikke være så redd for yrkesfaglig teori. Praksis og teori henger tett sammen, og kunnskapen skal være erfaringsbasert.

– Det elevene skal lære skal være relevant, nyttig og direkte omsettelig. Det skal ha direkte relevans for yrkesutøverne. Dersom yrkesfaglærerne underviser i fellesfag som norsk, matematikk eller engelsk, gjør de også dette som yrkeslærere.

Sømløst

Yrkesfaglærerne vektlegger hva som læres best i skolen og hva som bør legges til bedriftsdelen av utdanningen.

– Tanken er at det her skal være en sømløs overgang, sier Johannesen. – Derfor er blant annet faget prosjekt og fordypning opprettet. Men overgangen er ikke så sømløs og organiseringen varierer. Mye legges til yrkesfaglærernes eget nettverk og lærerne ønsker ikke å bruke opp nettverkene sine. Det er hele tiden et press på å få elevene gjennom utdanningen.

Lavere status

Det norske skolesystemet er preget av at alle skal ha lik rett til utdanning. Det skal være likeverd i utdanningen.

–Yrkesfaglærerne jeg har intervjuet opplever en underordning i forhold til elevene på studiespesialisering, sier Johannesen. Dette skjer selv om halvparten av kullet starter på yrkesfag og den andre halvparten på studiespesialisering, og Norge trenger fagarbeidere som aldri før.

–Yrkesfaglærerne ser behovet for yrkesfaglig kompetanse, men opplever at det de gjør, ikke har så høy status i utdanningssystemet eller i samfunnet. Her må det komme et reelt løft.

Johannesen er opptatt av kultur og kulturforskjeller. Hun har tidligere arbeidet som samfunnsfagslærer ved allmennlærerutdanningen. Nå underviser hun ved masterutdanningen i yrkespedagogikk.

– Den erfaringsbaserte læringen på yrkesfag kan kanskje også befrukte andre lærerutdanninger, sier Johannesen. – Samtidig kan kanskje yrkesfaglærerutdanningen tenke nytt og lære av arbeidsplasserte utdanninger.

Johannesen disputerer torsdag 10. desember ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel er: Cultural Codes of Technical and Vocational Teachers. A qualitative study of technical and vocational teachers cultural codes: Teaching school-based learning in selected educational programs at the Norwegian upper secondary Level.