Omtale

Lærerstyrte skriveprosesser

Ny doktorgrad viser at lærerne ikke bare bør gi elevene skriverammer eller modelltekster, men la skrivearbeidet inngå i en lærerstyrt prosess på skolen

Tekst: Kari Aamli 

Høgskolelektor Anne Kristine Øgreid ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning har helt siden hun tok hovedfag i norsk interessert seg for argumenterende skriving.

I sitt doktorgradsarbeid «Skriftlig argumentasjon i fagspesifikke skrivekontekster på ungdomstrinnet» har hun sett på hvordan læreren kan støtte elevene i skriveprosessen når de skriver lengre argumenterende tekster innenfor samfunnsfag og RLE-faget på ungdomstrinnet.

Høgskolelektor Anne Kristine Øgreid er opptatt av argumenterende skriving. Foto: Kari Aamli– I den første skrivesituasjonen som jeg undersøkte, knyttet til et skrivesamarbeid mellom norsk og samfunnsfag, fikk ikke elevene støtte av læreren til den fagspesifikke skrivingen ut over norsklærerens gjennomgang av sjangertrekkene for leserbrev og artikkel, sier Øgreid.

– Her skal elevene argumentere innenfor en faglig kontekst, men formulerer seg på en måte som vi kan kjenne igjen fra ungdommers måte å argumentere på, for eksempel ved bruk av en ekspressiv og appellativ stiltone og forenklet framstilling av et komplekst problemfelt. Trekk ved denne måten å argumentere på kan vi kjenne igjen fra norskfagets leserinnlegg.

Skriveramme

I den neste klassen arbeidet elevene, under lærerens ledelse, med en skriveramme i samfunnsfag. De så på tekststruktur med innledning, midtparti og avslutning. De jobbet også på avsnittsnivå og utformet ved hjelp av startsetninger, temasetninger til tre avsnitt. Alle tre handlet enten om årsaker til eller konsekvenser av den franske revolusjonen.

– Kritikken mot skriverammer er at elevene kan bruke dem som utfyllingsskjema, sier Øgreid. – I dette skriveprosjektet overlot ikke læreren arbeidet med skriveramme til elevene, men modellerte måter å bruke skriverammen på for å utvikle de ulike delene av teksten.

– Når vi ser på tekstene til elevene etter dette arbeidet, ser vi at over halvparten av elevene klarer å utvikle en relevant fagspesifikk tekst. Skriveramme i en lærerstyrt prosess fungerer godt for elevene i dette skriveprosjektet. En forutsetning er at arbeidet skjer på skolen slik at læreren kan gi elevene veiledning underveis individuelt og i grupper.

Modelltekster

Skriveoppgaven i den tredje undersøkelsen dreide seg om å argumentere for en handlingsmåte som svar på et etisk dilemma. Dilemmaet handlet om ei jente som etter morens vurdering var urovekkende mye på Facebook, og en dag hadde hun forlatt nettstedet åpent. Moren var bekymret for henne. Skulle moren sjekke siden for å se hva datteren holdt på med?

– Begge klassene fikk innføring i etiske modeller som kunne brukes i vurderingen av ulike handlingsalternativ knyttet til det etiske dilemmaet, sier Øgreid. – Den ene klassen arbeidet også, under lærerens ledelse, med modelltekster der argumentasjonen var bygget opp rundt trekkene påstand, begrunnelse og tilbakevising av motargumenter.

– Elevene som ikke brukte modelltekster, drøftet problemet ut fra de etiske modellene og tok stilling til dilemmaet. I tekstene fra elevene som brukte modelltekster, så man spor av de etiske modellene, men argumentasjonen var i overveiende grad forankret i sunn fornuft.

I denne konkrete skrivesituasjonen fikk elevene som brukte modelltekster, hjelp av modelltekstene til å strukturere argumentasjonen, men den faglige forankringen var i liten grad til stede i tekstene.

– Verktøyene som brukes bør være fagspesifikke og ta utgangspunkt i fagets tekstkultur, sier Øgreid. – Kanskje er argumentasjonen når man jobber med etiske dilemma mer drøftende og dialogisk, til forskjell fra den mer monologiske argumentasjonen som var representert i modelltekstene. En kan altså spørre seg om dette var modelltekster som egnet seg som mønster for den skriveoppgaven som elevene fikk.

Grunnleggende ferdighet

Å kunne uttrykke seg skriftlig i fagspesifikke kontekster, er en del av det vi forstår med skriving som grunnleggende ferdighet. Å kunne argumentere både skiftelig og muntlig er viktig i videre utdanning, yrkesliv og som borger i et demokratisk samfunn.

– Lærerne må være bevisste på hva som kjennetegner tekster og skrivemåter i skolefagene, men også innenfor de ulike delene av fagene. Både samfunnsfag og RLE er fag som er satt sammen av flere ulike fagtradisjoner, sier Øgreid.

– I tillegg er det viktig at lærerne støtter elevene gjennom hele skriveprosessen. I studien som dreier seg om bruk av modelltekster, manglet den siste broen mellom modellteksten og elevenes egen skriving. Elevene så ikke hvordan de kunne bruke fagkunnskapen på en relevant måte når de argumenterte, og dette kunne heller ikke modelltekstene hjelpe dem med. Læreren må altså vise dem det konkret. Dette er et argument for at skriving bør foregå på skolen slik at læreren kan støtte og veilede elevene mens de skriver.

RLE-faget har få timer på ungdomstrinnet, men Øgreid mener det likevel er viktig å prioritere tid til skriving.

– Elevene lærer faget gjennom å skrive i faget, det er ikke et arbeid som kommer i tillegg til faget, sier Øgreid. – Etter å ha gjennomført forsøket med modelltekster og etiske dilemmaer, ser jeg også at vi ikke skal være redde for å bruke modelltekster som ligger nær til de tekstene elevene selv skal skrive. Det er ikke så farlig at elevene imiterer modellteksten som et skritt på veien mot å utvikle seg som skrivere i faget.

Skriveprosesser

Øgreid underviser på masternivå i norsk og på etter- og videreutdanningskurs for lærere. Lærerstudentene skal både lære å skrive akademisk selv og lære hvordan de kan lære elevene å skrive.

– Det er viktig at studentene jobber med egen skriving i alle fag, sier Øgreid. – Studentene må både arbeide med fagspesifikk skriving og akademisk skriving generelt. Utfordringen er hvordan opplæring til akademisk skriving skal organiseres. Skal det være i faget eller på siden av faget, eller kanskje helst begge deler?

– Jeg tror den akademiske skrivingen må knyttes til studentenes konkrete skriveprosjekter og minst mulig løsrevne skrivekurs. Nå når alle lærere må ha master, blir det en viktig diskusjon hvordan vi skal støtte dem i skrivingen av masteroppgaven, både gjennom en-til-en-veiledning og gjennom akademiske skrivekurs.

– Som på ungdomstrinnet er bruk av modelltekster en aktuell problemstilling også i lærerutdanning, for eksempel knyttet til diskusjonen om hvor mye disse binder eller hjelper studentene i skriveprosessen, sier Øgreid.

Øgreid disputerte fredag 19. januar ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Foreslåtte artikler