Likestilling - et brudd med stereotypiene

Når gutter faller, slutter eller går ut av skolen med dårligere karakterer, så kan det være et resultat av manglende likestilling. Likeså det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den høye andelen av deltidsarbeid blant kvinner. En grundigere forståelse av hva likestilling reelt innebærer, kan også bli et viktig bidrag til integrering av innvandrere i det norske samfunnet.

Denne artikkelen handler om tre ting: For det første den rettslige forpliktelsen til å sikre alle barn lik rett til utdanning (fullt pedagogisk utbytte) uavhengig av kjønn. For det andre handler det om hvilken betydning fastlåste kjønnsrolleoppfatninger kan få for nettopp utdanning, arbeidsdeltakelse og demokratisk medborgerskap. For det tredje handler likestilling på grunn av kjønn om juss. Dette betyr at rettslige krav til lik rett til utdanning uavhengig av kjønn handler om rettsregler som skal gjennomføres i praksis av ikke-jurister: pedagoger, ledere, skoleeiere og administrativt personell.

Nordisk Ministerråd markerte i mars 2014 sitt arbeid for likestilling i Norden gjennom 40 år med to «workshoper» i forbindelse med FNs Kvinnekomités vårsesjon i New York. Kvinnekomitéen hadde særskilt fokus på stereotype kjønnsroller og jenters rett til utdanning. Nordisk råd bidro med en ministerdebatt om likestilling og utdanning og en ekspertpaneldebatt med overskriften «Breaking stereotypes – Education for girls». Undertegnede bidro i paneldebatten.

Retten til utdanning

1. Den rettslige forpliktelsen til å sikre alle barn lik rett til utdanning uavhengig av kjønn

Barns rett til utdanning følger av norsk lov: opplæringsloven, barnehageloven og menneskerettsloven. Retten til utdanning er også nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner som FNs Barnekonvensjon og FNs Kvinnekonvensjon. Den norske Grunnloven fikk våren 2014 en ny bestemmelse som presiserer barns rett til utdanning. Likebehandlingsprinsippet, det vil si retten til likestilling og retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn, følger av likestillingsloven, menneskerettsloven og ikke minst er prinsippet presisert i formålsbestemmelsene i opplæringsloven og barnehageloven.

Det betyr at det er to grunnleggende menneskerettigheter som skal gjennomføres i norsk rett. I praksis skal dette skje i barnehager og skoler. Selvsagt vil mange si: «Vi forskjellsbehandler ikke på grunn av kjønn!» Statistikk viser imidlertid at det norske samfunnet har svært kjønnsdelte utdanningsvalg, hvor kvinner dominerer på høyere studier og der unge menn utgjør majoriteten av skoletapere. Tallene kan sikkert ikke alene forklares i kjønn, men det er umulig ikke å sette spørsmålstegn ved hvilken betydning kjønnsroller har som forklaring på en slik deling i samfunnet. Når forskjellene er systematiske etter kjønn, er det rimelig å stille spørsmål ved om gutter og jenter har vært sikret like muligheter til pedagogisk utbytte uavhengig av kjønn.

Det er tre sentrale begrep i likestillingsjussen som alle bør kjenne til:

Forbudet mot direkte diskriminering handler om tilfeller hvor det åpent forskjellsbehandles på grunn av kjønn.

Indirekte diskriminering, hvor en tilsynelatende kjønnsnøytral handling i praksis rammer kjønnsskjevt og hvor det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

Det tredje begrepet er diskriminering på strukturelt grunnlag. Dette er beskrivende for manglende likestilling fordi det er strukturene, måten skolen eller en arbeidsplass er organisert på eller velger å utføre sine oppgaver på, som i praksis resulterer i diskriminering. Et eksempel på diskriminering på strukturelt grunnlag er all praksis som bygger på stereotype kjønnsrollemønstre som underbygger at det ene kjønn er overordnet det andre. Et annet eksempel er der det formidles at en type utdanning egner seg for kvinner mens en annen type utdanning egner seg for menn. Stereotype kjønnsrollemønstre kan hemme likestilling der hvert enkelt individ ikke får utvikle sitt talent og potensial uavhengig av kjønn. Spørsmålet er om tradisjoner og kulturelle oppfatninger om menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre reproduserer eller forsterker begrensende kjønnsrollemønstre som hindrer reell frihet til å ta den utdanning eller det arbeid som det enkelte individ skulle ha ønske om.

Fastlåste kjønnsrollemønstre

2. Fastlåste kjønnsrolleoppfatninger får konsekvenser for utdanning, arbeidsdeltakelse og demokratisk medborgerskap

Likestilling er ikke at menn og kvinner er like, men handler om at alle skal ha like muligheter uavhengig av sitt kjønn. I takt med ny kunnskap endres forståelsen av hva som er diskriminerende holdninger og praksis. I 1882 fikk den første kvinne tillatelse på særskilt grunnlag til å studere ved Universitetet i Oslo. Dette resulterte i et lovvedtak i 1884 som ga kvinner allmenn rett til å studere ved universitet. Lovgiverne i 1884 hadde neppe sett for seg at det i 2011 skulle resultere i en diskusjon ved samme universitet om det skulle være mulig å kvotere mannlige studenter til tidligere mannsbastioner av studier som veterinær, odontologi og psykologi, nettopp for å sikre at det skulle være noen mannlige studenter ved studiet i det hele tatt. Fakultetenes opptakskriterier er kjønnsnøytrale, naturlig nok siden kjønn ikke er noen kvalifikasjon. Det skumle spørsmålet er om gutter får like muligheter som jenter i barnehagene og skolene når gutter systematisk har lavere karaktergjennomsnitt etter grunnskolen. Det nytter lite å kvotere ved universiteter, når den virkeligheten universitetene ser, er resultatene av hva som har skjedd lavere ned i barnehage og grunnskole. Valg av studieretning foretas når barn/ungdommer er 12–14 år.

Vi vet også at det er leie tall for gutter med innvandringsbakgrunn der hele 47 prosent faller ut av videregående opplæring, yrkesfaglig retning. Jenter med innvandringsbakgrunn har en frafallsprosent på 30 prosent fra videregående opplæring, yrkesfaglig retning. For norskfødte gutter med innvandrerforeldre er frafallet sunket til 38 prosent, mens jentene er på 22 prosent. Frafallsprosenten for etnisk norske elever er for gutter 8 prosent og jenter 5 prosent (Birkelund og Mastekaasa 2009).

I et likestillingsperspektiv er det interessent å merke seg at det er systematisk guttene som kommer mest uheldig ut. Forklaringene er mangefasettert. Biologiske forskjeller, ulik sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn er noen forhold som kan tenkes å spille inn. Det er imidlertid god grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan stereotype kjønnsrollemønstre befestet i kultur, religion og lokalsamfunn bidrar til å gi elever mestringsfølelse i møte med skole og barnehage eller ikke.

Manglende mestringserfaring kan bidra til at elever trekker seg vekk. Spørsmålet må reises av og i alle subkulturer hvor det er distinkte kjønnsforskjeller på suksessraten i utdanningssystemet. All forkunnskapen som skal være på plass til skolestart i første klasse, kan ikke underkommuniseres. Alle barn skal sikres en sterk læringsplattform, ha lært å sitte stille, konsentrere seg, utvikle finmotorikken og oppøve den sosiale intelligensen.

Erfaringer med likestillingsarbeid i Urtehagen Barnehager i perioden 2012–2014 mellom undertegnede jurist og pedagoger og assistenter i fem barnehager har gitt innsikt i hvordan en rettslig standard som «likestilling» må konkretiseres og forankres lokalt for å gi rettsregelen konkret innhold og resultat i praksis. Innledningsvis var det nødvendig å få oppklart hva som legges i ordet «likestilling» og i formuleringen «lik rett til utdanning – fullt pedagogisk utbytte uavhengig av kjønn». Likestilling handler ikke om å ta oppvasken annenhver gang, men om like muligheter til å lykkes i samfunnet nettopp fordi alle får lik mulighet til å lykkes i utdanningssystemet. På foreldremøter viste det seg at alle foreldre er for likestilling når det handler om lik rett til utdanning. Utfordringen for alle er «å holde opp speilet». Se oss selv og se hvor vi ubevisst forskjellsbehandler: fordi det bare er sånn vi alltid har gjort tingene. Noen eksempler: Når guttene av sine mødre blir sendt ut for å rase fra seg «fordi gutter har så mye energi», mens jentene må være snille og rydde før de får gå ut, så er det guttene som går glipp av kompetanse som disiplin, å følge beskjeder og å samarbeide.

Tilsvarende hvis dette blir et mønster i skole eller barnehage, at de bråkete guttene slippes ut i fri lek, mens de modne (jentene) får gjøre førskoleoppgaver. Da er det guttene som går glipp av opplæring i konsentrasjon og læringssituasjonen. Det er en forutsetning for å lykkes med likestillingsarbeid at de ansatte vet når en handling kan være direkte eller indirekte diskriminerende på grunn av kjønn.

Likestilling betyr at bredden av valgmuligheter er stor for både kvinner og menn. En felles forståelse av arbeidsoppgaver i yrkesliv og privatliv har over tid gitt endrede arbeidsfordelinger i familiens omsorgsarbeid. Samtidig har andelen deltidsarbeid blant sysselsatte kvinner vært konstant siden 1980-tallet (Aune 2013). Det ser ennå ikke ut til at konsekvensen av den nye folketrygdordningen hvor full opptjening av pensjon forutsetter 40 års arbeidsinnsats, har blitt forstått til fulle. Nye endringer som også vil påvirke oppfatninger av kjønnsrollemønstre, er innføringen av lik verneplikt for kvinner og menn, som forventes vedtatt av Stortinget i 2014 med ikrafttredelse fra 2015. Det betyr at jenter og gutter ikke har den forskjellen å vise til for fremtiden. Jenter i forsvaret vil være normalt, ikke et mindretall.

En rettslig standard

3. Likestilling er en rettslig standard som skal g jennomføres i praksis av ikke-jurister

Begrepet «en rettslig standard» angir at det handler om en standard hvis innhold har en rettslig kjerne av sannhet, men hvor det konkrete innholdet av standarden vil kunne endre seg i takt med endret kunnskap og innsikt. I tillegg kommer det kompliserende element inn – og som gjelder til felles for en rekke standarder – at standardene skal tolkes og anvendes av ikke-jurister. Ikke-jurister vil fortolke standarden intuitivt etter sitt faglige profesjonelle skjønn, men som ikke automatisk av seg selv vil sammenfalle med standardens rettslige kjerne.

Dette betyr at det er sektoransvarlig (kunnskapsminister, departement og direktorat) sammen med skoleeier som har ansvar for å sørge for skolering av de ansatte om hva som kreves for å oppfylle den rettslige plikten til lik rett til utdanning uavhengig av kjønn. På den annen side er det profesjonelle skjønnet til lærerne nødvendig for å kunne se hvordan likebehandlingsprinsippet kan gjennomføres i de ulike fags pedagogiske utfordringer. Dette er en kompleks utfordring som stiller krav til skolering om likestillingsjuss til forvaltning, skoleeiere og pedagoger og administrativt ansatte. Skolering må skje ved kursing, utarbeidelse av veiledere, eksempelcaser og ikke minst utvikling av lærebøker og undervisningsmateriell for lærerog barnehagelærerutdanningen. Rettslige standarder er ikke selvforklarende etter sin formulering i lovteksten med hensyn til konkret innhold og minimumskrav. Det er derfor behov for veiledere og eksempler som ikke-juristene kan bruke som utgangspunkt for tilpasninger lokalt
.
Parallelt med utvikling av kunnskapsplattformen i sektoren og presisering av krav, må tilsynsmyndigheter utvikle sitt veilederog kontrollarbeid. Ansvaret for å kontrollere at forpliktelsene etter lovene: likestillingsloven, opplæringsloven og barnehageloven, er presisert i lovene selv i tillegg til ansvarsregler i kommuneloven.

Erfaringer fra likestillingsarbeid i arbeidslivet tilsier at manglende overholdelse av regelverket må sanksjoneres. Til syvende og sist handler det om barns rettssikkerhet med hensyn til utdanning og plattform for livslang læring.

Likestilling – noe mer enn din private oppfatning

Erfaringer fra likestillingsarbeid i barnehager viser at det er behov for kunnskap om likestillingsreglene både blant lærere og foreldre. Retten til likestilling uavhengig av kjønn er en klar rettsregel med et forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av kjønn. Å fastholde praksis og tradisjoner i undervisningen som systematisk resulterer i at det ene kjønn kommer dårligere ut enn det annet (resultater som blant annet kan leses av statistikk mange år senere), er en lovstridig handling. For skoleeiere og barnehageeiere er det en reell risiko for at den eller de som blir diskriminert, kan gå til domstolene og kreve erstatning for sitt økonomiske tap som følge av mangelfull utdanning. Lik rett til utdanning uavhengig av kjønn er altså noe mer enn privatpersoners meninger om hva likestilling er eller «hvor langt likestilling skal gå».

 

Forfatteravatar

Helga Aune

Helga Aune arbeidet frem til 1. juni 2014 som postdoktor i utdanningsrett ved Juridisk fakultet, UiO. Hun er fra høsten 2014 direktør/advokat i Advokatfirmaet Pricewaterhouse Coopers AS.

Litteraturhenvisninger

Aune, H. (2012): Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning og stereotype kjønnsroller. Et helhetlig perspektiv: utdanning, arbeid, demokrati og likebehandling. I: H. Jakhelln og T. Welstad (red.), Utdanningsrettslige emner, Cappelen Damm forlag.

Aune, H. (2013). Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag, Cappelen Damm akademisk.

Mastekaasa, A. og Birkelund, G.E. (red.) (2009) Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv, Abstrakt forlag.

Foreslåtte artikler