Omtale

Lek for lekens egen skyld

Hun ønsker å vise hvordan voksne kan beskytte, bekrefte og berike barns spontane lek i barnehagen.

Tekst: Kari Aamli

Lek kan både ha en egenverdi og en læringsverdi. Høgskolelektor og stipendiat Kristin Danielsen Wolf ved Institutt for barnehagelærerutdanning er mest opptatt av lekens egenverdi og barnas spontanlek. 

Nå har hun skrevet boka Medvirkning til barns spontane lek i barnehagen.

Portrettbilde av en dame

– Barna opplever og skaper mening gjennom leken, sier Wolf. – Den barneinitierte leken og det lekende møtet mellom barna er viktig.  Personalet i barnehagen er ansvarlige for å beskytte leken. De må følge med i hvordan leken utspiller seg, og de må prøve å ikke forstyrre eller avbryte når det ikke er nødvendig.

– Dette kan være utfordrende for personalet som dermed må legge fra seg noe av kontrollen og ledelsen av aktiviteten. De må ta del og samspille i leken på et mer likeverdig og gjensidig nivå. Forståelser for hva som er lek og ikke lek, kan påvirke om vi oppfatter lyder som støy eller bevegelser som rot. Vi må se barnas forestillinger i leke og ha et mer avslappet forhold til barnas lekende grenseoverskridelser og hengi seg til leken sammen med barna. Å leke er annerledes enn å lede barn i aktiviteter.

Lek for alle

Wolf mener de voksne i barnehagen må ha et særlig blikk for de barna som ikke leker, ikke kommer inn i leken eller ikke inkluderes i leken.

– For at barna skal bli attraktive lekere, kan personalet leke med dem og gjennom dette inspirere de andre barna til å bli med. Leken krever engasjement og pedagogisk takt - en omtenksomhet og følsom lytting, hvor personalet tilpasser sine handlinger basert på fornemmelser av hva barna og leken trenger. . Wolf er opptatt av verdien av barndommen her og nå, og at ikke alt som gjøres i barnehagen skjer for at barna skal bli skoleklare.  Leken er barnas livsform og deres måte å uttrykke seg på.

– Jeg ønsker ikke at personalet skal konkludere med at nå leker 1 - 2-åringene så bra, at jeg kan gjøre noe annet, sier Wolf. – Det som ofte skjer når de voksne forsvinner, er at leken går i oppløsning. Personalets tilstedeværelse og tilgjengelighet er viktig for de små. Når det gjelder de eldre barna, 4 - 5-åringer, kan iblant de voksnes tilstedeværelse forstyrre, at barna ikke vil observeres, men vil leke i fred.

Observasjon og fokusgrupper

Bokomslag av en jente som ligger på en stor ball
I sitt feltarbeid til boka har Wolf besøkt barnehager. Hun har både observert og tatt bilder av barn i lek og snakket med personalet som jobber der. Dette er barnehager som har fokusert på barns lek, og de voksne har en lekende innstilling.

– Når personalet selv er lekne, fører dette til en lekende atmosfære i barnehagen, sier Wolf.

Boka inneholder personalets stemmer fra fokusgruppeintervjuet og en rekke praksisfortellinger fra hverdagslivet i barnehagene med vekt på spontan lek.

– Jeg håper boka kan invitere til refleksjon og diskusjon i kollegiet, blant barnehagefolk og studenter. De voksne har stor betydning for hva som får lov til å skje. Leken er en arena for blant annet vennskap og tilhørighet, og ved å beskytte, bekrefte og berike leken kan barna få de beste muligheter til å oppleve seg som en del av fellesskapet.

Hun ønsker å gi innspill til hvordan personalet på lek-etiske måter kan forholde seg til barnas lek og lekens frihet, og hvordan personalet kan nærme seg, delta, medvirke og bidra til inkluderende frie og lekende samspill mellom barn.

Wolf er nå stipendiat og deltaker på fakultet LUIs doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap. Hun forsker med fokus på foreldres meninger om hva som kan være kvaliteter i barnehagen, og skal blant annet undersøke foreldrenes oppfatninger, erfaringer og forventinger til samarbeid og medvirkning om den «gode» barnehagen.

Foreslåtte artikler