Mangler kunnskap om minoriteter

- Det finnes klare kunnskapshull om samer og nasjonale minoriteter i lærerutdanningen og i lærebøker i skolen, sier redaktører for ny bok.

 

F.v: Bente Aamotsbakken og Norunn Askeland. Foto: HSNHSN-professorene Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken sier at samer og i særlig grad de nasjonale minoritetene ser ut til å være uteglemt fra pensum i lærerutdanningene. I tillegg finnes det lite kunnskap i skolens lærebøker om våre fem nasjonale minoriteter.

De mener også at det er stort behov for mer kunnskap om levesett, språk og kultur om folk som tilhører de nasjonale minoritetene og om vårt urfolk, samene.

- Vi retter oss med denne boken særlig mot studenter og lærere i lærerutdanningene, fordi vi mener at det er her kunnskapen behøves mest. Derfra kan den spres ut i skoler og utdanningsinstitusjoner, og slik tette hull og fjerne mangler, sier Askeland og Aamotsbakken, som er redaktører for boken "Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter."

Klokt å starte med lærerutdanningene

De mener det trengs mye kunnskap i resten av samfunnet også, og ikke minst i media, men at det likevel er klokt å starte med lærerutdanningene.

- Fordi alle nordmenn og svensker og øvrige folk i Norden har et nært forhold til skolen og andre utdanningsinstitusjoner. Det er skoleplikt i de nordiske landene, og derfor finnes det et allment læringspotensial for å tilegne seg kunnskaper om urfolk og nasjonale minoriteter nettopp der.

- Hvilke minoriteter snakker vi om?

- Nasjonale grenser i Norden omfatter flere folkegrupper enn majoritetsbefolkningen. Minoriteter setter farge på majoritetssamfunnet og preger det. Ofte er det etniske minoriteter som har innvandret etter siste krig, som vi tenker på når vi hører om minoritetskulturer. Det som ofte ikke blir et tema, er de nasjonale minoritetene som har bodd i landene gjennom flere generasjoner og har en århundrelang historie med seg, sier Askeland og Aamotsbakken. Det gjelder jøder, kvener, skogfinner, rom og romani (tatere).

Stereotypier og avstand

Folk uten land - bokomslagDe forteller om rapporter fra Følgegruppa for lærerutdanningene, som peker på at selv om samer og samisk kultur er hyppig nevnt i plandokumenter, så er det lite undervisning knyttet til temaet.

- Tematiseringen i lærerutdanningen er derfor trolig marginal. Lærebøkene i skolen har kommet seg med hensyn til representasjon av samisk kultur, kanskje på grunn av gjentatte påpekninger fra forskere. Men fremdeles preges fremstillingene av urfolk og minoriteter av stereotypier og betraktning på avstand. Dette gjelder ikke minst i bildematerialet i lærebøkene og i de tekstene som kanskje brukes mest i skolen, nemlig tekstene på Wikipedia og i leksika.

Spiller på lag med fordommer

En av artiklene i boken er en historisk studie av framstilling av romanifolket i leksikontekster. Studien viser at disse tekstene forandrer seg gjennom tidene, at de spiller på lag med fordommer i tiden, og at leksikontekster ikke er verdinøytrale, slik vi kanskje antar at de er.

Lærerutdanningene må ta grep

- En ting er mangel på kunnskap om samer. Det samme ser ut til å gjelde enda sterkere for de nasjonale minoritetene. Det kan blant annet bekreftes ved søk på internett. Et søk på ordet «romani» og «romanifolk» gir ikke treff i LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet).

Romfolket som minoritet har vært i landet i generasjoner, mens en ny type minoriteter av samme folk har kommet de senere årene på grunn av arbeidsløshet i Romania.

- Lærerstudentene får ikke nok kunnskap om disse gruppene. Ansvaret for dette må plasseres flere steder, men de som umiddelbart kan gjøre noe med dette, er fagansvarlige i lærerutdanningen. Med denne boken på pensumlistene får de hjelp til dette i flere fag, sier Askeland og Aamotsbakken.

Snakker om tiggerne - ikke med dem 

Aslaug Veum -  Foto: HSNFørsteamanuensis ved HSN Aslaug Veum skriver om hvordan tilreisende rom ble fremstilt norske aviser. Hun har sett på et utvalg avisoppslag i Dagbladet og VG i årene 2012 - 2013.

- Det å undersøke hvordan minoritetsgrupper blir fremstilt i aviser er interessant, fordi omtale i media spiller en svært sentral rolle når det gjelde å forme holdninger og skape offentlig debatt. Internasjonal forsking viser nokså entydig at minoritetsgrupper generelt blir fremstilt på stereotypiske og mer eller mindre negative måter i media og offentlige debatter, sier Veum.

Hun analyserte den språklige og visuelle fremstillingen i 19 nyhetsartikler i VG og Dagbladet.

Analysen av verbalspråket viste at i de fleste avisartiklene var det stemmene til autoritetspersoner som politi, advokater og politikere som ble løftet frem i overskriftene, mens de menneskene som ble omtalt som ‘rom’ eller ‘sigøynere’ sjelden fikk komme til orde i avistekstene.

Veum fant også at de menneskene som artiklene handlet om, som regel ble omtalt som kollektive grupper (‘sigøynere’, ‘romfolk’, ‘romfolket i Norge’, ‘rom-tiggerne’).

- Jeg fant få tilfeller der omtalte personer ble individualisert med navn.

I den visuelle analysen av hovedbildet i avisartiklene var det et interessant funn at bare halvparten av artiklene inneholdt bilde av de menneskene som ble omtalt som sigøynere eller rom.

- I stedet var det ofte de autoritetspersonene som ble referert, som også fikk bildet sitt på trykk i avisen. Studien viser dermed at det verken i tekst eller bilder blir skapt noen direkte relasjon mellom de omtalte personene og leserne. I avisartiklene fremstår tilreisende rom i stor grad som mennesker som hverken får ansikt eller stemme.

Tekst: Jan-Henrik Kulberg

Foreslåtte artikler