Barn må smake på en matvare minst ti ganger før man kan si at man liker det eller ikke. Kresenhet er arvelig, sier professor ved NTNU. Her får du ni gode råd for å forstå og hjelpe barn som er kresne i matveien.

Artikkelen er hentet fra Gemini.no. Tekst: Anne Sliper Midling

Ikke gulrot, ikke broccoli, ikke blomkål og i hvert fall ikke fisk. Æsj! Sitter minstemann og pirker i den nydelige maten du nettopp har laget, og ikke liker verken ditt eller datt?

Høres det kjent ut? Er det frustrerende?

Slapp av. Du er ikke alene om å ha barn som er kresne i matveien.

Ny studie fra NTNU viser at en av fire barnehagebarn er så sære i matveien at de defineres som kresne av forskerne. Det skal faktisk litt til for å bli definert som kresen. Noen vokser det av seg, andre utvikler det etter hvert, og for noen barn blir det en hemsko som begrenser barnet i å dra på besøk til venner eller i en bursdag.

Årsaken er enkel: Tenk å måtte spise noe man ikke liker?! Skrekk og gru. Da er det tryggere å være hjemme.

Her får du ni gode råd om hva du kan gjøre med det

Rådene er gitt av Silje Steinsbekk, professor i psykologi ved NTNU. Hun forsker på barns spisevaner og står bak en studie om kresenhet som nylig ble publisert i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity.

Studien er basert på prosjektet Tidlig trygg i Trondheim hvor forskerne har fulgt nesten tusen barn og deres foreldre i ti år fra barna var fire år gamle. Ved hjelp av intervju, spørreskjema og observasjoner har de samlet informasjon som brukes til å undersøke hva som fremmer god utvikling hos barn og unge.

Det aller viktigste først:

1. Barn skal aldri tvinges til å spise, men sterk oppfordring om å smake må ofte til.

– Det er lov å spytte ut og det er lov å bli sint eller lei seg, men man må smake.

2. Barn må smake på den samme matretten minst ti til femten ganger før det er mulig å si om man liker det eller ikke.

– Studier viser at smaking må til – ti til femten ganger før man kan si om man liker noe eller ikke. En gang holder ikke. Jo eldre barnet blir dess flere ganger må det gjentas. Det lønner seg med andre ord å få barnet til å smake mange ganger på mye forskjellig mat helt fra det er liten. Eksponering virker.

3. Kresenhet er arvelig.

– Gjennom tvillingstudier har forskere funnet ut at opp mot 70 prosent av kresenheten kan forklares med gener. Foreldre som er eller har vært kresne, har mye større sannsynlighet for å få kresne barn.

Foreldre skal likevel forsøke å hjelpe barnet til å like et større utvalg av mat, men det er viktig å akseptere at barn er forskjellige også når det kommer til kresenhet. Slik er det også med fedme hos barn. Noen er mer sårbar for å utvikle fedme, men da er det desto viktigere at barnet utvikler gode spise- og aktivitetsvaner.

4. Ja, foreldre kan påvirke kresenhet.

– Oppmerksomme og empatiske foreldre er gode foreldre. Det handler om å være sensitive på barnets signaler og behov, og reagere godt på signalene som gis. Vi fant at barn som har sensitive foreldre hadde økt risiko for mer kresenhet over tid. Vi vet ikke hvorfor det er slik. Det kan hende at disse foreldrene har vanskeligere for å stå i barnets ubehag ved eksponering, og dermed i mindre grad eksponerer barna for mat de sier de ikke liker.

Det er samtidig viktig å understreke at vi ikke observerte måltidsituasjoner direkte, men vurderte foreldres sensitivitet basert på samspill i en lekesituasjon. Fremtidig forskning bør derfor undersøke om sensitive foreldre også er mer sensitive i måltidsituasjoner, og i mindre grad eksponerer barna sine for mat som er ny for barnet eller som det ikke liker.

Barn trenger både kjærlighet og korreksjon. En autoritativ foreldrestil er det som best fremmer en god utvikling hos barn. Det vil si mye varme, men også struktur og tydelige grenser. Vi fant at barna hadde mindre risiko for økt kresenhet over tid hvis foreldrene var gode til å skape rammer eller struktur. Vi vet ikke hva dette skyldes, men det kan være at disse foreldrene er mer systematiske i å eksponere barnet sitt for ny mat og mat det ikke liker, og dermed lykkes med å redusere kresenhet. Det håper vi fremtidige studier vil undersøke.

5. Joda, noen vokser det av seg

– Studien viser at en av fire barn er kresen når de er fire år gamle. Når barna er seks år gamle er også en av fire kresne. Halvparten av de som hadde kresenhet da de var fire er ikke lenger kresne når de er seks , mens andre utvikler kresenhet først når de er seks år gamle.

Det er mange tilstander i barneårene som kommer og går, og vi skal ikke sykeliggjøre det som går over. Kresenhet er jevnt over synkende med økende alder, men hos noen fører kresenheten til nedsatt livsutfoldelse fordi man for eksempel ikke vil besøke venner eller delta i sosiale sammenhenger hvor mat kan bli et problem. Da kan det være lurt å gjøre noe.

6. Lek med maten, skap nysgjerrighet!

– Ingen vinner hvis man lar mat og måltider bli en kamparena. Vær leken, nysgjerrig og involverende! Hvis man lar barnet kutte salaten, eller smake på maten underveis, er det lettere å få til et positivt forhold til mat. Mange foreldre blir rimelig nok veldig fortvilt hvis man har barn som spiser tre matvarer. Det er kjempekrevende, men ikke gi opp. Sett heller rammene for hva middagen skal inneholde, og la barnet velge innenfor dette.

Det kan også være lurt å gi belønning for å smake. Det bør ikke være mat eller godteri, men en sykkeltur, et Donald-blad eller noe annet barnet har lyst til å gjøre. Det går også an å lage et belønningsskjema. Da kan barnet sette et kryss for hver gang det for eksempel har smakt på en gulrot. Fem til syv kryss kan gi en belønning.

7. Følsomme barn mer utsatt

– Barna som er generelt mer sensitive for smak, lukt, berøring viser seg også å ha økt risiko for mer kresenhet over tid. Barnets temperament hadde ingen betydning for kresenhet i vår studie.

8. Utnytt at barnet sulten

– Både barn og voksne som er sultne kan være mer åpen for mat som man ellers ikke er så glad i. Gi barnet en blomkålbit, en gulrot eller en tomat mens dere venter på middagen.

9. Vær raus med deg selv og barnet

– Foreldre kan få en opplevelse av å mislykkes når man har barn som er kresen.
Vær raus med hva som er normalt, og husk at hos mange går det over. Overordnet er jeg opptatt av å ha en praktisk holdning til mat og måltid. Det skal først og fremst være trivsel og samvær. Det er mye viktigere at foreldre er oppmerksomme på samspillet og stemningen, enn akkurat hvor mange grønnsaker barnet skal spise. Det blir lett negative sirkler med foreldre som klager på barnet fordi det er så kresent, og dermed bare forsterker kresenheten.

Hvis man har en travel hverdag så kan man heller bruke lørdagen til å utforske og smake litt. Det er greit i perioder å ikke ha tid og overskudd til å gjøre det man vet fungerer best. Godt nok duger, sier Steinsbekk.

Kilde: Child and parent predictors of picky eating from preschool to school age.

Hør gjerne podcasten: