PISA og TIMSS – hva er forskjellen?

Hvor vanskelige er oppgavene i PISA og TIMSS?

I både PISA og TIMSS er det oppgaver på alle nivåer, fra oppgaver som er enkle å løse til oppgaver som er vanskelige. Vanskegradene er tilpasset det man kan forvente av aldersgruppen. Oppgavene gir til sammen detaljert informasjon om elevenes kompetanser.

Hva betyr resultatskalaen?

I utgangspunktet er det ikke interessant å se på et lands plassering på resultatskalaen. Om man for eksempel ser på resultatene for OECD-landene i matematikk i PISA 2012, altså forrige gangen PISA ble gjennomført, var Norge nummer 22. Men måleusikkerheten må med i en slik vurdering, og dermed kan man kun si at Norge presterte et sted mellom nummer 18. og 27. Vi kan altså ikke med sikkerhet si at de norske elevene presterte bedre eller dårligere enn landene som ligger like over eller under dem på listen over land.

I PISA og på ungdomstrinnet i TIMSS kan man som et litt røft estimat si at 20 til 30 poeng tilsvarer ett skoleår forskjell i prestasjoner, mens på barnetrinnet i TIMSS tilsvarer omtrent 50 poeng et skoleårs forskjell i prestasjoner.

Sammenlikning med Norden og over tid er mest interessant

Selv om det deltar mange land i begge undersøkelsene, er det i de nasjonale rapportene blitt lagt mest vekt på å sammenlikne over tid samt å sammenlikne Norge med de andre nordiske landene, fordi disse skolesystemene har mye til felles.

Fordi man beholder en del av de samme oppgavene og spørsmålene i spørreskjemaene fra gang til gang, gir også undersøkelsene informasjon om endringer over tid. Dette gjør at vi kan sammenlikne prestasjoner, holdninger, skolemiljø og andre faktorer over tid.

Representative utvalg som gir nyttig informasjon

PISA gjennomføres hvert 3. år og TIMSS hvert 4. år, og 8–9 prosent av elevene på hvert trinn deltar. En så liten andel betyr at de fleste norske elever aldri deltar i undersøkelsene. Likevel er dette et representativt utvalg som gir grunnlag for å si noe om alle norske elever på de aktuelle trinnene.

TIMSS og PISA skiller seg med andre ord fra nasjonale prøver, der resultatene også offentliggjøres i disse dager. Nasjonale prøver blir gjennomført hvert år på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn i regning og lesing, og på 5. og 8. trinn i engelsk. Alle elever på disse trinnene deltar. Nasjonale prøver er utviklet for å kunne gi informasjon om enkeltelevers ferdigheter. TIMSS og PISA brukes ikke til å gi tilbakemeldinger til enkeltelever, men kan si noe samlet om norske elevers kompetanser i fagene som undersøkes.

Selv om ikke TIMSS og PISA kan brukes for å gi tilbakemeldinger til enkeltelever, kan resultatene fra begge undersøkelsene bidra med nyttig informasjon til lærere, skoleledere og politikere. Informasjon om elevenes faglige styrker og svakheter, og hvilke aspekter ved undervisning, holdninger og skolemiljø som har positiv sammenheng med elevenes læringsutbytte vil kunne danne et godt utgangspunkt for diskusjoner om utdanning og skole.