Blogg

Matematikkferdigheter, et oversett forskningsfelt: Kan tidlig intervensjon forebygge matematikkvansker?

I motsetning til forskning på leseferdigheter, har forskningsaktiviteten både internasjonalt og i Norge vært langt lavere når det gjelder matematikkferdigheter.

Etter at Norges ledende forsker innenfor matematikkvansker, Prof Snorre Ostad, gikk av med pensjon for snart 10 år siden, har det ikke vært fast ansatte på dette viktige fagområdet hos oss på Institutt for Spesialpedagogikk. Matematikkvansker er relativt vanlig; en stor undersøkelse av Barbesi og kolleger viser at avhengig av hvordan det detfineres, er det mellom 5.9% til 13.9% som har matematikkvansker. Siden vansker med matematikk har store konsekvenser for den enkeltes muligheter til å realisere sitt potensial i utdanning og arbeidsliv, er det svært viktig å få kunnskap om hvordan slike vansker kan avhjelpes og forebygges.

På institutt for spesialpedagogikk er det derfor vært prioritert å bygge opp et miljø som kan forske på høyt internasjonalt nivå på matematikkferdigher og vansker. Instituttet har nå tilsatt en professor 2 på dette, Pirjo Aunio, og en førsteamanuensis, Riika Mononen. I tillegg er det nå utlyst en ny professor/førsteamanuensisstilling.

Sammen med disse to dyktige forskerne og stipendiat Anita Lopez-Pedersen er jeg nå i gang med en undersøkelse som skal se på hvorvidt en tidlig intervensjon som skal undersøke om en tidlig intervensjon for barn som strever med tallforståelse kan forebygge matematikkvansker.

I motsetning til forskning på leseferdigheter, har forskningsaktiviteten både internasjonalt og i Norge vært langt lavere når det gjelder matematikkferdigheter. Årsaken til dette kan være sammensatte, men det virker på meg som om det er vanskelig å få finansiering til å forske på utviklingen av matematikkferdigheter og matematikkvansker. En rask opptelling viser at vi sammen med internasjonale partnere de siste årene har sendt 8 søknader til forskningsrådet og ERC (EU) om midler for å undersøke hvordan matematikkferdigheter utvikler seg og hvordan vi kan forebygge dette.

Til tross for gode vurderinger har alle 8 søknadene fått avslag. Det kan selvsagt være sammensatte årsaker til dette, men det virker for meg som om det er enklere å få midler til å forske innenfor for eksempel lesing, språk og social-emosjonell utvikling enn for matematikk. Disse førstnevnte områdene har flere aktive forskere, og det kan derfor være lettere at dette blir prioritert heller enn nyere områder som har få «talspersoner». Siden vi synes dette området er utrolig viktig, har vi nå samlet midler fra litt ulike hold, og er i ferd med å starte undersøkelsen jeg skal fortelle om her på sparebluss.

Internasjonalt er det gjort mange velkontrollerte undersøkelser av som har sett på hvordan endringer i pensum, bruk av pc i undervisningen og opplæringstiltak for lærere på virker elevenes matematikkferdigheter. Over 100 slike undersøkelser gjort i grunnskolen ble oppsummert av Slavin og Lake. Resultatene viste at hverken endringer i pensum eller bruk av dataprogrammer hadde særlig effekt, mens opplæringstiltak for lærere hadde en effekt som var av betydning (d = 0.18, altså 1/5 standardavvikshenhet).

Tiltakene ovenfor var gjort på hele klasser. Dersom vi ser på tiltak hvor man har forsøkt å gi målrettet intervensjon til barn som strever med matematikk og har dårlig tallforståelse, er resultatene mye mer oppløftende. Slike undersøkelser er oppsummert av Gersten og kolleger i 2009 og publisert i prestisjetidsskriftet «Review of Educational Research». Resultatene viste at god effekt av tiltak som inneholdt direkte undervisning i mindre grupper på spesielle matematikkferdigheter (for eksempel tallforståelse, eller regnearter). Man fant også svært gode effekter av undervisning i generelle strategier for å løse et matematisk problem, å lære barn å bruke verbalisering under problemløsning samt å bruke sekvenser med ulike eksempler. Når det gjelder bruk av visuelle representasjoner og konkreter var effektene moderate. Resultatene som ble oppsummert her var svært lovende og effektene var store, selv når undersøkelsene var velkontrollerte (altså randomiserte kontrollerte undersøkelser og gode kvasi eksperimenter- se egen bloggpost om dette her).

Basert på dette ønsker vi å teste ut om resultatene fra de primært amerikanske/britiske undersøkelsene beskrevet ovenfor kan overføres til norske skoler og elever. Vi ønsker også å se nærmere på langtidseffekter, noe som i liten grad har vært gjort i tidligere undersøkelser.

I undersøkelsen vi skal gjøre, skal tallforståelse hos alle barn på første trinn undersøkes med et enkelt kartleggingsverktøy som vi i disse dager piloterer og har tilpasset til norsk fra finsk. Deretter skal de 30% som strever med tallforståelse deles inn i to grupper, en tiltaksgruppe og en sammenligningsgruppe. Tiltaksgruppen vil få en intervensjon over som skal være tre ganger i uken, 2 x 30 minutter i gruppe og 10 minutter individuelt hver uke. Deretter vil de få en oppfrisking en gang i uken i 6 uker. Barnas tallforståelse og matematikkferdigheter skal undersøkes før tiltaket, under tiltaket, umiddelbart etter tiltaket og etter at tiltaket er avsluttet. Tiltakspakken vi skal bruke er basert på et opplegg som er utprøvd i Finland som vi skal tilpasse, utvide og omarbeide til norske forhold. Sammenligningsgruppen skal følge vanlig praksis for elever med svak tallforståelse og matematikkferdigheter i kommunen.

Vi gleder oss stort til å gjennomføre denne viktige undersøkelsen, fordi vi tror at den kan bidra med viktig kunnskap om forebygging av matematikkvansker. Mye er som nevnt ugjort innenfor matematikkfeltet både i Norge og internasjonalt og jeg håper at vi i årene fremover vil se flere undersøkelser av ulike typer: Genetiske studier og nevrologiske undersøkelser (fMRI, VEP) vil kunne gi oss mer kunnskap om nevrologisk basis for utviklingen av matematikkferdigheter og vansker. Pedagogisk-psykologiske undersøkelser vil kunne gi kunnskap om hvordan det nevrologiske grunnlaget påvirker barnas utvikling av tallforståelse og matematikk og hvordan vansker kan forebygges og avhjelpes med tiltak.

For mer om effect av pedagogiske tiltak for barn med matematikkvansker, se også :

Hulme, C. & Melby-Lervåg, M. (2015). Effects from Interventions for Psychological Learning and Behavioural Disorders in Children. In 6th edition of Rutter’s Child and Adolescent Psychiatry. Eds. A. Thapar, D.S. Pine et al. PP. 533-545. UK: Wiley Blackwell.

Forfatterbilde

Monica Melby-Lervåg

Monica Melby-Lervåg er professor på Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun forsker på språk, læring og leseutvikling, og har arbeidet mye med meta-analyser.

Foreslåtte artikler