Lærerstudenter: Lærer lite om lekser

Lærerstudenter savner undervisning om lekser i utdanningen sin. Kun et fåtall har opplevd at lekser blir tatt opp som selvstendig tema, og de færreste har noe om lekser på pensum.

Det er lærerne og skolen som avgjør om elevene skal ha lekser eller ikke. Selv om man har ulike oppfatninger av hva forskningen sier om lekser, så er det neppe uenighet om at gode hjemmelekser krever kunnskaper, grundige forberedelser og et samarbeidende lærerkollegium. Men hvor stor plass har egentlig leksene i lærerutdanningen? For å finne ut hvordan lærerstudentene selv opplever dette, har Bedre Skole i samarbeid med Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse.

Dette er en uformell undersøkelse som ikke kan si noe sikkert om situasjonen innenfor de ulike studiene, men svarene er likevel så entydige at de bør være verd å merke seg. Av de 154 studentene som svarte, var det 120 fra grunnskolelærerutdanningen, 23 fra lektorutdanningen. De resterende ti studentene er fordelt på barnehagelærerutdanningen, PPU og faglærerutdanning.

Svært få har hatt systematisk undervisning om lekser

På spørsmålet «Har du hatt undervisning i lekser, eller har lekser vært et sentralt tema i undervisningen», var det bare ca. 3 prosent som hadde hatt forelesninger om lekser, ca. 4 prosent hadde opplevd at temaet ble tatt opp på etterspørsel fra studenter, men ikke planlagt. 30 prosent hadde opplevd at lekser ble «nevnt litt her og der, men ikke hatt egne forelesninger om det, mens 60 prosent oppga at de ikke hadde hatt undervisning om lekser. Over 90 prosent mente at de hadde behov for mer undervisning om lekser.

Studentene som hadde hatt undervisning om lekser, hadde lært om kriterier for gode lekser, der det særlig var blitt nevnt at lekser skulle være repetisjon av tema som var blitt tatt opp tidligere. Én student oppga å ha fått opplæring i omvendt undervisning, mens bare én student refererte til lekseforskning (Hattie). Flertallet av studentene som hadde fått undervisning om lekser syntes de hadde hatt utbytte av undervisningen.

Lekser står ikke på pensum

83 prosent svarte at de ikke hadde pensum som omtaler lekser, mens bare to prosent hadde to eller flere artikler om dette på pensum. Ingen hadde bøker om dette på pensumlisten. Av de få som hadde hatt om lekser på pensum, var det to som refererte til måter å øke leselyst og én om leseog skrivelekser for minoritetsspråklige. Et par studenter refererte til artikler om lekseforskning. Ca. 90 prosent av studentene mente det er behov for mer om lekser på pensum.



Figur 1 Har du hatt undervisning i lekser eller har lekser vært et sentralt tema i undervisningen?

 

Figur 2 Har du pensum som omtaler lekser?


Vi trenger forskningsbasert kunnskap om lekser

Leder for Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen, er ikke overrasket over lærerstudentenes svar.

– Vi vet allerede at studentene er opptatt av dette, både den overordnede debatten om man skal ha lekser eller ikke – og om hvordan man skal kunne tilpasse leksene for å fremme barnas læring. Det er mye synsing på området, og lærerutdanningene bør i langt større grad gi studentene en systematisk innføring i hva forskningen sier om bruk av hjemmelekser, sier Bentsen.

Lekser – lett å prioritere ned

Mette Helleve ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke forundret over studentenes svar, selv om hun tror det kan hende at man har hatt temaet oppe, men at det ikke har festet seg hos studentene når de får spørsmålet. Ifølge Helleve har man ved lærerutdanningen svært lite eksplisitt om lekser, man har for eksempel ikke noen gjennomgang av hva lekseforskningen sier. Men man går i løpet av studiene gjennom hovedprinsippene for gode lekser, og dette er også nevnt i pensum.

Helleve tror lekser er så fraværende i pensum fordi lekser ikke er pålagt noe sted, selv om lekser er svært utbredt.
– For høgskolen blir det lett å prioritere alle de områdene man er pålagt å ta med gjennom lover å læreplaner. Men jeg er enig med studentene i at det er et behov for mer om lekser i undervisningen og i pensum, sier Helleve.

Rachel Elise Jakhelln ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø, innrømmer at man finner lite om dette på nettsidene til universitetet, men at lekser absolutt blir tatt opp på ulike måter gjennom studiene. Det er en del av undervisningsplanleggingen og skole–hjem-samarbeidet. Hun opplever temaet som spesielt viktig i studentenes praksis, og forteller at mange studenter i Tromsø har valgt å skrive oppgaver rundt hjemmelekser. Hun syns det er lett å være enig i at lekser burde vært mer synlig i lærerutdanningen, på den annen side er det andre viktige temaer man heller ikke
har eksplisitt undervisning om.

– Vi opplever et trykk fra politikere på hva som det er viktig å ta opp, men jeg kan ikke huske at lekser er blitt nevnt her, sier Helleve.

Også studieleder ved lektorutdanningen og PPU ved Universitetet i Agder bekrefter at lekser ikke blir tatt opp eksplisitt i planene.

Andreas Lund, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo sier at lekser ikke har noen egen forelesning eller seminargruppe i løpet av PPU eller Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, men temaet forekommer i flere sammenhenger der hovedtemaet er beslektet eller overgripende, for eksempel under temaet Klasseledelse og læringsledelse. Her diskuteres lekser ut fra et kvalitetsperspektiv, hva slags hjemmearbeid eller oppgaver som får fram forståelse og hva som fremmer dybdeforståelse.

Lekser blir også nevnt under temaet Undervisningsplanlegging. Her blir hensikten med lekser diskutert og muligheten til å bruke lekser som differensiering. Et tema her er å tørre å redusere omfanget av lekser og heller prioritere kvaliteten på det arbeidet lekser skal utløse. Lekser blir også berørt i forelesninger om pedagogikk og under temaet «Arbeidsplaner i skolen», og er ellers et tema i studentenes praksis.

Lekser er i noen grad tematisert som del av lærerutdanningen hos oss, men det fortjener antagelig en plass som gjør det lettere å identifisere. Vi ser også at temaet trenger å oppsummeres mer systematisk ut fra de praksisene og kontekstene temaet inngår i. Men jeg må innrømme at spørsmålet ditt faktisk har reist en diskusjon om vi bør gjøre dette mer eksplisitt i form av overskrifter og dedikerte forelesninger eller seminargruppevirksomhet, sier Lund.

Figur 3 Mener du det er behov for mer undervisning om lekser?
Figur 4 Mener du det er behov for mer pensum om lekser?



 

 

 

Forfatteravatar

Tore Brøyn

Tore Brøyn er redaktør av fagtidsskriftet Bedre Skole. Han har tidligere vært redaktør av Dyslektikeren og Spesialpedagogikk. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i brevretorikk og har vært medforfatter av boken "IKT og tilpasset opplæring".

Foreslåtte artikler